Målet med studien er å undersøke og beskrive ansatte i lavterskel botiltak sine erfaringer med overdoser hos beboere. Gjennom å belyse den ofte tause kunnskapen de ansatte i lavterskeltiltak har om hva som karakteriserer en overdosesituasjon, er studiens hensikt å systematisere og presentere denne erfaringskunnskapen, og gjennom det kunne bidra til en kvalitetsforbedring av den tjenesten som ytes til beboerne.Datainnsamlingen ble gjort gjennom fokusgruppeintervjuer med ansatte på lavterskel botiltak. Flere av kodegruppene som ble arbeidet frem i analysen var tema i begge fokusgruppene. Temaene var overganger, tilgang, å legge lokk på det vanskelige, å dempe kriser og relasjonen til andre. Disse ble igjen rekontekstualisert til «min virkelighet» og «den rusfrie virkelighet,» sammenfattet som «når virkeligheten strammer grepet.»Hovedfunnet i studien er at ansatte opplever at det er når virkeligheten strammet grepet, når rusens dempende slør ikke kan holde virkelighetens krav på avstand, at risikoen for overdoser oppstår. Dette taler for viktigheten av gode relasjoner til hjelpeapparatet, og at de ansatte kjenner til hva som beveger seg i den enkelte beboers liv. / Objectives: This study aimed to investigate and describe how employees working in low threshold housing facilities experience overdosing by facility residents. We also aimed to enlighten the often silent employee knowledge about the characteristics of an overdose situation, thus enhancing the quality of resident services.Materials and Methods: Data was collected through focus group interviews with employees working in low-threshold housing facilities. Many of the code terms identified through data analysis were common to both employees and residents (e.g., “transitions,” “access,” “putting a lid on the difficulties,” “attenuating crises,” and “relation to others.” We recontextualized these codes to “my reality” and “drug-free reality,” or “when reality kicks in.”Results: Our study determined that employees recognize the risk of overdosing as the point at which reality kicks in (i.e., when the attenuating effect of the drugs can no longer keep reality at distance).Conclusion: This study shows that employees are fully aware of residents’ lives and activities. Therefore, policies that maintain good employee relationships with and within the different social and health services may contribute significantly to overdose prevention. / <p>ISBN 978-91-86739-07-2</p>

Substance abuse and suicidal behaviour are major challenges to public health. These phenomena are mainly studied by quantitative designs. This qualitative thesis aims at gaining a deeper understanding of substance abuse and suicidal behaviour, as experienced by young men in different types of treatment. By describing, exploring and interpreting lived experiences, in this thesis I try to give a more nuanced language of both substance abuse and suicidal behaviour, also in young migrating men. I also focus on the system of services related to the prevention and follow-up of life-threatening overdoses by describing and exploring how this phenomenon is experienced by individuals and professionals in Oslo. By researching the lived experiences of substance abuse and suicidal behaviour, combined with researching the phenomenon of life-threatening overdoses, a deeper insight is gained and this can be an important source to both prevention and health promotion for the group in question. The first three papers are based on descriptive, explorative and interpretative studies. How meaning is constructed is the core research question. In the fourth study I describe and explore life-threatening overdoses as a contemporary phenomenon in its context. The research questions are on a descriptive level. In the first three papers, the research object is the personal narratives from in-depth interviews, which are analysed using a phenomenological hermeneutic method. The case study is composed of data collected from different sources, and analysed by triangulation. The main finding in the first paper is that substance abuse and suicidal behaviour can be understood as goal-oriented, communicative and meaning-making activities about the individuals’ balance between death as an escape from pain and the hope of a life. In the second study, metaphorical expressions about a shifting sense of self is understood as balancing being an agent or a victim. In migrating young men these phenomena are interpreted as goal-oriented, communicative and meanig-making activities about existing in a maze that is perceived as closed. The findings of the case study show that different forms of life-threatening overdoses in Oslo are experienced in a state of existential and material stress. A wish of follow-up might not be expressed by the individual. Due to structural problems, such as lack of goals, professionals do not prevent such events in a planned way, nor do they cooperate between different levels. Professionals decide what is good quality in prevention and follow-up of life-threatening overdoses / Rusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Disse fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med denne kvalitative avhandlingen er å få dypere kunnskap om rusavhengighet og selvmordsadferd slik fenomenene er opplevd av yngre menn i ulike typer behandling. Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde opplevelser forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, både rusavhengighet og selvmordsadferd, også hos yngre menn med migrasjonserfaring. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves og erfares som levde erfaringer og som yrkesutfordring i Oslo. Et omverdensperspektiv, kombinert med en dypere forståelse og et rikere språk kan være viktige bidrag til forebyggende og helsefremmende tiltak. Det første, andre og tredje arbeidet i avhandlingen er beskrivende, undersøkende og tolkende studier som fokuser yngre menns levde erfaringer med rusavhengighet og selvmordsadferd. Hvordan mening konstrueres er det sentrale forskningsspørsmålet. Det fjerde arbeidet, case studien, undersøker livstruende overdoser i en nå-tidig kontekst, og forskningsspørsmålene er beskrivende. I de første tre arbeidene er forskningsobjektet personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket ved bruk av en fenomenologisk hermeneutisk analyse. I case studien er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering. Hovedfunnet i den første studien er at rusavhengighet og selvmordsadferd kan forstås som måltettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens balanse mellom døden som befrielse fra smerte og håpet om et bedre liv. I den andre studien kommer metaforiske beskrivelser av en skiftende opplevelse av seg selv i prosessene knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd tydelig fram. Dette kan forstås som å balansere en selvopplevelse mellom aktør og offer. I den tredje studien kan rusavhengighet og selvmordsadferd hos migrerte menn forstås som målrettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens opplevelse av å eksistere i en stengt labyrint. Funnene i case studien tyder på at livstruende overdoser i Oslo erfares i eksistensielt stressfulle omstendigheter. Et personlig ønske om oppfølging gis ikke alltid eksplisitt. Strukturelle problemer medfører at profesjonelle arbeider med livstruende overdoser uten overordnete mål og uten samordnet planlegging. Profesjonelle bestemmer derfor selv hva som er god kvalitet når det gjelder forebygging og oppfølging av livstruende overdoser

Bakgrunn og hensikt: For mennesker som blir akutt/kritisk syk blir livet oftest endret på kort tid fra å værevelfungerende i hverdagen til innleggelse i intensivavdeling hvor selveste livet kan stå på spill. Tradisjonelt settblir intensivpasienter tatt vare på gjennom medisinsk kunnskap og et naturvitenskapelig kunnskapsparadigme. Åvære akutt/kritisk syk innebærer å få spesielle opplevelser og erfaringer som går ut over hverdagserfaringene, oghvordan disse erfaringene trer fram i situasjonen. Denne kunnskapen pasientene bærer i seg er ikke bareindividuell og privat kunnskap, den representerer også en form for viten som trenger å forskes fram og løftes inni det offentlige rom både folkehelsevitenskapelig og sykepleievitenskaplig, nettopp fordi den omhandler viktigeforutsetninger for at pasientene skal bli sett og møtt også eksistensielt. Denne kunnskapen representerer en annenontologi og epistemologi enn den naturvitenskapelige kunnskapen og representerer derfor et annetkunnskapsperspektiv, også når det gjelder kunnskapsformidlingen i en klinisk veiledningssammenheng. Avhandlingens overordnede mål er å øke forståelsen av det å være alvorlig syk og hvordan kunnskap ut fraerfaringer har betydning i kunnskapsformidling i en intensivkontekst. Data og metoder: Avhandlingen har en kvalitativ tilnærming. I delstudie I ble det gjort en review avartikler for å se på stress relatert til kropp, rom og relasjon. I delstudie II ble det gjennomført intervju medtidligere intensivpasienter om opplevelsen av kropp, kraft og bevegelse under kritisk sykdom. I delstudie III bletidligere intensivpasienter intervjuet angående deres opplevelse av kroppsnærværet til pårørende under kritisksykdom. I delstudie IV ble det gjort observasjoner med påfølgende intervjuer av intensivsykepleiere om deresformidling av erfart og fortolket kunnskap i en klinisk veiledningssituasjon. I alle fire delstudiene benyttes detfenomenologisk-hermeneutiske analyser. Funn: I delstudie I kommer det fram at pasientene opplever stress knyttet til kropp, rom og relasjon.Kroppen påvirkes gjennom søvnavbrudd, smerter, angst og pasientene mister kontrollen over kropp og situasjon.Stress knyttet til rom framkommer gjennom at rommet blir et speil av situasjonen ved at den både representererlivet, men også redselen for døden. Gjennom det horisontale leie opplever pasientene at situasjonen utgjør enform for makt og de selv settes i avmakt. Relasjonelt stress framkommer oftest knyttet til sammenhenger hvordet utføres observasjoner, stell og behandling. Travelhet og organisering i avdelingen påvirker det relasjonellesamværet i form av stress. I delstudie II opplever intensivpasientene at kropp kraft og bevegelse trer fram bådegjennom ”tapet” av kroppen, hvordan de handterer situasjonen og hvordan de gjenerobrer kropp, kraft ogbevegelse. De opplever kraftløshet og bevegelsesbergrensninger. Dette innvirker på avhengigheten til andre ogskaper konflikter til pårørende. Pasientene handterer det kroppslige tapet gjennom mobilisering av familiengjennom å involvere dem. Samtidig blir de selvbeskyttende og utestenger familiesammenhengene. Kampen forlivet håndterer de gjennom galgenhumoren og skriket om hjelp som siste nødrop. Gjenerobringen av kroppen erknyttet til små framskritt, gjennom personalets motivasjon og gjennom drømmen om å utrette noe i livet. Idelstudie III opplever pasientene konflikt mellom nærheten og distanse til pårørende. De kjenner seg utestengt,samtidig som de bekreftes med gaver. Pasientene opplever det konfliktfylt når de sammenligner pårørendesreaksjoner og egen situasjon. De er redd at fellesskapet med pårørende skal opphøre, samtidig må de begrensesamværet. Å ikke kunne kommunisere med pårørende i kroppsnærværet oppleves motsetningsfullt. I delstudieIV formidler sykepleierne kunnskap til intensivstudentene gjennom meningsskapende kunnskapsbevegelser. Deformidler inntrykk fra situasjonen for å skape oversikt, de formidler kunnskap om fenomenene som framtrer ogde formidler hvordan de kan hjelpe kroppens egne prosesser. De vurderer og formidler også pasienteneskroppslige uttrykk og hvordan disse kan forstås og imøtekommes. Sykepleierne er også opptatt å formidlekunnskap for at studentene skal utvikle og få egne erfaringer i kroppen. Konklusjon: Gjennom fire delstudier løfter avhandlingen fram kunnskap som står i klar kontrast til dennaturvitenskapelige kunnskapen. Pasientene utsettes for store opplevelsesmessige belastninger i situasjonen somakutt/kritisk syke som setter de i en avmaktssituasjon ved at sykepleierne ikke fanger opp og handterer kroppensegen kunnskap i situasjonen. Pasientene befinner seg ofte i en eksistensiell situasjon som er preget avmarginalitet og eksistensiell væren. Pasientene viser at de har forutsetninger for å mestre situasjonen, menhjelpes lite til slik mestring. Intensivsykepleierne formidler ulikt faglig innhold til studentene for å skapeerfaringer og forståelse i situasjonen. Erfaringskunnskapen fra intensivkonteksten må derfor sees som et viktigkunnskapssupplement til folkehelsearbeidet. / Background and purpose: Acute/critically ill patients have had their life-conditions severely altered from awell-functioning everyday situation to a situation in which they struggle to survive. Traditionally the knowledgeparadigmfrom natural sciences together with medical expertise constitutes the framework for treatment. To beacute/critically ill involves experiences and events and phenomena typical to the situation. The patients’embodied knowledge is not limited to the personal and private sphere, it refers to highly relevant preconditionsfor visibility and reception, also on an existential level; it represents knowledge which needs to be researchedand discussed openly within the public health and nursing sciences. This knowledge represents a differentontology and epistemology from the natural sciences and thus a different perspective, also with regards toclinical tutoring. The dissertation’s primary target is to increase the knowledge about how critical illness isexperienced and how experience based knowledge is significant to teaching in an intensive care context. Data and methods: The dissertation is based on qualitative methods. Sub-study I includes reviews ofarticles on stress in a perspective of body, space and relationship. Sub-study II contains interviews with formerICU patients relating to their experience of body, strength and movement during critical illness. Sub-study III isbased on former ICU patients’ experience of the physical presence of their significant others during criticalillness. Sub-study IV contains observations and interviews of ICU nurses on how they teach experience basedand interpretation based knowledge in clinical tutoring. Phenomenological-hermeneutic analysis method isapplied to all four sub-studies. Findings: Sub-study I describes how patients experience stress in a perspective of body, space andrelation. The body is influenced by sleep deprivation, pain and anxiety. Patients experience loss of control withtheir bodies as well as with the situation. The room mirrors the situation patients are in, creating stress by itsrepresentation of life as well as fear of dying. The patient’s horizontal position reflects disproportionate powerinducing a sense of disempowerment. Relational stress situations usually appear in contexts involvingobservation, care or treatment. The organizational structure and activity on the ward affects stress levels. In substudyII the ICU patients experience how power and movement is affected by a sense of loss of body, how theymanage to respond to the situation and how they eventually reclaim the body, power and movement. Theyexperience disempowerment and limitations to movement. This causes dependency and creates conflicts withtheir significant others, especially with regards to proximity and distance. The patients address their loss of bodyby drawing on resources from their significant others, yet refrain from allowing themselves involvement infamily matters. The struggle for survival is characterised by gallows humour and the cry for help as their finalcry. Reclaiming the body happens stepwise with the aid of staff combined with a need to achieve. Sub-study IIIdescribes problems related to proximity to, and distance from, the significant others. A sense of exclusion iscontradicted by being showered with gifts. It is unsettling for patients to have their situation compared to theirsignificant others’. They fear the loss of community with loved ones, yet they need to limit visits fromsignificant others. The lack of ability to communicate when others are physically present is unsettling. Sub-studyIV describes how ICU nurses tutor students in practise by demonstrating knowledge in meaningful actions. Theyconvey their impressions of situations to provide an overview, convey knowledge of observable phenomena, andteach skills to assist the body’s own processes. They also assess and evaluate physical expressions in the patientand how these can be read and addressed. Nurses are also concerned with conveying embodied knowledge totheir students. Conclusion: In four sub-studies this dissertation highlights a form of knowledge which clearly contraststhat of the natural sciences. During acute critical illness patients experience severe stress and disempowermentcaused by a lack of response and action from nurses who are unable to interpret the body’s own knowledge inthe situation. Patients are often facing life and death questions characterised by marginality and existentiality.Patients demonstrate ability to cope with the situation, but are rarely assisted with coping. Intensive care nursesdisseminate a variety of professional skills and knowledge to their students in order to provide comprehensionand understanding of situations. Experience based knowledge from an intensive care context thus becomes asignificant supplementary factor in the public health perspective