Bakgrunn: Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn, og den vanligste årsaken til at barn er hjemme fra barnehagen er smittsomme sykdommer. Infeksjonssykdommer er nesten dobbelt så vanlig hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Infeksjonssykdommer hos barnehagebarn kan gi samfunnsmessige konsekvenser, og ett høyt forbruk av antibiotika kan bidra til resistensutvikling. Håndhygiene er et vell dokumentert og effektivt tiltak når det gjelder å hindre smittespredning, og nasjonale og lokale retningslinjer for håndhygiene i barnehagen er utarbeidet. Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge forutsetningene for, og å måle etterlevelse av rutiner for håndhygiene hos ansatte som jobber i barnehagen. Metode: Studien er en deskriptiv studie, der resultatet ble analysert med kvantitativ metodikk. Data til studien ble insamlet ved kartlegging, observasjon og spørreskjema. Resultat: De fysiske forutsetningene for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer var tilstede. De ansatte i barnehagen hadde ulik kjennskap til gjeldende håndhygienerutiner, og det var store variasjoner i svarene som ble rapportert i spørreskjema. Etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte etter gjeldende retningslinjer var på 49%. Konklusjon: Den totale etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte i barnehagen er ikke tilfredsstillende og kan ha betydning for hyppigheten av infeksjoner hos barna. De ansatte har forutsentninger for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer, men det krever at de får opplæring i og kjenner retningslinjene for håndhygiene / Background: Children in kindergarten are more prone to infections then other children, and the most common reason for children to be home from kindergarten is due to contagious diseases. Infectious diseases are almost twice as common with younger children who attend kindergarten compared to children who are not in kindergarten. Infectious diseases among kindergarten children can cause social consequences, and a high consumption of antibiotics can cause resistance development. Hand hygiene is a well-documented and efficient method for preventing the spread of infections, and both national and local policies for hand hygiene in kindergarten is developed. Aim: The aim with this study was to map the prerequisites for, and to measure the compliance of routines for hand hygiene among kindergarten caregivers. Method: This study is a descriptive study, where the results have been analyzed with a quantative method. Data from the study was collected through mapping, observation and questionnaires. Results: The physical prerequisites for hand hygiene complied with current policies. However, kindergarten caregivers reported varied levels of knowledge about such policies. Importantly, only 49% of caregivers followed hand hygiene guidelines. Conclusion: The total compliance of hand hygiene among kindergarten caregiversis unsatisfactory, and can have a importance for the frequency of infectiousdiseases in kindergarten. The caregivers have prerequisites to conduct hand hygiene according to current guidelines, but it requires that they have knowledge of the policies and follow them in their work to prevent the spread of infections in kindergartens. / <p>ISBN 978-91-86739-93-5</p>

Aim: This study aimedto illuminateawareness of hygiene regimens andinfection control guidelines for cystic fibrosis (CF) care at Scandinavian cystic fibrosis centers (SCFCs)and Norwegian cystic fibrosis satellite teams (NCFSTs).Method: We modified a knowledge, attitudes and practices (KAP) surveyused earlier for CF and infection control care teams in the United States. Our modified questionnaire sought responses regarding sputum cultures, hand hygiene, education and infection control measures in hospital/at home. We distributed individual questionnaires to 8SCFCs and 10 NCFSTs. Awareness exceeding 75% per item was considered sufficient for clinical practice. Results: Respondents represented different disciplines atSCFCs with 61 (37%) and 30 (58%) at NCFSTs core team professionals (mainly doctors, nurses and physiotherapists).SCFC respondents demonstrated higher KAP (range 49-100%) than NCFST (range 23-100%). Both groups showed a high awareness of outcome expectancy for selected guideline components (80-100%), but only moderate awareness regarding familiarity. Additionally, both SCFC and NCFST respondents demonstrated greater awareness of items connected closely to practical care and medical treatment(73% and 80% versus 93% and 74% respectively). As opposed, SCFC and NCFST respondentsshowed lower awareness of guideline content(49% and 23% respectively).Conclusion: Becauseinfection control is a cornerstone in CF care, reducing the risk of cross infection among CF patients in health-and non-health caresettings requireshealth care professionals to maintain increased awareness of CF guidelines. This study revealed generally good knowledge of infection control measures. Importantly, bestcarerequires continious collaboration and educationfor health care professionals and patients regardingthe written guidelines for CF infection control. / Hensikt:Studiens hensikt var å belyse etterlevelse av regimer for hygiene og infeksjonskontroll innen cystisk fibrose (CF) omsorg ved de seks skandinaviske CF sentrene (SCFC) og ti norske CF satelitt team (NCFST). Metode:Individuelle spørreskjema ble distribuert til seks SCFC og ti NCFST. Spørreskjemaet var tilpasset fra en tidligere Knowledge, Attitude and Practice (KAP) spørreundersøkelse for helsepersonell innen CF og smittevern i USA med spørsmål angående ekspektoratprøver, håndhygiene, opplæring og tiltak for infeksjonskontroll i sykehus og hjemme. Etterlevelse &gt;75% for alle komponenter var vurdert som tilfredsstillende i klinisk praksis.Resultat: Det var 61 (37 %) respondenter fra SCFC, og 30 (58 %) fra NSCFT, hovedsakelig leger, sykepleiere og fysioterapeuter. SCFChar flere ulike profesjoner medulike erfaringer fra klinisk virksomhet, og respondentene viser et høyt KAP nivå på de fleste komponenter av undersøkelsen (100-49%). NCFST representerer kjerneteamprofesjoner, og respondentene viser moderat til høyt nivå av KAP på de fleste komponenter ved anbefalinger og undersøkelsen (100-23 %). Et nøkkelfunn var det høye nivå av forventet resultat hos begge studiegrupper for alle utvalgte komponenter av undersøkelsen (100-80%), i kontrast til et mer moderat nivå av kunnskap om anbefalingene. Tiltak med nær tilknytning til klinisk praksis og medisinsk behandling viste høyere grad av etterlevelse hos begge grupper (73 % og 80 %, 93 % og 74 %), mens kunnskap om innhold i skriftlige anbefalinger var lavere (49 % og 23 %). Konklusjon: Infeksjonskontroll er en hjørnestein i CF behandling, og betydningen av helsepersonells etterlevelse av anbefalinger for CF infeksjonskontroll er essensielt for å redusere risiko for kryssmitte mellom CF pasienter i og utenforsykehus. Studien har avdekket generelt god kunnskap om tiltak for infeksjonskontroll, men også et behov for kontinuerlig samarbeid og opplæringfor helsepersonell og pasienteri skriftlige anbefalinger for CF infeksjonskontroll. / <p>ISBN 978-91-86739-62-1</p>