Today, the larger cities in Norway are linked with railways, but the rail transport system is in need of an upgrade in order to compete with other means of transport. Long journey times associated with the Norwegian railway is one of the main factors contributing to that most people prefer travelling by air when travelling longer distances. Thus, a great potential exists for high-speed railway lines between the major cities of Southern Norway, which will reduce journey times significantly.On February 19, 2010, in a mandate from the Ministry of Transport and Communications, the Norwegian National Rail Administration was asked to study the possibilities of constructing high-speed railway lines in Southern Norway. One of the assessment's main conclusion is that development costs for the alternative routes are substantial and vary considerably depending on the proportion of tunnels on the respective lines. This is especially relevant for the link between Oslo and Bergen which will have to cross large mountainous areas. With strict requirements regarding inclination and stiffness of alignment, there will be numerous long ($>$ 5 km) to very long ($>$10 km) and partly deep tunnels along this particular route.In addition to large investment cost, challenges related to long and deep tunnels are considerable. Important aspects which needs to be considered are related to construction works, geology, environment and operation. Geology plays an important role since adverse and especially unforseen geological conditions may influence construction time and costs. In Southern Norway, the rock mass mainly consists of crystalline basement rocks of good quality. However, rock mass in faults and weakness zones found within the basement rocks have reduced quality. Cambro-Silurian sedimentary rocks also exist, which generally have lower strength and higher deformability than the basement rocks.This thesis focuses on one long tunnel proposed for the high-speed railway link between Oslo and Bergen. The tunnel will be about 40 km long, has a maximum overburden of 900 m and crosses under the Hardangerj{o}kulen glacier. The thesis evaluates engineering geological conditions of the tunnel and the most crucial aspects of tunnel stability problems are covered. Theoretical aspects of main factors influencing on tunnel stability are evaluated, including water inflow, potential swelling, faults and weakness zones and stress induced problems. Water inflow, tunnel squeezing and spalling are analysed and predicted by analytical and empirical approaches. Numerical modelling is used for analysing brittle failure in the rock mass. Special challenges related to long and deep tunnels are also emphasized. Based on findings in the stability assessment, construction costs and construction time for the tunnel are estimated. This includes estimates for both conventional and TBM tunnelling methods.It is concluded that the tunnel will face different geological challenges such as 1) spalling in massive brittle basement rocks, 2) tunnel squeezing in weak phyllite and 3) considerable water inflow under high pressure in fractured rock and weakness zones, which most likely will influence on the stability during tunnel excavation. Using conventional excavation methods, estimated construction time for one tunnel tube is 9.5 years. On the other hand, using TBM, estimated construction time is 4.9 years. Total costs for both main tunnel tubes are estimated to be 9.9 and 10.7 billion NOK for conventional and TBM excavation methods, respectively.

Rogfast er ein planlagt 26 km undersjøisk to løps T12,5 tunnel som skal kryssa Boknafjordenmellom Randaberg og Bokn. Djupaste punkt er på 390 meter under havet og skal i tillegg haeit toplans kryss med ein T10,5 enkel 4 km tunnel til Kvitsøy. Det siste året er det gjort eindel undersøkingar for armen opp til Kvitsøy. Desse undersøkingane er brukt som grunnlagfor denne oppgåva. Drivetekniske og bergmekaniske parametrar for bergartane som er funneunder kjerneboring er undersøkt. Det er også vurdert sikringsbehov for tunnelen etter StatensVegvesen sine sikringsklassar. Dette er gjort ut frå seismikk, flyfoto og numeriske analysar.Seismikken som er utført kring Kvitsøy, viser ein del svakhetssoner med i hovudsak strøkN-S. Det er oppdaga lågast seismisk hastighet i Kjørkjesundet. Dei borhola som er bora nordpå Krågøy viser høg Q-verdi (>10) for subvertikalt hol, 80 grader, medan 30 gradershol viserhøg Q-verdi dei øvste 150 metrane med dårlegare fjell under (Q-verdi<1). I desse borhola ogtidlegare utførte borhol er det utført vasstapsmålingar som visar tett materiale med lite vasstap.Samanliknar ein Lugeon-verdien med Q-verdien er det ein viss samanheng. Det subvertikaleborholet blei bora for spenningsmåling som er svært usikre grunna få målingar og lite eignamateriale for testing. Det blei funne spenning ved omlag 77 meter (v=2,9 MPa, h=0,4 MPa,H=1,7 MPa) og 202 meter (v=7-11 MPa, h=2-6 MPa, H=4-8 MPa med antakingar) djup.Utførte resistivitetsmålingar indikerer at fallet til svakhetsoner i området er steilt, eller svaktfall mot aust.Testing av bergmekaniske eigenskapar stadfestar tidlegare utførte målingar. Bergartane somer testa er grønnstein og svartskifer. Dei drivetekniske parametrane til svartskiferen indikerermiddels sprengbarhet (SPR), låg til høg borbarhet (DRI), låg til veldig låg borslitasje (BWI) ogmedium til høg levetid på TBM kuttarar (CLI). Testar på grønnsteinen indikerer god sprengbarhet,middels borbarhet, veldig låg borslitasje, og veldig høg til ekstremt høg CLI.Phase2 er brukt som modelleringsprogram i numerisk analyse. Inngangsparametra er valgtut frå dei bergmekaniske testane, spenningsmålingane, i tillegg til samanlikning med tidlegareutførte analysar. Det er modellert med grønnstein, tre kvalitetar på svartskifer i tillegg tilå sjå på kryssing av svakhetssoner. Analysen har i hovudsak lagt vekt på deformasjonar somer oppnådd med ulike sikringstypar. Grønnsteinen og beste kvaliteten på svartskiferen er dettilstrekkeleg å sikra med spredt bolting, sikringsklasse I. Svartskifer av middels kvalitet børsprøytebetong og systematisk bolting kombinerast (sikringsklasse III). Forbehandling av bergetvil vera ein fordel, men ikkje naudsynt ut i frå deformasjonar. Dårleg svartskifer og vedkryssing av svakhetssoner bør forbehandling av berget utførast. Dette kan gjerast som injeksjonog forbolting. Analysen viser at det bør leggast ein del arbeid ned i å få god injeksjonog forbetring av eigenskapane til berget. Tunnelen bør anten ha full utstøyping eller boltast imønster og brukast sprøytebetongbogar for knusingssona og dårleg svartskifer. Ein kan ogsåvurdera å støypa sålen, men då bør han krummast. Ved kryssing av svakhetssone er det endåviktigare å forbehandla berget. Dette for å avlasta sikringa og la fjellet ta opp meir krefter.Analyse av sikringsomfang for tunnelen viser at omlag 55 % av tunnellengda er forventaå koma i sikringsklasse I og II, medan omlag 10 % vil koma i sikringsklasse V og VI. Detbør fokuserast spesielt kring kryssing av fjordarmane på Kvitsøy, og kjerneboring på stuff børutførast for å vita om forbehandling av berget er naudsynt.

I Trondheim bygger Statens vegvesen ny del av E6 Trondheim – Stjørdal. NCC Construction anlegger en 300 m lang løsmassetunnel med 4 felt. Det er mange utfordringer i denne entreprisen. Grunnen består av kvikkleire der utgravingen er dypest, og et tett befolket nabolag bestående av verneverdige bygninger ligger helt inntil byggegropa. Med bakgrunn i dette er det i kontrakten satt strenge krav til innlekkasje i byggegrop og rystelser. Denne rapporten tar for seg den opprinnelig planlagte og den gjennomførte drivemetoden for forskjæringen og tunnelen. I innledende fase ble wiresaging lansert som metode for berguttaket. Uttaket er imidlertid gjennomført med sømboring. Med utgangspunkt i funksjonskravene i kontrakten for Dagsone vest ser det ut til at valget av sømboring har vært et fornuftig valg. Dette er fordi kravet om tett byggegrop veier tyngre enn kravet om begrensning av rystelser. Med bruk av sømboring kunne man bruke sømhullene til videre injisering der man opplevde innlekkasje. Og per i dag finnes det ingen direkte metode for å bruke et wiresaget sliss som utgangspunkt for injeksjon. Dersom kravet til reduserte rystelser hadde blitt vektlagt tyngst ville wiresaging vært en god metode. Men for å oppnå full rystelsesdempende effekt hadde man måttet sage konturen før sprengning ble utført. Dette hadde ført til forsinkelser fordi det hadde tatt lengre tid å skape adkomst til påhugget dersom man ikke kunne sprengt ut midtpartiet av byggegropa før sagingen var gjort. Dessuten måtte spuntfoten vært forankret før man kunne begynt å sage. Altså ville wiresaging skapt større avhengigheter enn man fikk ved bruk av sømboring. I tillegg til dette underbygges et valg om sømboring med at wiresaging berammes av en stor sikkerhetssone. I den trange byggegropa på Møllenberg hadde man raskt fått problemer med utførelsen av samtidige prosesser med et plasskrevende wiresagingsoppsett.Ut i fra geologiske forhold hadde wiresaging vært fullt gjennomførbart i Dagsone vest. Men hensyn til omgivelser, logistikk og plasshensyn gjør at sømboring er å foretrekke.

I Norge er vinterkulden et problem i forbindelse med tunneldrift. I løpet av vinteren utsettes tunneler for frost i varierende grad, og det kan oppstå problemene med isdannelser som utgjør en trussel for sikkerheten og fører til økt nedbrytning.Siden klimaet i Norge er svært varierende, er det derfor nyttig å sette en verdi på hvor stor frostpåkjenning som kan ventes ved tunneler i ulike områder. I dag benyttes frostmengde som et felles begrep for å beskrive frostpåskjenninger over hele landet. Begrepet tar hensyn til temperatur og tid ved å ta tidsintegralet av negativ temperatur gjennom hele vinteren. Etter erfaringer fra tidligere forsøk i Frostlaboratoriet er det satt spørsmålstegn ved hvor egnet frostmengdebegrepet er til å beskrive kuldepåkjenning. Denne oppgaven er en del av et videre arbeid for å lære mer om hvordan frosten utvikler seg fra tunnellufta og videre inn i berget.Resultatene etter flere forsøk i Frostlaboratoriet og feltmålinger i Melkøysundtunnelen viser at temperaturen i elementene fra tunnellufta og inn til det punktet i bergmassen som holder en konstant temperatur, er avhengig av den temperaturen som påføres fra tunnellufta. Temperaturutviklingen i elementene (luftrom, sprøytebetong og granitt) følger en utvikling hvor temperaturen synker brått før den flater ut mot en minimumstemperatur. Det ble funnet at ved gitte temperaturer i tunnelrommet flatet temperaturene i elementene ut mot den samme minimumstemperaturen hver gang. Resultatene viste også at temperaturutviklingen i elementene ikke påvirkes av hvor mange frostsykluser som påføres, utviklingen skjer likt hver gang. Tidsparameteren spiller derfor ingen rolle for hvordan utviklingen skjer.For å isolere berget mot kulden blir ulike vann og frostsikringskonsepter benyttet. Et av disse er WG Tunnelhvelv T100 levert av Giertsen Tunnel AS. Dette konseptet går ut på å isolere et luftrom utenpå tunnelkonturen, med en lufttett duk, slik at det skapes en termoseffekt. Etter brev fra Vegdirektoratet i 2005 ble konseptet nedjustert til å være godkjent for bruk ved F10=3.000 h⁰C, fra tidligere godkjenning på F10=10.000 h⁰C. Den ble dermed også karakterisert som en uisolert løsning, da en frostmengde på 3.000 h⁰C representerer en angitt grense for når det kreves tiltak for isolering.Resultatene fra flere forsøk med T100 i Frostlaboratoriet, samt feltmålinger ved Melkøysundtunnelen er det konkludert med at konseptet reduserer frostpåkjenningen på konturen. Størrelsen på frostdempningen avhenger av temperaturforløpet i tunnelen. Luftrommet bak T100 faller mot en stagnasjonstemperatur, som representerer laveste mulig verdi, som avhenger av temperaturen i Tunnelen. I tillegg til dempningseffekten forsinkes også frostutviklingen, på grunn av tregheten i temperaturendring. Slik at en skiftende temperatur i tunnelen, gjør at temperaturen i luftrommet ikke rekker å nå stagnasjon.

For å kunne planlegge og drive en vegtunnel, er det nødvendig med tilstrekkelig informasjon om grunnforholdene. Svakhetssoner er i denne sammenheng særlig viktig da uforutsette svakhetssoner kan gi store problemer under driving. Soner med svellende materiale kan dessuten over tid føre til utrasninger i tunnelen, med potensielt store konsekvenser. For å få et godt bilde av svakhetssoner i berggrunnen , benyttes blant annet refraksjonsseismikk og resistivitetsmålinger som forundersøkelser. Under driving benyttes laboratorieundersøkelser på sleppematerialer for å vurdere materialets svellende egenskaper. I oppgaven blir det gjort en sammenligning av prognosene fra forundersøkelsene med forhold møtt i tunnel ved de to vegtunnelene Eikremtunnelen og Knappetunnelen. Eikremtunnelen ligger i Møre og Romsdal og er ferdig drevet og satt i bruk. Knappetunnelen sør for Bergen er omtrent halvveis ferdig drevet. Grunnlaget for sammenligningen er i hovedsak rapporter fra forundersøkelsene og data samlet inn under driving ved de to vegtunnelene. I tillegg ble det gjennomført en befaring i Knappetunnelen i forbindelse med kryssing av en vanskelig svakhetssone.Egenskapene til metodene refraksjonsseismikk og resistivitetsmålinger vurderes i oppgaven fra denne sammenligningen, knyttet opp mot det teoretiske grunnlaget og erfaringer fra tidligere arbeid. Avvik mellom prognoser og erfaring blir diskutert og flere mulige årsaker til avvik presenteres. Selv om en del avvik skyldes stedsforhold, kan flere reduseres ved tilpasning av metodene.Funnene ligner erfaringene gjort ved tidligere tunnelprosjekter og viser at begge metodene bidrar til å avdekke svakhetssoner i grunnen. Refraksjonsseismikken viser seg i tillegg å kunne estimere bergmasseklasser ellers langs måleprofilet på en god måte, gjennom antatte korrelasjoner mellom seismisk hastighet og Q-verdi. Metodens manglende evne til å angi orientering av svakhetssoner har derimot vist seg å kunne gi store feiltolkninger. Resistivitetsmetoden har avdekt mange av de møtte svakhetssonene, men det behøves mer erfaring med bruk av metoden før den kan stå selvstendig i forundersøkelsene. Målingene har bl.a. vist varierende evne til å anslå fall og dybderekkevidde av svakhetssonene, som opprinnelig er et av hovedargumentene for bruk av metoden.Laboratoriedelen av oppgaven inkluderer i tillegg til en vurdering av det tilgjengelige grunnlagsmaterialet, testing av sleppemateriale med hensyn på svelleegenskaper i laboratoriet. Nytteverdien av metoden diskuteres med utgangspunkt i kravet gitt av Statens vegvesen til utstøpning for svelletrykk over 0,50 MPa. Funnene viser at metoden har potensiale for å bestemme sikringsomfang, men at logistikken rundt laboratorietestene er noe mangelfull. Dessuten viser funnene at det er problemer med prøvenes representativitet for forholdene i prøvesonen, og det anbefales derfor å ta flere materialprøver.

Med bakgrunn i nye regelverk vedrørende bygningers energieffektivitet, er denne oppgavens hensikt å beregne ulike mål for energiytelse for det miljøvennlige kontorbygget Miljøforsk¬nings¬senteret (MFS) på cirka 15.000 m2 (BTA) i Oslo.I bygget brukes grunnvann som energi¬reservoar for varmepumpe og naturlig kjøling, ventila¬sjon og lys er behovsstyrt, solavskjerm¬ingen er automatisk og solenergi skal utnyttes til for¬varming av tappevann i fremtiden. I tillegg er bygget energifleksibelt, med fjernvarme og oljekjel som spisslaster på varmesiden.I revidert TEK fremkommer et krav om at nye og rehabiliterte kontorbygg skal ha et årlig teoretisk ’netto energibehov’ på maksimalt 165 kWh/m2. Simuleringene i denne oppgaven, som er utført i programmet Energi i Bygninger 3.5, viser at MFS oppfyller dette kravet med klar margin, med sitt teoretiske behov på 145 ± 10 kWh/m2 per år. Det egendefinerte målet for årlig behov for ’levert (kjøpt) energi’ var på 120 kWh/m2 per år. Dette ble også overholdt i denne oppgavens simuleringer, med et beregnet behov på 100 ± 10 kWh/m2 per år. De årlige energikostnadene er sammenlignet med et tilsvarende (fiktivt) bygg med fjernvarme som eneste varmeforsyning og kjølemaskin som eneste kjøleforsyning. Disse ble cirka 20 prosent lavere for MFS, men med den relativt store merinvesteringen systemene i MFS krever, tyder nåverdibereg¬ning¬er på at prisnivået på energi i fremtiden må være høyt for at MFS sine løsninger skal være økonomisk lønnsomme.I henhold til nye CEN-standarder er også indikatorer for energiytelse (’levert energi’ vektet for primærenergi og CO2-utslipp) beregnet for MFS. Forslag til klassifisering i CEN-standardene er også fulgt, og MFS havnet i energiklasse B (på en skal fra A til G, der A er best), både når primærenergi og CO2-utslipp ble brukt som veieparametre. Sammenlignings¬bygget havnet i samme energiklasse, til tross for et betydelig høyere behov for ’levert energi’. Årsaken til dette er at sammenligningsbyggets teoretisk ’leverte energi’ består av en høy andel fjernvarme, og fjernvarme vektes mildere enn elektrisitet ved beregning av indikatorer for energiytelse. Energiytelsen til MFS konkluderes altså til å være god. Teoretiske energibehov, og dermed årlige energikostnader ble svært lave, men de tekniske løsningene er noe dyre.Største usikkerhet i beregningene finnes der anslag er gjort hvor erfaringsverdier ennå ikke er tilgjengelige. Dette grunnet byggets lave alder.

SammendragFor tørking av klippfisk, ble det i litteraturstudiet funnet at fiskens tørkehastighet påvirkes av temperatur, relativ luftfuktighet og lufthastighet. Dannelse av tørkeskorpe kommer som et resultat av at det fjernes vann fra fisken, og i mindre grad av hard tørking. Det er to hovedtyper av varmepumpetørker for klippfisk. Kontinuerlige, langsblåste tørker vil innstille seg til stabil drift, og har høy oppfukting av tørkeluft og god energiutnyttelse gjennom hele tørkeforløpet. I tverrblåste batchtørker vil oppfukting av tørkeluft og energiutnyttelse avta utover i tørkeforløpet, og de er derfor generelt mindre energieffektive enn førstnevnte type.På ei tverrblåst batchtørke ble det gjort målinger av det følgende:•Temperaturer og relativ luftfuktighet i tørkeluft. •Temperaturer på en fordamper og en kondensator i varmepumpeanlegget. •Elektrisk effekt tilført kompressorer og vifter.•Stigning i statisk trykk over sirkulasjonsvifter.Målingene på fordamper og kondensator ble brukt til å vurdere anleggets regulering. Fra målingene på fordamperen, ble det funnet en verdi for fordampningstemperatur. Sammen med effektmålinger og tidligere temperaturmålinger (fordypningsprosjekt), ble fordampningstemperaturen brukt til beregninger på varmepumpeanlegget. Det ble funnet lave virkningsgrader for kompressorer og motorer. I kombinasjon med målingene i tørkeluft, ble det gjort beregninger på fordamper og kondensator med Hxsim. Det ble funnet en verdi for kuldeytelse som sammen med målt elektrisk effekt til kompressorene, ga en lav verdi for kuldefaktor. Kondensatorytelsen var betydelig lavere enn kuldeytelsen, noe som kan forklares med at det er flere andre kilder til oppvarming i tørka.Lufthastighetsmålingene ble gjort på luft som strømmet ut fra vognene, da sirkulasjonsviftene og aggregatviftene blåste i samme retning. De viste ganske jevn hastighet for luft som strømmer ut fra brettene, og høye hastigheter over og under vognene. Lufthastighetsmålingene ble brukt til å beregne volumstrøm i tørketunnelen, som sammen med måling av stigning i statisk trykk, ble brukt til beregninger på sirkulasjonsviftene. Beregningene viste at viftene hadde lav virkningsgrad, og at effektforbruket ser ut til å kunne bli mye lavere med reduksjon av turtall.Det var store temperatursvingninger i kondensatorene i tørka, noe som også ga temperatursvingninger i tørkelufta. Beregningene på tørkeluft viste at oppfuktinga faller raskt til en lav verdi under tørkeforløpet. Spesielt tidlig i tørkeforløpet, ble det mye lavere oppfukting da sirkulasjonsviftene og aggregatviftene blåste mot hverandre, enn da de blåste i samme retning. Liten oppfukting gir stort energibehov til avfukting. Tørkas totale effektforbruk er tilnærmet konstant gjennom hele tørkeforløpet, og energiutnyttelsen blir derfor dårlig.For simulering av luftstrømning i tørketunnelen, ble det bygd opp flere todimensjonale modeller med programmet Comsol Multiphysics. Modellen av den eksisterende tunnelen viste de samme tendensene i strømningen som hastighetsmålingene, men andre verdier for hastighet og trykk enn det målingene skulle tilsi. Det ble også laget modeller for å se på virkningene av ulike typer stengsler og redusert lufthastighet.

I denne oppgaven er det sett på hybride prosedyrer og prosjektering av mekanisk balansert ventilasjon, samspillet mellom bygning og ventilasjonsløsning, samt tilstedeværelse og reguleringsfunksjonalitet for et behovsstyrt bygg. Til slutt er det gjort forenklede energisimuleringer for å finne potensialet ved konvertering fra ventilasjon med konstant luftmengde til behovsstyrt ventilasjon. Integrert planlegging synes å kunne påvirke energiforbruket til behovsstyrte ventilasjonsanlegg. Dette vil være viktig for behovsstyrte anlegg med stor grad av termisk kontroll. Potensialet ved behovsstyrt ventilasjon er avhengig av tilstedeværelsen og bruksmønsteret på bygget. Tilstedeværelse på et kontorbygg ble derfor analysert over en periode på cirka 45 dager. Tilstedeværelsesdata fra 86 cellekontor og 8 møterom ble logget sammen med ulike reguleringsparametere fra utvalgte rom. Gjennomsnittlig tilstedeværelse for rommene var rundt 70 % mellom klokken 09:00 og 16:00. Loggdataene viste at man kunne ha tilfeller med opptil 30 % tilstedeværelse klokken 20:00, men gjennomsnittlig tilstedeværelse på dette tidspunktet lå rett under 10 %. Som følge av høy tilstedeværelse på kvelden antas det at et sammenlignbart CAV-anlegg måtte hatt en driftstid fra 07:00 til 21:00. Forenklede simuleringer av et enkelt cellekontor med nevnt tilstedeværelsesprofil antydet at DCV-installasjon på cellekontor vil være lønnsomt, sammenlignet med et CAV-anlegg uten nattsenkning. Simuleringen antydet en besparelse på 30-50 % av viftebruken for cellekontor og 45 % besparelse av energiforbruk til lys. Programmet har imidlertid store begrensninger og vurderes som lite egnet til simulering av behovsstyrt ventilasjon.

Capture and storage from fossil fuel fired power plants is drawing increasing interest as a potential method for the control of greenhouse gas emissions. An optimization and technical parameter study for a CO2 capture process of the flue gas of a commercial gas power plant, based on absorption/desorption process with MEA solutions, using HYSYS with the Amine Property Package fluid package, has been performed. The optimization has aimed to reduce the energy requirement for solvent regeneration, by investigating the effects of circulation rate, cross-flow heat exchanger minimum approach, desorber operating pressure and the absorber diameter. In addition, an economic evaluation including investment cost has been performed for the first three parameters.Major energy savings can be realized by optimizing the desorber pressure and the solvent circulation rate. The circulation rate will have a clearly defined optimal point, while for the desorber pressure the temperature will be a limiting factor. A too high temperature may lead to amine degradation and corrosion problems. The cross-flow heat exchanger minimum temperature approach will not affect the energy consumption significantly. An optimum absorber column diameter was not found, but the column should be designed with a diameter large enough to prevent flooding through the column. A too large diameter will not favour the energy consumption very much, and other factors will be more decisive when the column diameter is chosen.

Vedlikehald av sjøkabelanlegg er eit tema som det er lite fokus på i mange nettselskap, og lite feil og statistikkar fører ofte til ein havaristyrt strategi. I denne oppgåva ser ein på korleis fleirmåls beslutningsanalyse og influensdiagram kan brukast til å vurdere tilstanden til sjøkabelanlegg. Dette for at ein på ein betre måte skal kunne sortere ut dei anlegga med dårligast tilstand. FMBA-verktøyet som er brukt er ein prototyp frå Sintef som er basert på MS Excel og dette har ikkje vore brukt på ei slik problemstilling før. Verktøyet har stort sett vore brukt på få prosjekt med mykje informasjon og tilhøyrande økonomiske analyser, mens det i dette tilfellet er brukt på mange anlegg utan økonomiske analyser. Dette har ført til nokre justeringar for at verktøyet skal fungere best mogeleg for dette formålet. For å gjennomføre ei slik analyse trengs mykje informasjon om anlegga, og ein del tid har gått med til å strukturere all informasjonen og presentere denne på ein god måte. Mesteparten av arbeidet som er gjort ligg i store tabellar, så det anbefalast å sjå godt på desse. For å gjennomføre ei kvalitativ vurdering må ein definere dei kvalitative faktorane som skal vurderast. I denne analysa er desse faktorane økonomi, leveringspåliteilgheit, personsikkerheit, ytre miljø, omdømme og teknisk tilstand. Desse faktorane er vekta opp i mot kvarandre ved hjelp av AHP-metoden for å bestemme fraksjonen av kor mykje dei ulike faktorane bidreg til det totale resultatet. Dei ulike faktorane vert og delt opp i ei gradering slik at ein ved vurdering av anlegga velger kor stort utslag på skalaen anlegget gir.Sjølv om mykje informasjon om anlegga er samla inn vart det vurdert til at datagrunnlaget var for tynt til å gjennomføre ei reell analyse. Vurderingane som er gjort på anlegga er difor fiktive, men graderinga er gjort på grunnlag av dei opplysningane som er kjent rundt anlegget.Ved å legge inn alle vurderingar i FMBA-verktøyet og modifisere resultatvisninga noko får ein fram ei god oversikt over korleis tilstanden til dei ulike anlegga er. Utifrå desse resultata kan ein for eksempel bestemme kva slags anlegg ein bør sette i gang forebyggande tiltak ved, eller bestemme inspeksjonsintervall for anlegga i ein vedlikehaldsplan. Influensdiagrammet som er laga i Netica er laga som et komplement til FMBA-verktøyet. I dette diagrammet kan ein legge inn vurderinga av eit anlegg for så å forandre på vurderinga og skaleringa av kriteria, og få ut den nye kvalitative verdien. På denne måten slepp ein å legge inn alle data på nytt i FMBA-verktøyet, men ser endringa i kvalitativ verdi umiddelbart. For å bli kjend med Netica-verktøyet vart det laga ein modell der delar av prosjektoppgåva frå hausten 2007 vart teke i bruk. Den tar for seg korleis KILE vert påvirka av ei eventuell fjerning av ein kabel i nettet, og ein har muligheit til å forandre på parameterar som last og lengde på utetid. Utifrå det som er erfart i denne oppgåva gir vurdering ved hjelp av FMBA-verktøy ei god framstilling av tilstanden til anlegga. Resultata kan brukast til å legge opp vedlikehaldsplanar, og vedlikehaldsstrategiar kan enkelt knyttast til analysen. Sidan mykje av denne analysa er basert på antakelsar er det usikkert kor god den er i realiteten, og derfor bør det gjennomførast fleire prosjekt med fokus på dette temaet. Eit steg vidare vil for eksempel vere å teste analysemetoden på eit utvalg av kablar der ein skaffar seg mykje informasjon om kablane og foretek både mekaniske og elektriske undersøkelsar. På denne måten kan ein få ei reell analyse som vil gi betre grunnlag for å vurdere om denne metoden gir eit godt bilde av virkeligheita.