The poetry written by combat veterans and other witnesses to the Vietnam War is a testament to what they saw and felt in Southeast Asia. Through their poetry they build 'monuments' to their traumatic experience, piecing together memories in order to heal themselves and teach future generations about the horrors of Vietnam. These poems function in much the same way as the Vietnam Veterans Memorial in Washington, D.C., both poem and Memorial requiring the effort of the 'reader' in order to propagate the legacy of the Vietnam War. By bearing witness to the Vietnam experience, the poem and the Vietnam Veterans Memorial facilitate questions; questions through which the reader and the visitor are able to construct their own imaginary monuments to the Vietnam War.

No description available.

Thesis (doctoral)--Universität Leipzig. / Vita. Includes bibliographical references.

Thesis (Ph. D.)--University of Oregon, 2006. / Typescript. Includes vita and abstract. Includes bibliographical references (leaves 294-314). Also available for download via the World Wide Web; free to University of Oregon users.

No description available.

No description available.

This thesis is the first academic treatment of the poetry of Anton Schnack (1892-1973): his work is not well known, even in Germany. Methodologically the thesis takes a combined literary, historical and biographical approach, exploring the complex and sometimes deceptive relations between his poetry and the turbulence of his time. The primary aim of the thesis is to show that Tier rang gewaltig mit Tier (1920) is a uniquely innovative volume of war poetry which, to be fully appreciated, needs to be assessed against the background of previous German war poetry and the development of the sonnet cycle. It is placed in the context of Schnack’s other lyrical work, particularly of the three volumes of Expressionist poetry which immediately preceded it and which themselves are analysed as examples of a very powerful kind of Expressionism. Schnack did not publish his next volume of verse until 1936, and three further collections emerged in quick succession between 1947 and 1953. These four collections are examined in detail in the context of Schnack’s decision to stay in southern Germany and to maintain a consistently low profile. The thesis begins with a general introduction to Schnack’s life and work and makes specific reference to his contemporary and current standing among literary historians and critics. Chapter Two focuses on the three volumes of Expressionist verse and documents the cultural circles which he frequented in Munich and the numerous Expressionist magazines and periodicals to which he contributed. The next three chapters are dedicated to Tier rang gewaltig mit Tier and examine it with reference to its poetic form as a cycle of sonnets and of its merits and status as war poetry. The final chapter pays particular attention to Schnack’s life in the Third Reich, situating the single collection he published during that era among the literary works of Inner Emigration, before analysing his three post-war collections.

<p>Avhandlingen utforsker det poetiske mediets indre spenningsforhold mellom stemme og skrift slik dette manifesterer seg i Gunvor Hofmos (1921-95) lyrikk. Versifikasjonsfenomenet - lyrikksjangerens særlige karakteristikum - utgjør det analytiske brennpunktet i denne utforskningen.</p><p>Etter en innledende drøfting av stemmens status i moderne litteraturvitenskap generelt og i Hofmos forfatterskap spesielt, argumenteres det for å revitalisere versifikasjonsteorien for å gjøre den metodisk produktiv i lyrikkforskningen. I avhandlingens analytiske hoveddel dveles det ved noen karakteristiske diktformer i Hofmos lyriske produksjon: den tradisjonelle sangstrofen, det umetriske rimede verset, det dityrambiske friverset, den gammeltestamentlige parallellismen, elegien, prosadiktet og den imagistiske kortstrofen. Avslutningsvis undersøkes den skriftmedierte stemmen (som framtrer gjennom innenat lesning) ut fra poetens egen «kroppsstemme», slik denne oppleves auditivt/akustisk.</p><p>Avhandlingen søker med sitt fokus på formelle og mediale forhold å bidra til å fristille diktfortolkningen fra den dominerende psykologiserende og biografiske betraktningsmåte; denne har ikke bare rammet Gunvor Hofmos forfatterskap spesielt, men også kvinnelige lyrikere i sin alminnelighet. På et overordnet metodisk-teoretisk nivå er avhandlingen tradisjonsfornyende ved at den demonsterer hvordan analyse av versifikatoriske, rytmiske og andre tilsynelatende rent stilistiske forhold kan åpne opp for nye meningsdimensjoner i en poetisk tekst. Arbeidet søker i tillegg å fylle noe av det metodiske vakuumet som har oppstått i etterkrigstidens lyrikkforskning etter at det frie versets dominans langt på vei diskvalifiserte den tradisjonelle metrikken.</p><p>"Mellom stemme og skrift" er den første doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk.</p>

Avhandlingen utforsker det poetiske mediets indre spenningsforhold mellom stemme og skrift slik dette manifesterer seg i Gunvor Hofmos (1921-95) lyrikk. Versifikasjonsfenomenet - lyrikksjangerens særlige karakteristikum - utgjør det analytiske brennpunktet i denne utforskningen. Etter en innledende drøfting av stemmens status i moderne litteraturvitenskap generelt og i Hofmos forfatterskap spesielt, argumenteres det for å revitalisere versifikasjonsteorien for å gjøre den metodisk produktiv i lyrikkforskningen. I avhandlingens analytiske hoveddel dveles det ved noen karakteristiske diktformer i Hofmos lyriske produksjon: den tradisjonelle sangstrofen, det umetriske rimede verset, det dityrambiske friverset, den gammeltestamentlige parallellismen, elegien, prosadiktet og den imagistiske kortstrofen. Avslutningsvis undersøkes den skriftmedierte stemmen (som framtrer gjennom innenat lesning) ut fra poetens egen «kroppsstemme», slik denne oppleves auditivt/akustisk. Avhandlingen søker med sitt fokus på formelle og mediale forhold å bidra til å fristille diktfortolkningen fra den dominerende psykologiserende og biografiske betraktningsmåte; denne har ikke bare rammet Gunvor Hofmos forfatterskap spesielt, men også kvinnelige lyrikere i sin alminnelighet. På et overordnet metodisk-teoretisk nivå er avhandlingen tradisjonsfornyende ved at den demonsterer hvordan analyse av versifikatoriske, rytmiske og andre tilsynelatende rent stilistiske forhold kan åpne opp for nye meningsdimensjoner i en poetisk tekst. Arbeidet søker i tillegg å fylle noe av det metodiske vakuumet som har oppstått i etterkrigstidens lyrikkforskning etter at det frie versets dominans langt på vei diskvalifiserte den tradisjonelle metrikken. "Mellom stemme og skrift" er den første doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk.

Thesis (Ph. D.)--Rutgers University, 2009. / "Graduate Program in Literatures in English." Includes bibliographical references (p. 235-241).