Baggrund: Antibiotikaresistente mikroorganismer er et globalt folkesundhedsproblem. Trods forebyggende indsatser ses en fortsat en markant stigningi resistensudviklingen,som er en alvorlig trussel for både nuværende og fremtidens patienter. Formål: Studiet skulle belyse hvordan læger og sygeplejersker fra de danske infektions-hygiejniske enheder oplevede og håndterede risikoen for udvikling af antibiotikaresistente mikroorganismer, og om der var behov for initiativer til at sikre bedre overensstemmelse mellem den officielle og de enkelte beslutningstageres forståelse og håndteringaf problemet. Metode: Kvalitativt design,hvor det empiriske materiale blevindsamlet ved semi-strukturerede interviewsaflæger og sygeplejersker fra infektionshygiejniske enheder. Data blev analyseret med kvalitativ indholdsanalyse. Den teoretiske ramme for studiet var ledelse, intersektorielt og tværsektorielt samarbejde, samt kvalitetsforbedring og evaluering. Resultat: Studietviser at den hidtidige indsats i Danmark ikke har været tilstrækkelig for at hindre smittespredning og udvikling af nye resistente mikroorganismer. Som årsag anføres, at man ikke i tilstrækkeligt omfang efterlever anbefalingerne til, hvad der bør indgå i et infektionskontrolprogram, såsom videreuddannelse, retningslinjer, information og undervisning, overvågning og en national antibiotikapolitik. Udmeldingen var, at der var tilstrækkeligt mange og overensstemmende nationale og internationale guidelines; der var ikke behov for flere, men derimod behov for en langt bedre implementering og information til alle involverede personalegrupper Konklusion: Der bør etableres et intersektorielt og tværsektorielt nationalt samarbejde, bl.a. med fokus på at minimere antibiotikaforbruget. Til dette kræves deltagelse af praktiserende læger, fagprofessionelle fra sundhedsvæsenet, landbruget, Fødevarestyrelsen og -ikke mindst -involvering af ledere samt relevante organisationer og ministerier / Background: Antimicrobial resistance is a serious threat to present and future patients. Despite several interventions, the increase in multidrug-resistant microorganisms is a global challenge in public health. Aim: This study describes and analyzesthe viewpoint of infection control specialists (physicians and infection control nurses) regarding the threat of antimicrobial resistance. It was also evaluated whether specialists perceive a need to improve the match between individual specialist and decision makers. Methods: Qualitative content theory was used to analyze empirical data based upon semi-structured interviews with infection control specialists. Management, inter-and cross-sector cooperation, and quality improvement and evaluationformed the theoretical framework for this thesis. Results: Interviewees reported thatDenmark’s efforts to prevent the spread of infection and the development of new resistant micro-organisms have been insufficient. The interviewees viewed current national and international guidelines as sufficient but the interviewees expressed that there is in adequate compliance withvarious elements of the infection control program, including vocational training, guidelines, information and education, monitoring, and a national antibiotic strategy. However, there is a need for more focus and emphasis on implementation and information to all involved personnel. Conclusion: Antimicrobial resistance requires greaterinter-and cross-sector cooperationin Denmark, regarding the overuse of antibiotics. This effort will require the participation of general practitioners, healthcare professionals, veterinarian specialists, as well as the involvement of leaders and relevant organizations and ministries / <p>ISBN 978-91-86739-91-1</p>

In 1997 and 2002 the Østfold Hospital Trust conducted patient satisfaction surveys. This study presented the results of the 2002 survey and compares them with the 1997 results. This is done to ascertain if there are any changes with regards to the dimensions the hospital scored poorly on in 1997. The purpose of this study is to find out if the patient satisfaction survey conducted at the Østfold Hospital Trust in 1997 was a serious attempt to improve the quality of the health care provided or only a symbolic act. The concepts of innovation, rational choice and institutional theory were used as spectacles to analyse how the Østfold Hospital Trust acted on the results of the 1997 patient satisfaction survey. The choice of study design is not an "either / or" situation between the quantitative and qualitative approach, since both methods can strengthen each other. This study has therefore employed a form of methodological triangulation. The finding of the study showed that the Østfold Hospital Trust can be termed as innovative, when they implemented the patient satisfaction survey in 1997. This because there was no coercive forces from the hospital owners to implement such surveys. There were only signals in the form of strategy documents. In spite of the hospitals innovative action in implementing the non-mandatory survey in 1997, the hospital leadership did not use the results to improve quality. Based on the findings, the study can conclude that the implementation of the patient satisfaction survey in 1997 was more symbolic, rather than a quality improvement act. Looking further than 1997, it’s important to remark that the hospital leadership resolved a number measures to improve quality, based on the 2002 patient survey. At the time of writing the issue of patient feedback as a quality improvement tool is high on the agenda at the Østfold Hospital Trust. The development point in the direction of a paradigm shift / I 1997 og 2002 gjennomførte Sykehuset Østfold to pasienttilfredshetsundersøkelser. Dette studiet har presentert resultatet av undersøkelsen fra 2002 og sammenlignet det med resultatet fra 1997. Dette for å se om det er forskjell på dimensjonene sykehuset har scoret dårlig på i de to forskjellige undersøkelsene. Hensikten med studiet er å undersøke om pasienttilfredshetsundersøkelsen gjennomført ved Sykehuset Østfold i 1997 var et kvalitetsforbedringstiltak eller en symbolskhandling. Fra organisasjonsteori ble begreper som innovasjon, ”Rational Choice” og institusjonsteori brukt som briller for å analysere det som har skjedd. Valg av metode var ikke en enten eller situasjon i forhold til kvantitativ eller kvalitativ metode, siden metodene kan styrke hverandre. Studiet legger vekt på metodetriangulering Funnene fra studiet har vist at Sykehuset Østfold kan betegnes som en innovativ organisasjon da organisasjonen gjennomførte undersøkelsen i 1997. Dette fordi det ikke var krav fra omgivelsene for å gjennomføre undersøkelsen, kun signaler i form av strategidokumenter fra sentrale myndigheter. Selv om organisasjonen er innovativ hva gjelder initiering og implementering av pasienttilfredshetsundersøkelsen, har sykehusledelsen ikke brukt resultatet til kvalitetsforbedringstiltak. Ut fra funnene kan studiet konkludere med at gjennomføringen av pasienttilfredsundersøkelsen i 1997 var mer preget av en symbolskhandling enn et kvalitetsforbedringstiltak.Ser en utover 1997 er det viktig å nevne at sykehusledelsen har vedtatt flere kvalitetsforbedringstiltak basert på undersøkelsen fra 2002. Akkurat nå er pasienttilfredshetsundersøkelser som kvalitetsforbedringstiltak satt høyt på dagsorden av sykehusledelsen. Utviklingen kan betegnes som et paradigmeskifte / <p>ISBN 91-7997-135-0</p>