This master thesis is a case study on software reuse within a subset of systems at the Norwegian Directorate of Taxes, Skattedirektoratet (SKD). The systems chosen for our research are the GLD systems; legacy systems which dates back to the late 1980's and early 1990's. Because of historical reasons, these systems are copied and created over and over again in an annual cycle. There are redundancies in code and data between the annual versions, but also across the different GLD systems. The consequence of this is systems with reduced maintainability and possible inconsistencies in code and data. Our objectives with this case study is to determine both the current level of software reuse within a subset of the GLD systems, and the emphasis on reuse in SKD's development process. After determining the status of as-is, we will continue with an investigation of the potential for software reuse within the context of SKD, and how they can achieve systematic software reuse. The contributions of this thesis can be divided into four main themes: * T1: Review of state-of-the-art literature on software reuse * T2: Investigation of reuse level within selected GLD systems * T3: Investigation of SKD's development process * T4: Investigation of opportunities for systematic reuse in SKD The main contributions are: * C1: Review of literature in the field of software reuse * C2: Measurement of the reuse maturity level within the selected GLD systems. * C3: Survey of the software development process and reuse aspects at SKD * C3.1: Results from SKD * C3.2: Results from SKD combined with results from previous surveys on software developers attitude toward software reuse by NTNU * C4: Process which assures reuse Keywords: Systematic software reuse, Reuse maturity, Software development, Software engineering

Integer factorization is a problem not yet solved for arbitrary integers. Huge integers are therefore widely used for encrypting, e.g. in the RSA encryption scheme. The special number field sieve holds the current factorization record for factoring the number 2^(1039)+1. The algorithm depends on arithmetic in an algebraic number field and is a further development from the quadratic sieve factoring algorithm. We therefor present the quadratic sieve as an introduction to the ideas behind the special number field sieve first. Then the special number field is described. The key concepts is evaluated one bye one. Everything is illustrated with the corresponding parts of an example factorization. The running time of the special number field sieve is then evaluated and compared against that of the quadratic sieve. The special number field sieve only applies to integers of a special form, but a generalization has been made, the general number field sieve. It is slower but all estimates suggests it is asymptotically faster than all other existing general purpose algorithms.

This thesis looks into the literature in the fields of informal learning, mobile learning and mobile games. A demonstrator is build to test the effect of informal learning and the use of collaborative games in a learning context.

N/A

The use of indoor positioning systems (IPS) is seen as a promising way to support coordination of activities in hospitals. Despite this, little work has been done when it comes to how the data from indoor positioning systems should be visualized to the users. By conducting a case study of a specific work practice at Aker University Hospital in Oslo we have designed visualizations with the aim of investigating the amount of information richness these should have in order to support coordination work. We have also been interested in investigating whether the approach that we have used in this thesis made it possible for the users to use the visualizations in their everyday work, and if it is possible for the users to give informative assessments of them. As little relevant theory exists on how visualizations should be designed we have used methods from the field of usability engineering, and have designed the visualizations as paper prototypes. These have been user tested by test persons with both direct and indirect knowledge about the coordination of activities at the specific work practice. Our work shows that visualizations that had a high degree of information richness were favored. In addition, the possibility to move between different types of visualizations based on the need for information were seen as especially attractive. The test persons that we recruited were able to give informative assessments of the prototypes, but as these were both tailor-made for a specific work practice and tested using simulated scenarios they had a high learning curve. Based on the results from our work we see usability engineering methods as suitable when designing visualizations, although some of them should be left out or modified to fit in with the project in question.

Oppgaven ser på et område som det i dag er implementert lite støtte for i eksisterende EPJ-systemer (Elektronisk Pasientjournal), knytting av emner til ustrukturert sykepleiedokumentasjon ved hjelp av tradisjonelle søketeknikker og rammeverk. Søking og navigering er dårlig utviklet i mange EPJ-systemer, spesielt for ustrukturert dokumentasjon. Knytning av emner til denne typen dokumentasjon kan derfor lette sykepleiernes hverdag, og metoden som presenteres i denne oppgaven kan være et verktøy i denne sammenhengen. Automatisk klassifisering er knyttet til mange usikkerhetsfaktorer. Disse usikkerhetsfaktorene forsøkes belyst ved vise til sykepleiedokumentasjonens natur og sprikende struktur, noe som vanskeliggjør en regelbasert tilnærming. Oppgaven argumenterer for at man kan tolerere feilkilder så lenge man er klar over at disse eksisterer, og at nytteverdien av å søke på emner fremfor enkelttermer er større enn problemene disse usikkerhetsfaktorene gir. Bruk av eksisterende rammeverk fremfor egendefinerte klassifiseringssystemer er en naturlig innfallsvinkel til en slik problemstilling. Oppgaven forsøker å vise ett prinsipp, mer enn en favorisering av ett spesielt rammeverk. Likevel vil ett rammeverk, Sabaklass versjon 2.0N, bli mer omtalt enn andre på grunn av at det har vært benyttet i implementasjonen av en prototyp i forbindelse med oppgaven. Oppgaven viser hvordan slik emnetilknytning kan foregå ved hjelp av en prototyp som er blitt utviklet for formålet. Prototypen benytter vektorrommodellen (VSM) sammen med en ordliste knyttet til rammeverket for å klassifisere ustrukturert sykepleiedokumentasjon. Valget av vektormodellen fremfor andre, tradisjonelle tekstgjenfinningsteknikker, er gjort ut ifra modellens egenskaper til å rangere delvise treff. De konkrete resultatene av prototypingen kan være diffuse. Dette er i stor grad knyttet til konstruksjonen av ordlisten, og vanskeligheter knyttet til å skaffe en god testsamling. Likevel peker de foreløpige resultatene i favør for en slik søkemetodikk, fordi den kan benyttes sammen med eksisterende søkemetodikker, og den representerer en fordel ved ukjent dokumentasjon.

Rekonfigurerbar maskinvare har i den siste tiden vist seg å være et særdeles nyttig verktøy i forbindelse med akselerasjon av forskjellige algoritmer. Spesielt gjelder dette algoritmer som enkelt lar seg parallellisere. Et av hovedproblemene med bruk av rekonfigurerbar maskinvare er at det tar relativt lang tid å rekonfigurere selve maskinvaren for en gitt algoritme-implementasjon (modul). Hvis en bruker flere forskjellige slike implementasjoner etter hverandre kan dette bli et veldig stort problem. Partiell rekonfigurering har lettet litt på dette problemet. Dette fordi partiell rekonfigurering gjør det enkelt å ha flere moduler lastet inn i maskinvaren samtidig. I tillegg er det mulig å ''skjule'' rekonfigureringstiden ved å rekonfigurere deler av maskinvaren mens resten jobber med en oppgave. Flere moduler på samme brikke betyr også at det er større sjanse for at en ikke trenger å rekonfigurerer maskinvaren før en gitt oppgave, siden det er en sjanse for at modulen allerede ligger konfigurert. I denne oppgaven presenterer vi et system som har mulighet til å ha 4 forskjellige moduler konfigurert til enhver tid. Denne oppgaven ser på muligheten til å benytte temporær lokalitet i bruksmønstret til de forskjellige modulene, til å avgjøre hvor i maskinvaren en ny modul skal lagres. Med dette mener vi å implementere et system som holder rede på hvor ofte de forskjellige modulene blir brukt. Denne informasjonen blir så benyttet til å bestemme hvilke moduler som skal få ligge i maskinvaren og hvilke som skal kastes ut når det blir nødvendig å laste inn en ny modul. Til dette benyttes en enkel LRU- (least recently used) algoritme, og systemets virkemåte har mange likhetstrekk med hvordan hurtig-buffer for minne fungerer på en vanlig PC. Med dette håper en å redusere antall rekonfigureringer og på denne måten redusere den totale rekonfigurasjonsforsinkelsen. Vi ser også på muligheten til å stokke om på rekkefølgen oppgavene blir sendt inn i, for å prøve å minimere antall rekonfigureringer. Systemet består av en programvaredel som holder rede på bruksmønsteret og tar avgjørelse om fordelingen av modulene. I tillegg så inneholder systemet også en maskinvaredel som tar seg av kommunikasjon mellom modulene og programvaren. Modulene ligger på egne datafiler som blir lest inn ved behov av brukerprogrammet. Brukeren sender inn oppgaver til systemet ved å spesifisere hvilken modul han/hun ønsker å benytte og hvilke data som skal sendes inn til den.

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg hvilken betydning det har å integrere lovverket i IT-systemer, og sett dette i sammenheng med endrings- og moderniseringsprosesser i offentlig velferdsforvaltning. Spørsmålet som har stått sentralt for oppgven er hvilke konsekvenser og føringer en integrasjon av lovverket i IT-systemer får. I en saksbehandlingshverdag er en av konsekvensene av å integrere lovverket, at man får en saksbehandlingsprosess som i større grad er styrt. I en teknologi støttet saksbehandling hvor teknologien har en helt sentral rolle i hverdagen, vil dette knytte lovverket sterkere til teknologien, noe som vil føre til en definering av hvordan saksbehandling kan gjøres. En integrasjon vil derimot ikke få noen betydning for utøvelse av skjønn i forhold til lovverket. For etatene er det i en hverdag med krav til kvalitet og effektivitet, og hvor det samtidig eksisterer et stort press på hver enkelt saksbehandler, krevende å forholde seg til teknologien og lovverket. Det teoretiske perspektivet har vist at en integrasjon av lovverket ikke er uproblematisk å gjennomføre. Endring av teknologien vil med bakgrunn i dette være et sammensatt fenomen. Dette fordi det er viktig å forstå at en endringer skjer som en konsekvens av et samspill mellom organisasjon, teknologien og lovverket. Dette har belyst en gjensidig sammensatt situasjon, hvor samspillet mellom teknologi, organisasjon og lovverk definerer mulighetene for endring. Samtidig skaper dette en større kompleksitet, hvor endringsprosesser som et resultat av dette blir vanskeligere å styre, og det kan dermed oppstå uventede sideeffekter som resultat av en prosess som er ute av kontroll. Det er derfor slik at selv om det er ønskelig med økende integrasjon for å drive fram effektivitet, er det viktig å være klar over at dette skaper nye typer former for risiko forskjellig fra de som gjelder når man snakker om tradisjonelle uavhengige informasjonssystemer.

No description available.

"Open Source"-utvikling kan sees på som elektroniske praksisnettverk, der ulike mekanismer for overføring av taus kunnskap er en viktig del av utviklingsarbeidet – samt bidrar til å holde nettverket samlet. For at nettverket skal kunne balansere godt mellom anarki og kontroll, bør man ta i bruk både de uformelle og de mer formelle kanalene for kommunikasjon, ettersom disse understøtter ulike former for kunnskapsoverføring. Her er det viktig at de mest aktive bidragsyterne går foran med et godt eksempel i den reelle bruken av kanalene.