<p>Denne avhandlingen studerer hvordan gruppevare, nærmere bestemt Corporate Memories(CM), kan brukes til å støtte informasjons- og kunnskapsdeling i en systemutviklingsorganisasjon.</p><p>Studiet tar utgangspunkt i Borghoff&Pareschi’s(1998) syn på Corporate Memory som en infrastruktur for kunnskapsforvaltning i organisasjoner. CM består av fire komponenter som alle må støttes av ulike typer teknologi. Sentralt her står CSCW/gruppevare, informasjons og kunnskapsrepositorier, ontologier og bruk av metadata. Relevante sider av disse forskningsområdene er presentert i studiet. </p><p>Et informasjons- og kunnskapsrom er et spesialtilpasset perspektiv inn i organisasjonens Corporate Memory for en avgrenset del av organisasjonen. I dette studiet er det tatt utgangspunkt i systemutvikling, men prinsippene vil være de samme også for andre typer virksomhet. </p><p>Ved hjelp av infrastrukturen, CM, får organisasjonens medarbeidere tilgang til <b>informasjon, kunnskap og tjenester</b> som er tilpasset behovene i de arbeidsprosessene de utfører. Studiet presenterer et sett med krav til innhold, struktur og tjenester som må finnes i organisasjonens Corporate Memory. Hvis disse er oppfylt, vil det også være mulig å etablere de nødvendige Informasjons- og kunnskapsrommene i organisasjonen. </p><p>Informasjons og kunnskapsrommet skal aktivt bidra til at systemutviklerne gjenbruker relevant informasjon, kunnskap og erfaringer. Dette gjelder den eksplisitte informasjonen og kunnskapen som er lagret i repositorier og det gjelder den tause kunnskapen som kun er lagret i hodene på organisasjonens medarbeidere. </p><p>Avhandlingen konkluderer med at det viktigste bidraget for informasjons- og kunnskapsforvaltning i en organisasjon, er at det utvikles konseptuelle modeller for de ulike domenene i organisasjonen. Ved hjelp av metadata som avledes fra de konseptuelle modellene, kan organisasjonens informasjons- og kunnskapsressurser modelleres slik at de tilpasses virksomheten og de konkrete mål og problemstillinger som finnes her. I tillegg kan den konseptuelle modellen brukes som et redskap for bevisstgjøring, kommunikasjon, refleksjon og læring rundt arbeidsprosessene i organisasjonen. </p><p>På grunnlag av intervjuer og diskusjoner med to store prosjekter i den sentrale systemutviklingsenheten i Statoil, blir det utarbeidet en ontologi for utvalgte deler av systemutviklingprosessene i Statoil. Ontologien og metadatasettet som avledes av ontologien, kan benyttes som et rammeverk for beskrivelse og forvaltning av informasjons- og kunnskapsressurer i store systemutviklingsprosjekter. Rammeverket består av flere subsett med metadata. Et av disse subsettene er obligatorisk for alle informasjonsobjekter i systemutvikling. De andre subsettene er tilpasset spesielle typer informasjon eller støtte til spesielle problemstillinger.</p>

Denne avhandlingen studerer hvordan gruppevare, nærmere bestemt Corporate Memories(CM), kan brukes til å støtte informasjons- og kunnskapsdeling i en systemutviklingsorganisasjon. Studiet tar utgangspunkt i Borghoff&amp;Pareschi’s(1998) syn på Corporate Memory som en infrastruktur for kunnskapsforvaltning i organisasjoner. CM består av fire komponenter som alle må støttes av ulike typer teknologi. Sentralt her står CSCW/gruppevare, informasjons og kunnskapsrepositorier, ontologier og bruk av metadata. Relevante sider av disse forskningsområdene er presentert i studiet. Et informasjons- og kunnskapsrom er et spesialtilpasset perspektiv inn i organisasjonens Corporate Memory for en avgrenset del av organisasjonen. I dette studiet er det tatt utgangspunkt i systemutvikling, men prinsippene vil være de samme også for andre typer virksomhet. Ved hjelp av infrastrukturen, CM, får organisasjonens medarbeidere tilgang til <b>informasjon, kunnskap og tjenester</b> som er tilpasset behovene i de arbeidsprosessene de utfører. Studiet presenterer et sett med krav til innhold, struktur og tjenester som må finnes i organisasjonens Corporate Memory. Hvis disse er oppfylt, vil det også være mulig å etablere de nødvendige Informasjons- og kunnskapsrommene i organisasjonen. Informasjons og kunnskapsrommet skal aktivt bidra til at systemutviklerne gjenbruker relevant informasjon, kunnskap og erfaringer. Dette gjelder den eksplisitte informasjonen og kunnskapen som er lagret i repositorier og det gjelder den tause kunnskapen som kun er lagret i hodene på organisasjonens medarbeidere. Avhandlingen konkluderer med at det viktigste bidraget for informasjons- og kunnskapsforvaltning i en organisasjon, er at det utvikles konseptuelle modeller for de ulike domenene i organisasjonen. Ved hjelp av metadata som avledes fra de konseptuelle modellene, kan organisasjonens informasjons- og kunnskapsressurser modelleres slik at de tilpasses virksomheten og de konkrete mål og problemstillinger som finnes her. I tillegg kan den konseptuelle modellen brukes som et redskap for bevisstgjøring, kommunikasjon, refleksjon og læring rundt arbeidsprosessene i organisasjonen. På grunnlag av intervjuer og diskusjoner med to store prosjekter i den sentrale systemutviklingsenheten i Statoil, blir det utarbeidet en ontologi for utvalgte deler av systemutviklingprosessene i Statoil. Ontologien og metadatasettet som avledes av ontologien, kan benyttes som et rammeverk for beskrivelse og forvaltning av informasjons- og kunnskapsressurer i store systemutviklingsprosjekter. Rammeverket består av flere subsett med metadata. Et av disse subsettene er obligatorisk for alle informasjonsobjekter i systemutvikling. De andre subsettene er tilpasset spesielle typer informasjon eller støtte til spesielle problemstillinger.

The study examines a spanish bank during downsizing and partial closeure and how this affect the knowledge sharing between co-workers. The employees know that they will loose their job within a year and the study looks on various factors that influences factual knowledge sharing in the organisation. Factors include willingness,communication and time as well as how the organisations structure might influence on the sharing of knowledge.The result of the study shows that there is no radical change between how the co-workers share knowledge under the crises as compared to before the crises emerged. However, contrary to previous studies, this study shows that the co-workers experience to have more time to fulfil their working duties now as compared to before the crises. / Program: Magisterutbildning i strategisk information och kommunikation

Paper 2 reprinted with kind permission of IEEE Software. Paper 5 reprinted with kind permission of Springer Verlag.

Paper 2 reprinted with kind permission of IEEE Software. Paper 5 reprinted with kind permission of Springer Verlag.