Praktisering av brukermedvirkning krever at sykepleierne ser på brukerne som likeverdige partnere. Det bryter med det tradisjonelle sykepleier–pasientforholdet og krever andre arbeidsmetoder og holdninger. For å kunne få til en slik endring forutsetter det at sykepleierne har nødvendig kunnskap og forståelse for brukermedvirkning og den bakenforliggende ideologien. Hensikt: Hensikten med studiet var å studere sykepleiernes teoretiske forståelse av begrepet brukermedvirkning og kartlegge hvordan sykepleierne selv opplever at de praktiserte brukermedvirkning i kommunens omsorgstjeneste. Metode: Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med halvstrukturerte intervjuer. Analysemetode var meningsfortettning og meningskategorisering etter beskrivelse av Kvale. Studien har 20 respondentern fra sykehjem og hjemmetjenesten i en stor norsk kommune. Resultater: Sykepleiernes kunnskap om brukermedvirkning var i stor grad situasjonsbestemt. Den ble beskrevet ut fra pasientene de selv arbeider med, situasjonene og konteksten. Det ble knyttet usikkerhet til den teoretiske forståelse av begrepet. Brukermedvirkning blir i hovedsak beskrevet som samråd og må forstås som symbolsk deltagelse der pasientenes deltar og gir uttrykker behov eller gir råd uten at de har reell innflytelse eller myndighet. Langt færre beskrev brukermedvirkning som brukerinnflytelse i form av partnerskap der pasienten gis anledning til å ta avgjørelse og oppleve kontroll.I hvilken grad brukermedvirkning praktiseres avhenger av avveininger i tjenesteutforming, institusjonelle forhold og strukturelle rammer. Sykepleiere opplevde ved håndtering av meningsforskjeller mellom pasient og pårørende en lojalitet overfor pasienten samtidig som de viser forståelse overfor pårørende. Konklusjon: Sykepleiernes forståelse av brukermedvirkning handler i stor grad om symbolsk deltagelse fordi de gis mulighet til å uttrykke ønsker men ikke fatte endelig avgjørelse. Implementering av brukermedvirkning på systemnivå og en kombinasjonen av teoretisk kunnskap og refleksjon over praksis, vil kunne styrke bevisstheten og vektleggingen av brukermedvirkning. / The practice of user participation requires nurses to regard users as equal partners. It breaks with the traditional nurse-patient relationship and demands different working methods and attitudes. Achieving such a change requires nurses to have the necessary knowledge and understanding of user participation and the ideology behind it. Objective: This study aimed to investigate nurses’ understanding and practice of user participation in the municipal care service. Method: We implemented a qualitative study by conducting semi-structured interviews with 20 respondents from nursing homes and home care services in a major Norwegian municipality.Analysis involved consolidating and categorizing the subjects’ intent, as described by Kvale. Results: The nurses’ knowledge of user participation was situational (i.e., they based their descriptions on current patients, situations, and context). Their theoretical understanding of the concept was uncertain. Most described user participation as a consultation that must be understood as symbolic participation, where the patients express their needs or give advice without having any real influence or authority. Far fewer nurses described user participation as user influence in the form of a partnership, where patients are given the opportunity to make decisions and experience control. The extent to which nurses practice user participation depends on trade-offs among services, institutional situations, and structural frameworks. When faced with differing opinions between patients and their relatives, nurses experienced loyalty toward their patients and simultaneously showed empathy for the relatives. Conclusion: Nurses’ understanding of user participation largely deals with symbolic participation because it enables patients to express desires without making any final decisions. Implementing user participation at the system level and combining theoretical knowledge and reflection in practice would strengthen awareness and focus attention on user participation / <p>ISBN 978-91-85721-73-3</p>

Background: The goal of social integration is part of the ideological motivation behind the transition from institutionalised to decentralised psychiatric care. Modern community mental health care considers social integration vital for improving mental health. However, reports suggest that efforts to socially integrate people who suffer from mental health problems have not been as successful as anticipated.Aim: The overall aim of the study was to achieve a deeper understanding of the phenomenon of social integration of people with mental health problems in the community. An additional aim was to develop the healthcare professionals’ insight into this phenomenon by means of co-operative inquiry. The specific research questions were: How have people with mental health problems affected their neighbourhood after re-establishing in the community? How do people with mental health problems experience social integration in the community? How does knowledge of social integration promote practical changes in mental health professionals’ practice?Methods: This study, which comprises four papers, has a hermeneutic design. The data collection methods took the form of interviews with 19 neighbours of group homes for people with mental health problems (Paper I) and focus groups in two separate studies of people with mental health problems, one of which comprised 12 participants in three groups (Paper II) and the other 17 participants in three different multistage focus groups (Paper III), i.e. a total of 14 focus groups. Paper IV utilises findings from Papers I-III by means of a co-operative approach. There were two areas of knowledge development in the research process: dialogue-based teaching and focus groups. The main emphasis of the dialogue-based teaching was to facilitate the articulation of practical and tacit knowledge. Twenty-two healthcare professionals and social workers participated in two different multistage focus groups, a total of 6 focus groups (Paper IV). Data-analysis methods included both the constant comparative process and qualitative content analysis.Findings: The first paper begins with the experiences of neighbours of people who suffer from mental health problems. The neighbours reported frightening behaviours as well as complications in their contact with people who had long-term mental health problems, which led to increased insecurity and fear. The reaction of the neighbourhood was exclusion and segregation in the form of distancing or watching. The next two papers employed a user perspective and revealed that, when meeting people, the participants experienced shame and fear of exclusion due to lack of acceptance and loss of autonomy. Integrity proved a necessary quality for the possibility to be treated as an equal. Lack of work or a meaningful occupation and a low income contributed to a sense of worthlessness and loneliness. Those who had a job or took part in club activities seemed to achieve social companionship, which gave them a sense of being more socially integrated. The co-operative research project enabled co-researchers to gain increased professional knowledge and awareness, as well as providing potential for improvements in clinical practice. Systematic reflection on practice leads to an increased awareness of one’s own attitudes and intervention methods, societal conditions and the community’s attitude to the increased social integration of people with mental health problems. The experiential knowledge gained may contribute to health-promotion strategies such as social integration.Conclusions: Integration difficulties are experienced by both individuals with mental health problems and their neighbouring community. In order to achieve social integration, a person with long-term mental health problems needs to develop adequate social competence. Those working in community mental health care must ensure that people suffering from mental health problems experience a sense of belonging in the community, which can enable them to develop a network and achieve social integration in the planning and development of day-time activities and work, thus promoting social integration. The neighbourhood requires, at the very least, general information when a group home is established. Co-operative inquiry can be beneficial in the public sector, although in order to achieve the best possible result, the whole team must be involved and play an active role in all areas of the research project. If the groups are too large, the participants’ level of engagement may suffer. Multistage focus groups proved to be a powerful method for knowledge acquisition and should be further developed as a means of expanding new knowledg / Bakgrunn: En viktig ideologisk motivasjon for overgang fra institusjonalisert til desentralisert psykisk helsearbeid er målet om sosial integrering. Moderne lokalbasert psykisk helsearbeid anser sosial integrering som avgjørende for å bedre menneskers psykisk helse. Men rapporter viser at mennesker med psykiske problemer ikke har oppnådd tilfredsstillende sosial integrering.Mål: Det overordnede målet for studien var å oppnå en dypere forståelse av fenomenet sosial integrering for mennesker med psykiske problemer i lokalsamfunnet. Et tilleggsmål var å utvikle helse- og sosialarbeideres innsikt i fenomenet med bruk av handlingsorientert forskningssamarbeid. De spesifikke forskningsspørsmålene var: Hvordan har mennesker med psykiske problemer påvirket deres nabolag etter reetablering i lokalsamfunnet? Hvordan erfarte mennesker med psykiske problemer sosial integrering i lokalsamfunnet? Hvordan kan kunnskap om sosial integrering fremme praksisforandringer for psykisk helsearbeidere?Metode: Denne studien, som omfatter fire artikler, har et hermenautisk design. Metodene for datainnsamling var kvalitative intervjuer med 19 naboer til fellesboliger for mennesker med psykiske problemer (Art. I), og fokusgruppeintervjuer, i to separate studier, med mennesker med psykiske problemer. En studie med 12 informanter i 3 fokusgrupper (Art. II) og en studie med 17 informanter i 3 flersteg-fokusgrupper (Art. III), totalt 14 fokusgruppeintervjuer. Art. IV brukte funnene fra Art. I-III i et handlingsorientert forskningssamarbeid. Det var to former for kunnskapsutvikling i forskningsprosessen: Dialogbasert undervisning, som skulle fremme praktisk og taus kunnskap, samt fokusgruppeintervjuer. 22 helse- og sosialarbeidere deltok i 2 flersteg-fokusgrupper, totalt 6 fokusgruppeintervjuer (Art. IV). Datamateriale ble analysert med Grounded Theory og kvalitativ innholdsanalyse.Funn: Naboer til fellesbolig for mennesker med psykiske problemer beskriver i den første studien opplevelser som gav usikkerhet, skremmende adferd og problemer med å få kontakt med menneskene som hadde alvorlige psykiske problemer. Dette ledet til økt usikkerhet og frykt. Nabolaget reagerte med eksklusjon og segregering. De to neste studiene hadde et brukerperspektiv, og viste at informantene opplevde skam og frykt for eksklusjon som en følge av manglende akseptasjon og tap av autonomi i møte med mennesker. Integritet var en nødvendig forutsetning for å bli møtt som likverdig. Mangel på arbeid eller annen meningsfull dagaktivitet, samt lav inntekt, bidro til en følelse av verdiløshet og ensomhet. De som hadde et arbeid eller var aktiv deltager i klubbvirksomhet fikk et sosialt felleskap som gjorde at de kjente seg sosialt integrerte. I siste studie gav handlingsorientert forskningssamarbeid medforskerne økt profesjonell kunnskap og bevissthet, samt potensiale for å forbedre praksis. Systematisk refleksjon på praksis leder til en økt bevissthet for egne holdninger og interveneringsmetoder, sosiale betingelser og lokalsamfunnets holdninger til økt sosial integrasjon for mennesker med psykiske problemer. Økt kunnskapsdannelse i praksis kan bidra til forebyggende helsearbeid som sosial integrering.Konklusjon: Både mennesker med psykiske problemer og deres nabolag erfarte vanskeligheter med integrering. For at mennesker med alvorlige psykiske problemer skal erfare sosial integrering må de ha tilstrekkelig sosial kompetanse. Det må arbeides for at mennesker med psykiske problemer opplever tilhørighet i lokalsamfunnet, noe som kan sette dem i stand til å utvikle nettverk, og få til sosial integrering i planlegging og utvikling av dagaktiviteter og arbeid, og på den måten fremme sosial integrering. Nabolag bør i hvert fall ha generell informasjon når det etableres fellesboliger. Handlings- orientert forskningssamarbeid kan være gunstig i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for et best mulig resultat er at hele team blir involvert og deltar i kunnskapsskapningen i praksis. Blir enhetene som deltar for store, blir det ikke noe eierforhold til forskningssamarbeidet. Flersteg-fokusgruppeintervju viste seg å være en god metode for kunnskapsutvikling, og metoden burde utvikles videre.Nøkkelord: Psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, sosial integrering, sosialt nettverk, handlingsorientert forskningssamarbeid, kvalitativ metode