Bakgrunn: Demens er en av hovedårsakene til sykdom i eldre år. Pårørende til personer med demenser i risikofor å få omsorgsbelastninger, og en stor andel er i yrkesaktiv alder.Undersøkelser viser at pårørende kan komme i konsekvenser for arbeidsliv. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke og beskrive om, og i så fall hvordan pårørendes omsorg for personer med demens kan påvirkederes fungering i arbeidslivet. Videre,å sepå sammenhengen mellom pårørendes opplevelse av påvirkning og ulike karakteristika ved omsorgssituasjonen, samt beskrive hvordan de mestrer omsorgsutfordringene i arbeidstiden. Metode: Studien baseres på datafra spørreskjemaer fra 594 yrkesaktive pårørende som svarte på spørsmålet om omsorgsoppgavene påvirket deres fungering på arbeid. Dataene ble samlet inn i forbindelse med to tidligere norske tverrsnittsstudieri henholdsvis 2002-2004 og 2008-2009,og inkluderer både kvantitative og kvalitative data. Resultat: 37.5 % av de pårørendemed gjennomsnittsalder på 51 år og signifikant flere kvinner,svarte at omsorgen påvirket deres fungering i arbeidslivet. Den største gruppen (69.2 %) var døtre til en forelder med demens. Bosted til personen med demens ga ingen signifikant forskjell med hensyn til om pårørende opplevde påvirkning, mens derimot å bo sammen med personen med demens gjorde det. Situasjonen resulterte blant annet i telefoner fra personen med demens, praktiske omsorgs-oppgaverogoppfølging i forhold til tjenestetilbudet i arbeidstiden, samt ulike former for fravær fra arbeid. Pårørende opplevde stress og å komme i tidsklemme. Tilfredshet med tjenestetilbudog hjelp og støtte fra familie og venner syntes å ha en positiv effekt. Konklusjon: Studien viser at å være omsorgsgiver for en person med demens og samtidig yrkesaktiv kan ha en negativ påvirkning på fungering i arbeidslivet. Pårørende oppleveret dilemma mellomå mestre omsorgsoppgavene og samtidig opprettholde et optimalt yrkesaktivt liv / Background: Dementia is a major cause of illness in old age. Family carers for persons with dementia are at risk of experiencing burden of care. Many carers continue to work while providing care. Studies show that "time squeeze" induced by caring for an elderly family member might have negative consequences for the carers’employment. Aim: This study aimed to examine and describe whether caring for persons with dementia affects family carers’ ability to function at work. Furthermore,the aim of the study was to examine the relationship between various characteristics of the carer’s situation and functioning at work. It also describes how they cope with obligations both as carers and employees. Methods: The study is based on data from questionnaires completed by 594 of 614 employed family carers who responded to a question about how caring for a person with dementia affected ability to function at work. Data were collected in connection with two former Norwegian cross-sectional studies, conducted in 2002-2004 and 2008-2009.The present study includes both quantitative and qualitative data. Results: Among all respondents 37.5% reported that caring for a family member with dementia affects their ability to function at work. Mean age was 51 years and significantly more women and daughters formed the largest group (69.2%). The residence to the person with dementia (own home or nursing home)revealed no significant difference regarding the carers impact at work, whereas living together with the family member with dementia did. Impact factors included phone calls from the person with dementia, practical caring tasks, followingup on healthcare services, and different types of absence from work.The family carers experienced stress and lack of time. Satisfaction with health care services, as well as help and support from family and friends seemed to have a positive effect. Conclusion: This study shows that balancing caring for a person with dementiain combination with being profewssionally active may negatively affect the ability to function at work. The dilemma family carers experience between work and care giving obligations maybe difficult to manage while maintaining an optimal active working life. / <p>ISBN 978-91-86739-88-1</p>

<p>Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap.</p> / <p>Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.</p>

Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap. / Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.