<p>Denne avhandlingen framstiller og tolker i et fenomenologisk perspektiv hva fem lærere på fådeltskolens mellomtrinn ville oppnå med undervisningen. Det redegjøres for hvordan de mener at de didaktisk planla og tenkte, og hvordan de tenker etter undervisningsgjennomføring. Utgangspunktet for avklaring av den enkelte lærerens tenkning og planlegging er fire gjennomførte undervisningsopplegg i samfunnskunnskap. Undervisningsoppleggene utredes etter tur umiddelbart etter gjennomføring. </p><p>Samfunnskunnskapsdelen i samfunnsfaget gir et annet utgangspunkt for undervisning i fådelt skole enn f.eks. undervisning i typiske progresjonsfag gir. Undervisning i dette hoved-momentet vektlegger fellesskapet i klasseenheten, og forener på mange måter den nasjonale læreplanens målsetninger for læring og sosialisering i bred forstand. </p><p>Lærernes tenkning og planlegging forstås på bakgrunn av erfaring med konkrete undervisningssituasjoner, som didaktiske analysekategorier ut fra kodete aktivitetssegmenter i en handlingsteoretisk forståelsesramme. Dette analyseres videre i et kunnskapsteoretisk perspektiv, forstått som praktiske og formale kunnskaper. Den kunnskapsteoretiske analysen inngår både i avdekkingen av hvilke kunnskaper lærerens didaktiske tenkning og planlegging representerer, og som en nærmere analyse av denne kunnskapens kunnskapsteoretiske status.</p>

Denne avhandlingen framstiller og tolker i et fenomenologisk perspektiv hva fem lærere på fådeltskolens mellomtrinn ville oppnå med undervisningen. Det redegjøres for hvordan de mener at de didaktisk planla og tenkte, og hvordan de tenker etter undervisningsgjennomføring. Utgangspunktet for avklaring av den enkelte lærerens tenkning og planlegging er fire gjennomførte undervisningsopplegg i samfunnskunnskap. Undervisningsoppleggene utredes etter tur umiddelbart etter gjennomføring. Samfunnskunnskapsdelen i samfunnsfaget gir et annet utgangspunkt for undervisning i fådelt skole enn f.eks. undervisning i typiske progresjonsfag gir. Undervisning i dette hoved-momentet vektlegger fellesskapet i klasseenheten, og forener på mange måter den nasjonale læreplanens målsetninger for læring og sosialisering i bred forstand. Lærernes tenkning og planlegging forstås på bakgrunn av erfaring med konkrete undervisningssituasjoner, som didaktiske analysekategorier ut fra kodete aktivitetssegmenter i en handlingsteoretisk forståelsesramme. Dette analyseres videre i et kunnskapsteoretisk perspektiv, forstått som praktiske og formale kunnskaper. Den kunnskapsteoretiske analysen inngår både i avdekkingen av hvilke kunnskaper lærerens didaktiske tenkning og planlegging representerer, og som en nærmere analyse av denne kunnskapens kunnskapsteoretiske status.