Bakrunn: det å få en cancerdiagnose er en kraftig konfrontasjon med tilværelsens grunnvilkår. En slik grenseopplevelse kan utløse enten oppgivelse, fornektelse eller en refleksjonsprosess som ofte vil ha spørsmålet om meningen med livet som omdreiningspunkt. Det har generelt vært satt lite fokus på den eksistensielle dimensjon som inngår i det å bli konfrontert med en potensielt livstruende sykdom. Meningsdannelse er et viktig element av både coping og generell livskvalitet. Hensikt: Å undersøke hvordan mennesker skaper mening når de blir konfrontert med en alvorlig sykdom som cancer. Ønsket var å foreta en litteraturoversikt for bedre å kunne forstå de faktorer som bidrar til, og inngår i meningsdannelse. Metode: Det ble foretatt en litteraturstudie, med referanse til systematiske oversikter. Ni artikler ble inkludert etter ekstensivt søk og predefinerte kvalitetsvurderingskriterier. Deretter ble det foretatt en innholdsanalyse, og temaene som fremkom ble syntetisert etter prinsipper for meta etnografi. Resultat: en søken etter mening vokste spontant frem som følge av å bli konfrontert med cancer og en mulig prematur død. Temaene i meningsdannelse dreier seg om engasjement i viktige relasjoner, oppdagelsen av egen indre styrke, engasjement i et åndelig innhold, intensivering av livsglede og optimering av tidsutnyttelse. Konklusjon: Meningsdannelse fremstår som en betydelig orientering og ressurs i bestrebelsene på å cope med en kritisk hendelse og situasjon. For deltakerne i studiene var konfrontasjonen med egen dødelighet et insitament til å bli mer bevisst om de verdifulle aspekt av livet, og ansporet til reevaluering av verdier og en søken etter mening. / Background: To obtain a diagnosis of cancer represents a powerful confrontation with the core of existence. A borderline experience such as this may result in giving up, denial or a process of reflection that often will circle around questions about the meaning of life. Generally, there has been little focus on the existential dimension that is part of being confronted with a potentially lethal illness. Meaningfulness is an important element of both coping and general quality of life. Aim: To investigate and explore how people manage to create meaningfulness when they are confronted with a serious illness like cancer. This study intends to review the literature, to highlight and reach an understanding of the factors that contributes to, and is part of the creation of meaningfulness. Method: A literature review was undertaken, with reference to systematic reviews. After an extensive search and predefined criteria for assessing quality, nine articles were included. A content analysis was undertaken, and the themes that emerged during this process was then synthesised following the principles of meta-ethnography. Result: A search for meaning grew spontaneously as a consequence of being confronted with cancer and possible premature death. Meaningfulness included themes such as an engagement in important relations, discovery of inner strength, engagement in spiritual contents, intensified joy of everyday life and optimised use of time. Conclusion: the creation of meaning stands out as a prominent orientation and resource in the efforts of coping with a critical situation. For the interviewees, the confrontation with their own mortality acted as an inspiration to become more aware of the valuable aspects of life, and led to a re-evaluation of values and a search for meaning. / <p>ISBN 91-7997-134-2</p>

Målet med dette arbeidet er å få kunnskaper om lederes mobbing, relatere det til konseptet destruktiv ledelse, og undersøke hvilken betydning makt og verdier kan ha i denne prosessen. Hensikten er å bruke kunnskapen til å bekjempe mobbing. Metode: Dette er en litteraturstudie med et systemteoretisk perspektiv. Mobbingen blir sett på som en dynamisk prosess med interaksjon mellom lederen som mobber, mobbeofferet, arbeidsgruppen og organisasjonen, hvor de alle inngår i et flerdimensjonalt system. Det er lagt stor vekt på å presisere begrepene. Resultater: Det er funnetgode holdepunkter for å hevde at ledere som mobber utøveren meget skadelig form for ledelse. I denne prosessen som har en tendens til å eskalere over tid, spiller makt og verdier en viktig rolle. Ledere med en psykopatisk personlighet kan praktisere ledelse på en måte som får store negative konsekvenser for organisasjonen og de ansatte, og slike personer har en tendens til å misbruke makt. De kan likevel bli ansatt som ledere fordi de har egenskaper som organisasjonen søker og setter pris på. Det er ikke enighet om at mobbing er en uetisk handling. Litteraturen viser at enkelte ledere bruker mobbing strategisk for å oppnå egne fordeler, eller for kontrollere eller straffe de ansatte. Mobbing kan inngå i en bevisst ”organisasjonspolitikk” som blir aksepterti visse organisasjoner. Bedriftsetikk ser i mange sammenhenger ut til å være et begrep uten forpliktende innhold. Det er undersøkt hvordan begrepene managementideologi, instrumentell rasjonalitet og paradokser kan påvirkelederes mobbing. Managementideologien som gjennomsyrer synet på ledelse i store deler av samfunnet, i offentlige organisasjoner i form av New Public Management, er preget av instrumentelle verdier og en utilitaristisk etikk. Dette kan stå i motsetning til den grunnleggende respekt for mennesket som er et fundament i Emmanuel Kants etikk. Konklusjon:Studiet viser atlederes mobbingav ansatte er et meget utbredt og alvorlig problem som er svært ødeleggende for personer og organisasjoner. Det er dermed et betydelig folkehelseproblem. / Objectives: This study aimed to gain insight into the process of leaders bullying their subordinates, relate it to the concept of destructive leadership, and examinethe role of power and values in this process. The overall aim was to provide knowledge about how toreduce bullying. Method: This literature study looked at workplace bullying from the perspective of systems theory. Bullying is seen as a dynamic process characterized by interactions between the perpetrator, the victim, the workgroup, and the organization. The author has given priority toprecision of concept definitions. Results: The literature suggests that leaders who bully practicea very destructive form of leadership. Powerand values play an important rolein the bullying process, which tends to escalate over time.Leaders with a psychopathic personality practicea leadership style that may have serious negative consequences for the organization and its employees. Although psychopathic leaders often misuse power they may retain their leadership role because they seem to have personality traits the organization seeks and appreciates. Interestingly, the author found no agreement about bullying being an immoral act. The literature shows that some leaders use bullying strategically for personal gain or to control or punish employees. Bullying may be part of the organization politics accepted by some organizations,and business ethics often sees to be a concept without areal obligation. An overview discusse show the concepts of management ideology, instrumental rationality and paradoxes may affect leaders ́bullying and harassment. Instrumental values and utilitarian ethics dominate the management ideology that strongly influences leadership in a large part of society, and in public organizations such as New Public Management.This is often in opposition to the fundamental respect for the person that is central to the ethics of Emmanuel Kant. Conclusions: This study shows thatorganization leaders who bully their subordinates representa large and serious problem, with very destructive consequences for persons and organizations. Bullying is thus an important public health problem / <p>ISBN 978-91-86739-83-6</p>

Na presente dissertação faremos um estudo dos conjuntos algébricos, semialgébricos, analíticos, semianalíticos e subanalíticos, real e complexo, através das condições de regularidade da estratificação destes conjuntos. A idéia básica em estratificação é decompor um espaço singular em variedades regulares; e as condições de regularidade, são um controle de como essas variedades se reencontram. Faremos uma abordagem geral das principais condições de regularidade. As condições (a) e (b) de H. Whitney, a (c)-regularidade de K. Bekka, a condição Whitney fraca, definida por D. Trotman e K. Bekka, o teste da razão de Kuo e a (w)-regularidade de Verdier, apresentando suas principais propriedades, teoremas e condições de existência / In the present dissertation we do a study of algebraic, semialgebraic, analytic, semianalytic and subanalytic sets, real and complex, through the regularity conditions of the stratification of these sets. The basic idea in stratification is to decompose a singular space into manifolds; and the regularity conditions, is a control of how these manifolds fit together. We do a general approach of the main regularity conditions. The conditions (a) and (b) of H. Whitney, the (c)-regularity of K. Bekka, the condition weakly Whitney, defined for D. Trotman and K. Bekka, the Kuo ratio test and the (w)-regularity of Verdier, presenting their main properties, theorems and conditions of existence

<p>1 DVD-bilaga. Medverkande: Mercedes Gomez (harpa), Stina Hellberg (harpa)</p>

Na presente dissertação faremos um estudo dos conjuntos algébricos, semialgébricos, analíticos, semianalíticos e subanalíticos, real e complexo, através das condições de regularidade da estratificação destes conjuntos. A idéia básica em estratificação é decompor um espaço singular em variedades regulares; e as condições de regularidade, são um controle de como essas variedades se reencontram. Faremos uma abordagem geral das principais condições de regularidade. As condições (a) e (b) de H. Whitney, a (c)-regularidade de K. Bekka, a condição Whitney fraca, definida por D. Trotman e K. Bekka, o teste da razão de Kuo e a (w)-regularidade de Verdier, apresentando suas principais propriedades, teoremas e condições de existência / In the present dissertation we do a study of algebraic, semialgebraic, analytic, semianalytic and subanalytic sets, real and complex, through the regularity conditions of the stratification of these sets. The basic idea in stratification is to decompose a singular space into manifolds; and the regularity conditions, is a control of how these manifolds fit together. We do a general approach of the main regularity conditions. The conditions (a) and (b) of H. Whitney, the (c)-regularity of K. Bekka, the condition weakly Whitney, defined for D. Trotman and K. Bekka, the Kuo ratio test and the (w)-regularity of Verdier, presenting their main properties, theorems and conditions of existence

No description available.