Hvordan bli en god musikklærer? Hvilke forventninger og krav møter grunnskolens kommende musikklærere? Denne oppgaven belyser sider ved den musikkfaglige diskurs hvor forventninger og krav til musikklæreren presenteres. Dette blir hovedsakelig gjort gjennom å trekke frem teoriene til tre musikkpedagogiske grunnlagstenkere, drøfte to offentlige dokument, og presentere en kasusstudie som ble gjennomført i musikktimene ved en norsk lærerutdanning. Observasjonene ved lærerutdanningen, samt intervju med to studenter og én faglærer, danner grunnlaget for å inkludere praksisfeltet der studentene forberedes til å bli musikklærere. Musikkfaget er alltid i endring. En god musikklærer forholder seg til endringene, jobber ut fra fagets egne premisser, inspirerer elevene, styrker fagets status og gjør en forskjell. Ved å sette seg inn i musikkfagets diskurs, interessere seg utviklingen og forskningen i faget, vil læreren lettere kunne gjøre undervisningen aktuell i sin samtid. Å få læreren engasjert i den musikkfaglige diskurs kan skje gjennom en introduksjon til denne i lærerutdanningen, en introduksjon som kan legge grunnlaget for videre refleksjoner omkring og utvikling av god musikkundervisning.

<p>Life in the classroom is complex with all sorts of action taking place all at once. During project work this complexity is even more visible due to intense pupil and teacher activity. The project work method and the use of ICT give the teacher more strings to play on, but it demands more of them to play in tune. In such a setting the pupils also act differently than in traditional classrooms. They need help to work together in groups, they need help to use the various tools properly, among them ICT, in the work process, and they need help to structure their work to guide them towards their goals, to mention just a few of the challenges teachers will encounters in their teaching practice. The research process has helped me to obtain a deeper understanding of the processes involved in project work using OCT as a mediating artefact. </p>

<p>Temaet for dette arbeidet er framveksten og utviklinga av eit fenomen med mange namn, men som med eit overordna begrep her blir kalla vaksenopplæring. I røynda er det eit begrep som høyrer til tida etter 1945, medan folkeopplysning vil vere det dekkande ordet for tida før. Som tittelen på avhandlinga seier er det utviklinga frå folkeopplysning til vaksenopplæring som blir skildra. Denne begrepsutviklinga har parallellar i andre språksamfunn, t.d. i Sverige der ein talar om folkbildning og vuxenutdanning og i Tyskland der begrepsbruken har endra seg frå Volksbildung til Erwachsenenbildung.1 Det samlande begrepet i engelsk språkbruk er <i>adult education</i>. Det dekkjer praksisfeltet, fagfeltet og forskingsfeltet og omfattar i tillegg både <i>education</i> og <i>learning</i> frå det heilt uformelle til det formelle. Dette engelske begrepet har eksistert i to hundre år, og eg vil her bruke vaksenopplæring (i tillegg til folkeopplysning) for alle periodar.</p>

Life in the classroom is complex with all sorts of action taking place all at once. During project work this complexity is even more visible due to intense pupil and teacher activity. The project work method and the use of ICT give the teacher more strings to play on, but it demands more of them to play in tune. In such a setting the pupils also act differently than in traditional classrooms. They need help to work together in groups, they need help to use the various tools properly, among them ICT, in the work process, and they need help to structure their work to guide them towards their goals, to mention just a few of the challenges teachers will encounters in their teaching practice. The research process has helped me to obtain a deeper understanding of the processes involved in project work using OCT as a mediating artefact.

Temaet for dette arbeidet er framveksten og utviklinga av eit fenomen med mange namn, men som med eit overordna begrep her blir kalla vaksenopplæring. I røynda er det eit begrep som høyrer til tida etter 1945, medan folkeopplysning vil vere det dekkande ordet for tida før. Som tittelen på avhandlinga seier er det utviklinga frå folkeopplysning til vaksenopplæring som blir skildra. Denne begrepsutviklinga har parallellar i andre språksamfunn, t.d. i Sverige der ein talar om folkbildning og vuxenutdanning og i Tyskland der begrepsbruken har endra seg frå Volksbildung til Erwachsenenbildung.1 Det samlande begrepet i engelsk språkbruk er adult education. Det dekkjer praksisfeltet, fagfeltet og forskingsfeltet og omfattar i tillegg både education og learning frå det heilt uformelle til det formelle. Dette engelske begrepet har eksistert i to hundre år, og eg vil her bruke vaksenopplæring (i tillegg til folkeopplysning) for alle periodar.

No description available.

<p>The aim of my study is to look at how the interaction might look like in a preschool; how interaction is between children and adults, children and children. The starting point is what is written about the interaction before and tie it together with the observation. The focus will be on how the interaction and gender roles appear in the preschool.</p><p>The theory is mainly about pre-school, different educational starting point on how a pre-school to work for gender equality. Which is also a requirement from the National Curriculum documents for the preschools and that they should strive for.</p><p>In this study, I found that you can work for several different methods and theories of interaction in the preschool and that they can complement each other. But mainly it is important that all employees have to work with the same reason.</p>

No description available.

The aim of my study is to look at how the interaction might look like in a preschool; how interaction is between children and adults, children and children. The starting point is what is written about the interaction before and tie it together with the observation. The focus will be on how the interaction and gender roles appear in the preschool. The theory is mainly about pre-school, different educational starting point on how a pre-school to work for gender equality. Which is also a requirement from the National Curriculum documents for the preschools and that they should strive for. In this study, I found that you can work for several different methods and theories of interaction in the preschool and that they can complement each other. But mainly it is important that all employees have to work with the same reason.