Substance abuse and suicidal behaviour are major challenges to public health. These phenomena are mainly studied by quantitative designs. This qualitative thesis aims at gaining a deeper understanding of substance abuse and suicidal behaviour, as experienced by young men in different types of treatment. By describing, exploring and interpreting lived experiences, in this thesis I try to give a more nuanced language of both substance abuse and suicidal behaviour, also in young migrating men. I also focus on the system of services related to the prevention and follow-up of life-threatening overdoses by describing and exploring how this phenomenon is experienced by individuals and professionals in Oslo. By researching the lived experiences of substance abuse and suicidal behaviour, combined with researching the phenomenon of life-threatening overdoses, a deeper insight is gained and this can be an important source to both prevention and health promotion for the group in question. The first three papers are based on descriptive, explorative and interpretative studies. How meaning is constructed is the core research question. In the fourth study I describe and explore life-threatening overdoses as a contemporary phenomenon in its context. The research questions are on a descriptive level. In the first three papers, the research object is the personal narratives from in-depth interviews, which are analysed using a phenomenological hermeneutic method. The case study is composed of data collected from different sources, and analysed by triangulation. The main finding in the first paper is that substance abuse and suicidal behaviour can be understood as goal-oriented, communicative and meaning-making activities about the individuals’ balance between death as an escape from pain and the hope of a life. In the second study, metaphorical expressions about a shifting sense of self is understood as balancing being an agent or a victim. In migrating young men these phenomena are interpreted as goal-oriented, communicative and meanig-making activities about existing in a maze that is perceived as closed. The findings of the case study show that different forms of life-threatening overdoses in Oslo are experienced in a state of existential and material stress. A wish of follow-up might not be expressed by the individual. Due to structural problems, such as lack of goals, professionals do not prevent such events in a planned way, nor do they cooperate between different levels. Professionals decide what is good quality in prevention and follow-up of life-threatening overdoses / Rusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Disse fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med denne kvalitative avhandlingen er å få dypere kunnskap om rusavhengighet og selvmordsadferd slik fenomenene er opplevd av yngre menn i ulike typer behandling. Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde opplevelser forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, både rusavhengighet og selvmordsadferd, også hos yngre menn med migrasjonserfaring. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves og erfares som levde erfaringer og som yrkesutfordring i Oslo. Et omverdensperspektiv, kombinert med en dypere forståelse og et rikere språk kan være viktige bidrag til forebyggende og helsefremmende tiltak. Det første, andre og tredje arbeidet i avhandlingen er beskrivende, undersøkende og tolkende studier som fokuser yngre menns levde erfaringer med rusavhengighet og selvmordsadferd. Hvordan mening konstrueres er det sentrale forskningsspørsmålet. Det fjerde arbeidet, case studien, undersøker livstruende overdoser i en nå-tidig kontekst, og forskningsspørsmålene er beskrivende. I de første tre arbeidene er forskningsobjektet personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket ved bruk av en fenomenologisk hermeneutisk analyse. I case studien er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering. Hovedfunnet i den første studien er at rusavhengighet og selvmordsadferd kan forstås som måltettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens balanse mellom døden som befrielse fra smerte og håpet om et bedre liv. I den andre studien kommer metaforiske beskrivelser av en skiftende opplevelse av seg selv i prosessene knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd tydelig fram. Dette kan forstås som å balansere en selvopplevelse mellom aktør og offer. I den tredje studien kan rusavhengighet og selvmordsadferd hos migrerte menn forstås som målrettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens opplevelse av å eksistere i en stengt labyrint. Funnene i case studien tyder på at livstruende overdoser i Oslo erfares i eksistensielt stressfulle omstendigheter. Et personlig ønske om oppfølging gis ikke alltid eksplisitt. Strukturelle problemer medfører at profesjonelle arbeider med livstruende overdoser uten overordnete mål og uten samordnet planlegging. Profesjonelle bestemmer derfor selv hva som er god kvalitet når det gjelder forebygging og oppfølging av livstruende overdoser
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:norden-3654 |
| Date | January 2008 |
| Creators | Biong, Stian |
| Publisher | Nordic School of Public Health NHV, Nordic School of Public Health NHV Göteborg, Sweden |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | English |
| Detected Language | Unknown |
| Type | Doctoral thesis, comprehensive summary, info:eu-repo/semantics/doctoralThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
| Relation | NHV Reports and Doctor of Public Health-Theses, 0283-1961 ; NHV Report 2008:7 |
Page generated in 0.0037 seconds