This thesis presents a Q-methodological study whose purpose is to capture employees’ experience of the workday after a change process at the workplace. I wanted to investigate if employees still cope with their workday after they have experienced changes, and whether their intentions behind the changes, seem to have been realized. The thesis is built on the following research question: In what way can change processes at work change the employees' experience of the workday? The participants were 19 people from the same organization who sorted 36 statements in a given pattern, on the basis of how agree/disagree they were with the statements. The statements contain different aspects of the workday after the changes. Through the Q-sort the employees are giving a subjective picture of their own experience on the current theme. Through the data analysis of the empirical research material, I came up with three factors that are describing relatively different views on the “new” workday. The factors were called: 1) “The changing process has been well planed by the organization, and I experience that several areas have developed in a positive direction”. 2) “We have moved into a new nice building, but my workday is unchanged”. 3) “I don’t experience any changes. At the same time I am disappointed and frustrated that management didn’t utilized the change process better, considering that it was a good opportunity to make changes within the organization. We are back in the old ways”. My findings are discussed against relevant theory, and I elaborate what kind of implications they can have for the organization. The main focus of the discussion includes whether expectations and needs may affect the employees` experience. The study concludes that a joint change process within the same organization may create various experiences regarding the workday for the individual employee, however the potential that still is present in the change process can develop the organization further. Thereof facilitation can be a tool to create new experiences. / Denne masteroppgaven presenterer en Q-metodisk studie hvor hensikten er å fange medarbeidernes opplevelse av arbeidshverdagen etter endringer på arbeidsplassen. Jeg ønsket å undersøke om medarbeiderne opplever at de mestrer arbeidshverdagen etter endringene, og hvorvidt intensjonene bak endringene ser ut til å ha blitt realisert. Utgangspunktet for forskningen er problemstillingen: På hvilken måte kan endringsprosesser på arbeidsplassen forandre medarbeidernes opplevelse av arbeidshverdagen? Studien ble gjennomført ved at 19 personer fra samme organisasjon sorterte 36 utsagn i et gitt mønster, ut fra hvor enig/uenig de var i utsagnene. Utsagnene omhandler ulike aspekt av arbeidshverdagen etter endringene. Gjennom sorteringene gir medarbeiderne et bilde av sin subjektive opplevelse i forhold til tema. Ved dataanalyse av det empiriske materialet kom jeg frem til tre faktorer som representerer relativt ulike syn på den nye arbeidshverdagen. Faktorene ble kalt: 1) ”Endringsprosessen har vært godt planlagt fra organisasjonen sin side, og jeg opplever at flere områder har blitt utviklet i en positiv retning”. 2) ”Vi har flyttet inn i et nytt flott bygg, men min arbeidshverdag er uendret”. 3) ”Jeg opplever ingen endring. Samtidig er jeg skuffet og forundret over at ledelsen ikke utnyttet flytteprosessen bedre, med tanke på at det var en fin anledning til å skape endringer innad i organisasjonen. Vi er tilbake i gamle spor”. Funnene drøftes opp mot relevant teori, og jeg diskuterer hvilke implikasjoner dette kan ha for organisasjonen. Hovedfokus i drøftingen ble blant annet lagt på hvorvidt ens forventninger og behov kan påvirke opplevelsen til en medarbeider. Studien konkluderer med at en felles endringsprosess i samme organisasjon, kan skape ulike opplevelser av arbeidshverdagen hos den enkelte medarbeider, men at potensialet som fortsatt ligger i endringsprosessen kan utvikle organisasjonen videre. Ved hjelp av tilrettelegging kan det skape enda nye opplevelser.

No description available.

Formålet med undersøkelsen er å beskrive og analysere, med utgagnspunkt i den tidligere kvinnelige heroinmisbrukers opplevelser, hvordan hun har erfart livet med heroinbruk og nå opplever livet uten rus. Metode: Studien er gjennomført med kvalitativ metode, narrativ kasusstudie. Syv kvinner har fortalt sine historier om prosessen fra de startet med rusbruk, ble avhengige av illegale rusmidler og veien fram mot en rusfri tilværelse. Ståstedet de har i dag som rusfrie er også beskrevet. Resultater: Et hovedtema i fortellingene er ulike relasjoners betydning for identitet og identitetsendringer. I historiene dokumenteres spesielt opplevelser av krenkelser og maktmisbruk av hjelpere innenfor sosial- og helsevesenet. Kampen for å få hjelp til å beholde relasjonen til og ansvaret for barn er sterkt preget av mistillit til barnevernet og skaper barrierer for konstruktive prosesser. Kvaliteten av hjelp eller om du får hjelp i det hele tatt synes å være avhengig av hvor du bor og hvem du møter. Relasjon til menn har vært preget av mishandling og avhengighet for å få tilgang til dop. Fedre er usynlige i historien. Overgangen til å være rusmisbruker til å bli nykter er smertefull. Livet som rusfri oppleves som meningsfylt, men hverdagslivet preges tildels av trange sosioøkonomiske rammebetingelser, psykiske og fysiske helseplager. Konklusjoner: Forståelse for rusproblematikk må knyttes til prosesser som går over tid og sees i et livsløpsperspektiv. Psykososiale støttetiltak må opprettholdes ut fra individuelle behov både når det gjelder omfang, innhold og tid. I forbindelse med oppbrudd fra rusmisbruk er kvinner spesielt avhengige av et godt utviklet nettverk. Nøkkelsituasjoner som graviditet og omsorgsoppgaver må ivaretas. Det er behov for å løfte fram kjønnperspektivet når det gjelder samfunnets inngripende over for tidligere og nåværende misbrukende kvinner og menn og deres barn. Kjønnsperspektivet når det gjelder støtte eller behandlingstiltak for kvinner, er et virksomt redskap når det gjelder å forstå, ikke bare kvinners, men også menns behov for spesifikk støtte og behandling. Når det gjelder samfunnsinnsats, er det derfor nødvendig å være lydhør for betydningen av nye maskuliniteten og femininiteten som utvikles. Det er behov for forskning som løfter fram tidligeres misbrukeres egne fortellinger om erfaringer og behov i prosessen fra å være hekta til å bli nykter. / Aim: Using the experiences of recovered, female heroine abusers, their lives as heroin users, process of rehabilitation and how they experience drug free lives will be described and analyzed. Method: The study, using qualitative methods/narrative case study, included seven women. They recounted their stories of the beginning of their drug use, their addiction to illegal drugs, their road to recovery and living a drug free life. Results: A main theme in their narratives was the significance their various relationships have for identity and identity changes. In particular, their stories document experienced violations/infringements and misuse of power of workers in the public health and social services. The battle to get help in maintaining relationships to and responsibility for their children is characterized by mistrust of the child welfare authorities; this creates barriers to constructive processes. The quality of assistance and whether one receives assistance seems to be dependent on where one lives and personal contacts. Relationships to men have been characterized by abuse and dependency on them for access to drugs. Fathers are invisible in their stories.The transition from drug abuser to drug free is painful. They experience a sense of purpose in life as a drug free person, but daily living holds its own problems such as tight socioeconomic framework conditions and mental and physical health problems. Conclusions: Understanding for drug abuse and recovery issues must be bound to long term processes and be seen in a life course perspective. Psychosocial support measures should be based on individual needs concerning scope, content and time. In regards to ending drug abuse, women are especially dependent on a developed network. Key situations must be attended to such as pregnancy and their role in care giving. Society’s interventions towards women and men who are past or current drug abusers and their children must be accomplished with a focus on a gender specific perspective. The gender perspective concerning support and treatment of/for women is of great importance in understanding both women and men’s need for specific types of support and treatment. This is especially true when society intervenes; it must be done in light of the changing roles of the masculine and the feminine in modern culture. Research that focuses on the personal story and experience of the drug abuser’s journey from becoming drug addicted to living drug free is necessary / <p>ISBN 978-91-85721-01-6</p>