Hensikt: Kartlegge ulike samhandlingstiltak for pasienter med lett til moderat depresjon, og vurdere effekter av de identifiserte tiltakene for pasientene og helsetjenesten. Metode: Oppsummering (meta-oversikt) av systematiske oversikter. Litteratursøk: Medline, Cochrane Library, SWEMED, EMBASE and Cinahl database. Seleksjonskriterier: Systematiske oversikter publisert 1995-2006 om effekter av samhandling i allmennpraksis om voksne pasienter med lett til moderat depresjon. Kontrolltiltak var standard behandling gitt i allmennpraksis. Eksklusjonskriterier: Studier med overvekt av pasienter med alvorlig depresjon, rusmisbruk eller andre alvorlige psykiske lidelser ble ekskludert. Valg av studier: Alle relevante studier var systematisk og kritisk vurdert i forhold til definerte inklusjonskriterier og kvalitet. Primære utfallsmål var: depresjonssymptomer, psykososial funksjon, kvalitet av tjenester. Syntese av resultater: Narrativ syntese av resultater. Resultater: Åtte systematiske oversikter ble inkludert. Studiene var utført i andre helsesystemer enn de skandinaviske med overvekt av studier fra USA og England. Populasjonen inkluderte pasienter med lett til moderat depresjon og noen med alvorlig depresjon. Identifiserte modeller for samhandling: integrerte behandlingsprogrammer, opplæringstiltak, spesialister i allmennpraksis, rådgivning, case-management, samhandling om behandling. Overførbarhet av resultater fra studiene til skandinavisk setting er usikker. Det er behov for norske og skandinaviske studier. Kvalitativ forskning vil kunne belyse hvilke faktorer som fremmer eller hemmer samhandling i helsetjenesten. Konklusjon: • Samhandling i allmennpraksis mellom nivåene i helsetjenesten om voksne pasienter med depresjon synes å bedre kvaliteten av tjenester og behandlingsutfall for pasientene i større grad enn standard behandling. • Opplæringstiltak kombinert med psykiatrisk kompetanse i allmennpraksis og aktiv oppfølging synes mest effektive for pasienter med lett til moderat depresjon. • Evidensen er utilstrekkelig for en direkte sammenligning av klinisk effekt eller kostnadseffektivitet av de identifiserte modellene for samhandling. • Det er behov for mer forskning om hvilke pasienter som har mest nytte av samhandling og hvilke elementer av de sammensatte tiltak som har størst betydning for resultatet. / Objectives: To identify different models of collaborative care for mild to moderate depression in primary care settings and to evaluate their effectiveness. Method: Meta-review/ Overview of systematic reviews. Search: Medline, Cochrane Library, SWEMED, EMBASE and Cinahl database. Selection criteria: systematic reviews of controlled clinical trials of collaborative care in primary practice versus usual care for patients with mild to moderate depression. Exclusion criteria: Systematic reviews with majority of studies with patients with serious depression or other mental disorders or pure treatment studies. Data collection and analysis: All relevant studies published between 1995 and 2006 were systematically assessed for relevance and methodological quality. Primary outcomes were level of depression, psycho-social functioning and quality of care. The results are presented as a narrative synthesis. Results: Eight systematic reviews were included. Much of the evidence is based on studies performed in USA or UK. Patients with minor to moderate or even major depression were included. Interventions: educational tasks, counselling, disease management programmes, guidelines, managed care, case management, on-site specialist, shared care, active follow-up. It appears that complex interventions which include educative tasks towards guideline – based care combined with on-site specialist at primary care level improve both the quality of care and clinical outcomes compare to usual treatment. The evidence may not be directly applicable to a Nordic health care setting.There is a need for Nordic studies. Future studies would benefit from the addition of qualitative research about the conditions that facilitate or prevent collaboration in health care. Conclusion: • Collaborative service delivery in primary health care of patients with depression appears to be more effective intervention compare to usual care in terms of symptoms reduction, better adherence to treatment and psycho-social functioning and enhance quality of care. • Educative interventions combined with on-site specialist in primary care setting and active follow-up were the most frequent components of effective interventions. • The evidence is insufficient to provide a definitive answer to clinical effectiveness and cost-effectiveness of individual models or to make a comparison between models. • It is unclear which patients gain most profit from collaborative service delivery or which elements of complex interventions are most effective. We need more research. / <p>ISBN 978-91-85721-26-9</p>