Made available in DSpace on 2016-04-29T13:17:54Z (GMT). No. of bitstreams: 1 Lais Sassaki Furine.pdf: 2715962 bytes, checksum: ff253bd8d518e97ce2eb3ba8467fcbe8 (MD5) Previous issue date: 2014-08-15 / The objective of the present study was to assess whether a sequence of instructions or the manipulation of food shape would improve the acceptance of fruit by children with Autism Spectrum Disorder (ASD). Furthermore, it aimed to determine if this acceptance would remain with fading of shape manipulation and progressive reduction of instructions. Two boys with ASD, 3 and 8 years old, participated as subjects. The sessions took place at the participant s home at intermediate snack times. The procedure was divided into three phases: (1) Pre-test that confirmed fruit rejection; (2) Sequence Instructions (SI) that promoted successive approximations to the fruit; (3) Format Manipulation (FM) in which the fruits were initially presented in ludic shapes preferred by the child and then had their format vanished until the fruit was presented in its regular shape. Forty days after the end of the last phase, a Follow-up session was conducted. Two fruits were presented to each child in the SI and MF phases. The fruit s selection was based on the list of fruits Food Guide for the Brazilian Population (2005), and followed the criteria of rejection by the children and their seasonality, prioritizing flavor and color. The dependent variables were the percentage of compliance with instructions, the consumption of each fruit and the frequency of active refusal. The results showed that for both participants the SI procedure was associated with the consumption of previously rejected fruits. The FM procedure was effective for only one participant. Follow-up data showed the maintenance of fruits consumption previously rejected. In order to assist the mothers of the participants to maintain the activities performed during the study and encourage the inclusion of new foods to children s diet, the researcher elaborated materials for each family, based on the results obtained. The intra-subject design used in this study offered evidence for the need of individualized interventions that take into account the history and the characteristics of each participant / O presente estudo teve como objetivo avaliar se procedimentos que utilizam uma sequência de instruções ou que manipulam o formato do alimento seriam capazes de melhorar a aceitação de frutas por crianças com Transtorno do Espectro Autista (TEA). Além disso, pretendeu-se verificar se a aceitação se manteria com a suspensão gradual da manipulação da forma e com a redução progressiva das instruções. Participaram do estudo dois meninos com diagnóstico de TEA, com 3 e 8 anos de idade. As sessões ocorreram na casa dos participantes nos horários de lanches intermediários. O procedimento foi dividido em três fases: (1) Pré-teste que comprovou a rejeição das frutas; (2) Sequência de Instruções (SI) na qual foram utilizadas instruções de aproximação sucessiva ao alimento; (3) Manipulação do Formato (MF) em que as frutas foram inicialmente apresentadas em formas lúdicas preferidas pela criança e depois tiveram o formato esvanecido até que a fruta fosse apresentada em formato regular. Transcorridos 40 dias do final do procedimento, foi realizado o Seguimento. Nas fases SI e MF foram apresentadas duas frutas para cada criança. A seleção foi baseada na lista de frutas do Guia Alimentar para a População Brasileira (2005), e teve como critérios a rejeição e sazonalidade, priorizando sabor e cores. As variáveis dependentes foram o seguimento das instruções, o consumo de cada fruta e a frequência de respostas de recusa ativa. Os resultados mostraram que para ambos os participantes o procedimento de SI foi acompanhado pelo consumo das frutas previamente rejeitadas ocorresse. Já o procedimento de MF foi associado ao consumo somente para um dos participantes. Os dados do Seguimento apontaram que houve manutenção do consumo das frutas utilizadas nas fases anteriores. Com o intuito de auxiliar as mães dos participantes a manter as atividades realizadas durante o estudo e favorecer a inclusão de novos alimentos à dieta dos mesmos, foram elaborados materiais para cada família, com base nos resultados obtidos. O delineamento intra-sujeito empregado neste estudo permitiu verificar a necessidade de planejamento de intervenções individualizadas, que considerem a história e as características de cada participante

<p>This thesis presents an approach to free-form surface manipulations, which conceptually improves an existing CAD system that constructs surfaces by smoothly interpolating a network of intersecting curves. There are no regularity requirements on the network, which already yields superior modelling capabilities compared to systems that are based on industry-standard NURBS surfaces.</p><p>Originally, the shape of such a surface can be modified only locally by manipulating a curve in the network. In this process there is an inherent danger that the curve is being pulled away from intersections that it has with other curves. When this happens, the network is invalidated as a surface representation, and many curves may have to be adjusted to restore network consistency and surface quality. This thesis contributes a method that solves these problems by propagating changes that are made in one curve to curves in its vicinity. How and to what extent curves react to changes is controlled by two parameters that can be varied along the curve that is being manipulated. Any curve may be constrained in one or more degrees of freedom. The integrity of the curve network is implicitly conserved, as well as the geometric continuity of the surface.</p><p>The result is a tool for the modification of curve-interpolating surfaces, which can easily be applied to large areas on models with any level of detail. This allows designers to concentrate on the creative process, rather than on planning chains of actions. They can explore different design variations, optimise shapes further, and generally be more productive.</p> / <p>Dette doktorgradsarbeidet presenterer en fremgangsmåte for formgivning og modifisering av datamaskinbaserte, skulpturerte flater. Metoden forbedrer et eksisterende system for data-assistert konstruksjon (DAK) som bygger dobbeltkrummede flater ved å interpolere et nettverk av skjærende kurver. Nettverket trenger ikke være regelmessig, noe som allerede gir bedre modelleringsmuligheter sammenliknet med systemer som er basert på standard NURBS flater.</p><p>En slik flate kan opprinnelig bare endres lokalt ved å dra i en kurve. I denne prosessen er det fare for at kurven blir dratt fra skjæringspunkter den har med andre kurver. Hvis dette skjer, representerer ikke nettverket en flate lenger, og mange kurver må justeres for å få tilbake integriteten i nettverket og kvaliteten i formen. Denne avhandlingen bidrar med en metode som løser disse problemene ved å spre endringer som blir gjort i en kurve til andre kurver i nærheten. Hvordan og i hvilken utstrekning kurvene reagerer på endringen styres av to parametre som kan varieres langs kurven som blir endret. Enhver kurve kan låses i en eller flere frihetsgrader. Integriteten til nettverket samt glattheten i formen blir bevart automatisk.</p><p>Resultatet er et redskap for modifikasjon av kurve-interpolerende flater som med letthet kan brukes på større områder av modeller med hvilken som helst grad av detalj. Dette gir designere muligheten til å konsentrere seg om det kreative, istedenfor å planlegge handlingsrekker. De kan utforske forskjellige designvariasjoner, optimalisere former ytterligere, og i det hele tatt være mer produktive.</p>

This thesis presents an approach to free-form surface manipulations, which conceptually improves an existing CAD system that constructs surfaces by smoothly interpolating a network of intersecting curves. There are no regularity requirements on the network, which already yields superior modelling capabilities compared to systems that are based on industry-standard NURBS surfaces. Originally, the shape of such a surface can be modified only locally by manipulating a curve in the network. In this process there is an inherent danger that the curve is being pulled away from intersections that it has with other curves. When this happens, the network is invalidated as a surface representation, and many curves may have to be adjusted to restore network consistency and surface quality. This thesis contributes a method that solves these problems by propagating changes that are made in one curve to curves in its vicinity. How and to what extent curves react to changes is controlled by two parameters that can be varied along the curve that is being manipulated. Any curve may be constrained in one or more degrees of freedom. The integrity of the curve network is implicitly conserved, as well as the geometric continuity of the surface. The result is a tool for the modification of curve-interpolating surfaces, which can easily be applied to large areas on models with any level of detail. This allows designers to concentrate on the creative process, rather than on planning chains of actions. They can explore different design variations, optimise shapes further, and generally be more productive. / Dette doktorgradsarbeidet presenterer en fremgangsmåte for formgivning og modifisering av datamaskinbaserte, skulpturerte flater. Metoden forbedrer et eksisterende system for data-assistert konstruksjon (DAK) som bygger dobbeltkrummede flater ved å interpolere et nettverk av skjærende kurver. Nettverket trenger ikke være regelmessig, noe som allerede gir bedre modelleringsmuligheter sammenliknet med systemer som er basert på standard NURBS flater. En slik flate kan opprinnelig bare endres lokalt ved å dra i en kurve. I denne prosessen er det fare for at kurven blir dratt fra skjæringspunkter den har med andre kurver. Hvis dette skjer, representerer ikke nettverket en flate lenger, og mange kurver må justeres for å få tilbake integriteten i nettverket og kvaliteten i formen. Denne avhandlingen bidrar med en metode som løser disse problemene ved å spre endringer som blir gjort i en kurve til andre kurver i nærheten. Hvordan og i hvilken utstrekning kurvene reagerer på endringen styres av to parametre som kan varieres langs kurven som blir endret. Enhver kurve kan låses i en eller flere frihetsgrader. Integriteten til nettverket samt glattheten i formen blir bevart automatisk. Resultatet er et redskap for modifikasjon av kurve-interpolerende flater som med letthet kan brukes på større områder av modeller med hvilken som helst grad av detalj. Dette gir designere muligheten til å konsentrere seg om det kreative, istedenfor å planlegge handlingsrekker. De kan utforske forskjellige designvariasjoner, optimalisere former ytterligere, og i det hele tatt være mer produktive.

The increasing importance of 3D data in various domains, such as computer vision, robotics, medical analysis, augmented reality, and virtual reality, has gained giant research interest in generating 3D data using deep generative models. The challenging problem is how to build generative models to synthesize diverse and realistic 3D objects representations, while having controllability for manipulating the shape attributes of 3D objects. This thesis explores the use of 3D Generative Adversarial Networks (GANs) for generation of 3D indoor objects shapes represented by point clouds, with a focus on shape editing tasks. Leveraging insights from 2D semantic face editing, the thesis proposes extending the InterFaceGAN framework to 3D GAN model for discovering the relationship between latent codes and semantic attributes of generated shapes. In the end, we successfully perform controllable shape editing by manipulating the latent code of GAN. / Den ökande betydelsen av 3D-data inom olika områden, såsom datorseende, robotik, medicinsk analys, förstärkt verklighet och virtuell verklighet, har väckt stort forskningsintresse för att generera 3D-data med hjälp av djupa generativa modeller. Det utmanande problemet är hur man bygger generativa modeller för att syntetisera varierande och realistiska 3Dobjektrepresentationer samtidigt som man har kontroll över att manipulera formattributen hos 3D-objekt. Denna avhandling utforskar användningen av 3D Generative Adversarial Networks (GANs) för generering av 3Dinomhusobjektformer representerade av punktmoln, med fokus på formredigeringsuppgifter. Genom att dra nytta av insikter från 2D-semantisk ansiktsredigering föreslår avhandlingen att utvidga InterFaceGAN-ramverket till en 3D GAN-modell för att upptäcka förhållandet mellan latenta koder och semantiska egenskaper hos genererade former. I slutändan genomför vi framgångsrikt kontrollerad formredigering genom att manipulera den latenta koden hos GAN.