Denne sosiolingvistiske mastergradsstudien av bindalsamfunnet og talemålet i dette samfunnet tar for seg et av de dialektologiske spørsmålene som enda ikke har blitt besvart: Skal Bindal defineres som et trøndersk eller nordnorsk målområde, eller går det en dialektgrense gjennom Bindal? Ulike talemålsforskere har gitt ulike svar. Denne oppgaven prøver å ta et skritt nærmere dette problemområdet, i et forsøk på å forstå de språklige prosessene som har utspilt seg, og fortsatt utspiller seg i bindalsamfunnet. Det språklige materialet viser en relativt stabil språksituasjon i Bindal. Likevel ser vi tendenser til at informantene fra sørlige Bindal i større grad holder på de spesifikt lokale dialektformene, mens informantene fra nordlige Bindal i større grad går over til mer standardnære former. Gjennom teorier om naboopposisjon og nøytralitetsstrategier, og en sammenkobling av teorier rundt lokale, regionale og standardiserte talemål og lokale, regionale og nasjonale identiteter, prøver oppgaven å vise hvordan vi kan tolke og forstå den språklige situasjonen og utviklingen i bindalsmålet. Oppgaven argumenterer for at det på bakgrunn av en langvarig bygdekonflikt i Bindal har utviklet seg en tilstand av naboopposisjon. Dette har igjen resultert en divergering av talemålene i Bindal. Sørlige Bindal har da, i kraft av å inneha kommunesenteret Terråk og nærhet til lokale symboler, tilegnet seg en mer tydelig lokal identitet. Dette har medført at sørlige Bindal har opprettholdt de tradisjonelle lokale variablene i sitt talemål. Nordlige Bindal har på bakgrunn av ønsket om språklig divergering vekk fra sørlige Bindal valgt en nøytralitetsstrategi, hvor de markerte språktrekkene blir valgt bort til fordel for mer nøytrale og umarkerte former, noe som i praksis vil si mer standardnære former. / This sociolinguistic master-thesis studies the Bindal society, and the language in this society. The study searches to answer one of the dialectological questions that still have not been answered: Should Bindal be defined as a ”trøndersk” or ”nordnorsk”  linguistic area, or is there a dialect border trough Bindal? Different language researchers have come up with different answers. This study tries to take a step closer to this issue, in an attempt to understand the linguistic processes that have played out, and still do, in the Bindal society. The linguistic material shows a relatively stabile language situation in Bindal. Still, we see tendencies of that the informants from the southern Bindal hold on to the specific local dialects, while the informants from the northern Bindal to a bigger degree change to more standardized forms. Trough theories of “naboopposisjon” (neighbor opposition, as defined by Larsen, 1917) and strategies of neutrality, and a pairing of theories around local, regional and standardized speech and local, regional and national identities, this study tries to show how we can interpret and understand the linguistic situation and development in the Bindal dialects. The thesis argues that as a consequence of a prolonged conflict between the two largest communities in Bindal – Terråk and Bindalseidet – there has developed a condition of neighbor opposition. This has again resulted in a divergence of the speech in Bindal. Southern Bindal has, as a result of containing the community center Terråk and other local symbols in close proximity, acquired a more clear local identity. This has resulted in that the southern Bindal has maintained the traditional local variables in their speech.  Northern Bindal has, due to the desire of linguistic diversion away from the southern Bindal, chosen a strategy of neutrality, where themarked local language features are deselected in favor of more neutral and unmarked forms, which in practice means more standardized forms.

The subject of the master thesis is language attitudes. The focus is put on how language attitudes can affect the way how the language is changing, how they can be expressed and which factors play important roles in forming of language attitudes. There have been a number of sociological and sociolinguistic case studies in this field in Norway. Based on them, I compare the Norwegian and Czech attitudes to the latest trends in language change such as globalization, regionalization and others. The main questions are: how do factors forming language attitudes to language varieties differ when compared Norwegian and Czech? How are language attitudes affected by differencies in history and culture in these two lands? Hypothetical, the factors connected to contact with English would be quite similar both in Norwegian and Czech. On the other hand the relationship between standard spoken language and dialects would differ more mostly because of these varieties have a different status in Norwegian and Czech context.