This is a dissertation about the organisational structure of the World Bank, the professional practice of evaluation, and the meaning of the concept of aid effectiveness in practice. In international development, evaluation is a professional activity that determines and then reports on the impacts of aid projects and programmes to the clients of such efforts and to the public. 'Aid effectiveness' is a concept that refers to a standard of how aid projects and organisations should operate and the results, such as economic growth and poverty alleviation, which these efforts should deliver in order to work. The concept of 'aid effectiveness' has also been used in the debate about international development as a system and its reform. Given that aid policymakers and academic researchers often use the data contained in development organisations evaluations to determine the extent to which aid projects and programmes are 'effective', it is critical to analyse what these evaluations measure and what influences their ratings and judgments. Based on a case study of the World Bank, the analysis is primarily qualitative and draws on both interviews with evaluation professionals in the World Bank and content analyses of the logical framework, indicators, and language in the World Bank's evaluations at the project- and country-level. Building on the previous theoretical work in post-structuralism that considers how international development organisations 'produce' their work through certain terms and processes (Escobar, 1995; Crush, 1995), I assess how the professional practice of evaluation in the Bank 'produces' the results of aid at the project- and country-level, specifically in the evaluation reports that it makes publically available. The World Banks data and evaluation reports are a window through which to understand the impact of aid, and several factors that influence this 'window' are assessed, including the institutional role of evaluation, the professional practice of evaluation, and the required evaluation processes within the World Bank. The study has important implications for practitioners of international development, academic researchers, and evaluation professionals who endeavour to improve the aid system and often rely on the results of the World Bank's evaluations to inform their understanding of the impact of particular development efforts. By reshaping the discussion from one which considers if aid 'works' to one about the data and the process of making a judgment about the success of aid projects and programmes, I articulate what the role of evaluation is in practice and what the World Bank's resulting evaluative data do and do not reflect about the World Bank's work. The relationship between the 'scales' of aid is also analysed by comparing and contrasting the evaluation processes at the project-level and the country-level. I challenge the notion of a 'micro-macro paradox' (Mosley, 1986) between the successful results of the World Banks projects and the economic development in its client countries by articulating the actual meaning of this data in context, the unseen institutional forces that shape this data, and the difficulty of asserting a linear relationship between the results of projects and programmes on different scales of aid.

Part I: Approaches to the study of the ancient Greek countryside. Chapter 1: The ancient Greek countryside in classical scholarship. The Introduction locates the present study within the wider historiography of research into the ancient Greek countryside, assessing the contribution of geographical, archaeological and anthropological studies to the history of the ancient countryside, and analysing the methods which have tended to place the subject on the margins of traditional, text-based studies of the ancient world. Chapter 2: The context of the case study. Ch. 2 justifies the choice of the island of Siphnos as a case study to reassess the archaeology of the ancient Greek countryside in the light of the Ch. 1. The regional context, and the physical environment of this particular polis, are briefly described. Chapter 3: The archaeological record of rural sites. More than fifty rural sites exhibiting monumental masonry construction (towers and associated structures) have been recorded throughout the chora of Late Classical-Hellenistic Siphnos. Problems in identifying and dating occupation at rural sites are discussed within the context of the island's topography and long-term settlement history. Historical, epigraphic, ethnographic and archaeological evidence is considered with regard to the interpretation of monumental rural sites. The sites are then re-examined with regard to their architectural construction (Ch.4), their location and distribution (Ch.5), local land use (Ch.6), and the regional context of the countryside (Ch.7), in order to examine the economic geography of the polis. Part II: Monumental rural sites in the chora of ancient siphnos. Chapter 4: Social archaeology of the countryside - architecture of rural sites. The rural sites are analysed according to their architectural plan, construction, orientation, and the presence of adjoining and adjacent structures, walls, courtyards, buildings and water collection devices. Chapter 5: Social archaeology of the countryside - location and distribution of rural sites. The location of rural sites is examined according to aspect, elevation, coastal distance, intervisibility and nearest neighbour analysis in order to examine hypotheses concerning their functions. It is argued that the majority of rural sites on Siphnos fulfilled an agrarian, rather than strategic function. Chapter 6: Social archaeology of the countryside - land use at rural sites. Many monumental rural buildings were built on steep sloped uplands (eschatiai). Strategies of land use (including extractive activities, agriculture, animal husbandry) are considered in relation to the architecture and location of rural site complexes. Chapter 7; Conclusion - rural sites and the polis. The Conclusion evaluates the findings of the case study according to patterns of rural building and land use in the ancient Greek countryside and discusses future opportunities for research in the subject. Volume II contains Appendices and Plates relevant to the case study in Volume I.

No description available.

Denna studies syfte är att undersöka förhållandena och utmaningarna för import av matvaror av ett företag som heter La Collina. Där förhållanden mellan exportörer, kunder och konkurrenter studeras. Studien genomsyras av sitt geografiska förhållningsätt där jag sökt förklaringar till La Collinas förhållning till sin verksamma miljö. Via ett kvalitativt metodval där jag byggt studien på basis av intervjumaterial har jag sökt och besvarat min frågeställning med hjälp av teoretiska begrepp som jag ansett vara passande för att undersöka min frågeställning. De resultat jag kommit fram till i studien är av olika art. Där både svårigheter att hitta goda samarbetspartners av transporteringen av varor, som var en av de huvudsakliga utmaningarna, liksom att hitta passande personal att anställa var en annan svårighet företaget stötte på. Det starka behovet av att etablera sig i närhet till en utvecklad infrastruktur och liksom kontakten till kunder var faktorer som avgör var La Collina valt att lokalisera sig och även var de väljer att utveckla sin verksamhet.

Thesis (Ph. D.)--University of Hong Kong, 2007. / Title proper from title frame. Also available in printed format.

<p>Syftet med uppsatsen är att undersöka de alternativa drivmedlen på en regional och en global nivå. Författarnas syfte var att fokusera på hur dagens infrastruktur påverkar användandet av alternativa drivmedel, men under arbetets gång visade det sig att den egentliga problematiken låg kring debatten om de olika alternativens framställningsprocesser och kostnader för dessa.</p><p>I uppsatsen tas regional geografisk teori upp och även politisk och ekonomisk geografi för att kunna förklara de alternativa drivmedlens framtid och dess konsekvenser.</p><p>I metoden har författarna valt att intervjua flera olika intressenter som är med i utvecklingen kring miljöbilar och alternativa bränslen för att få olika perspektiv.</p><p>Intervjuerna var informationsrika och gav författarna insikt om hur komplex den nya marknaden egentligen är och att det krävs ytterligare forskning inom området för att tillgodose våra framtida energibehov.</p>

No description available.

<p>Innlandet har flere klyngeinitiativ som blir fulgt opp og utviklet i regi av virkemiddelapparatet, herunder også Kunnskapsparkene. Kunnskapsparken Hedmark har bioforedling og kulturnæringer som fokusområder. I denne avhandlingen har vi valgt å presentere og belyse utfordringer knyttet til utviklingen av to ulike klyngeinitiativ, en på anvendt bioteknologi og en på musikk (pop/rock). Begge klyngeinitiativ er initiert og har sitt hovedsete i Hedmark, med tilknyttede aktører i Oppland, men også i andre regioner.</p><p>Fokuset på å utvikle regionale næringsklynger bunner først og fremst i behovet for at næringsaktører og FoU miljø i større grad samarbeider og samhandler for å øke konkurransekraften. Ved å initiere fellesprosjekter bidrar man til å øke verdiskapingen i regionen, konsekvensen blir at man løfter ulike fagmiljø til å bli mer attraktive og man kan slik lettere rekruttere ny arbeidskraft, flere studenter og på alle måter skape merverdi. Et regionalt klyngeinitiativ går aktivt inn i prosessen med å fjerne barrierer mellom de ulike aktørene, så som mellom næring og høgskole/universitet. Det handler om å smelte sammen ulike kulturer og synliggjøre verdien av samarbeid med tanke på synergier og økt nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Målsettingen vil da være å bli en lærende region, dvs. et innovasjonssystem der alle barrierer er fraværende og kommunikasjonsflyten derved er svært god. Slik kan man ta ut merverdien og skape et godt innovasjonsmiljø.</p><p>Denne avhandlingen knytter arbeidet med klyngeutvikling opp til relevant teori og belyser slik de utfordringer man står overfor, systemisk og praktisk. I begynnelsen av utviklingsprosessen ligger det en forventning om sterkt offentlig engasjement, i forhold til ledelse og koordinering samt finansiering. Gjennom å gradvis få tettere dialog med de ulike næringsaktørene og evt. et FoU miljø ligger det en forventning om at næringsaktørene gradvis går inn mer aktivt i klyngeutviklingen, både med menneskelige ressurser og kapital. Forankringen hos de ulike aktørene og det å alliere seg med en respektert person som kan snakke varmt om klyngeprosessen er en kritisk suksessfaktor. Etter hvert som klyngeutviklingen blir mer kjent, forstått og akseptert kan klyngefasilitatoren rette blikket utover, fra det regionale til det nasjonale og etter hvert det internasjonale miljø.</p><p>I Norge finnes det to hovedprogrammer for klyngeutvikling, Arena og Norwegian Centres of Expertise. Arena er ment for de mer umodne miljøene, mens NCE programmet er tiltenkt de klyngene som har størst vekstpotensial og som gjør seg gjeldende i et internasjonalt marked. Denne avhandlingen presenterer to case; BIOINN som har avsluttet sin programperiode som Arenaprosjekt og nå står på egne ben på regionale offentlige og private midler, samt musikk-klyngen i Hedmark som er i tidlig fase i utviklingen, men har et stort potensial og er i god driv. Kravet til ledelse varierer i forhold til hvilket utviklingstrinn klyngen er i, og arbeidets grad av suksess er gjerne knyttet til at man ikke slipper fokus og er i aktiv dialog med alle aktørene. Man må kontinuerlig være på post og drive aktiv markedsføring, motiveringsarbeid og på ulike måter holde trykket og entusiasmen oppe.</p>

No description available.

No description available.