Formålet med undersøkelsen er å beskrive og analysere, med utgagnspunkt i den tidligere kvinnelige heroinmisbrukers opplevelser, hvordan hun har erfart livet med heroinbruk og nå opplever livet uten rus. Metode: Studien er gjennomført med kvalitativ metode, narrativ kasusstudie. Syv kvinner har fortalt sine historier om prosessen fra de startet med rusbruk, ble avhengige av illegale rusmidler og veien fram mot en rusfri tilværelse. Ståstedet de har i dag som rusfrie er også beskrevet. Resultater: Et hovedtema i fortellingene er ulike relasjoners betydning for identitet og identitetsendringer. I historiene dokumenteres spesielt opplevelser av krenkelser og maktmisbruk av hjelpere innenfor sosial- og helsevesenet. Kampen for å få hjelp til å beholde relasjonen til og ansvaret for barn er sterkt preget av mistillit til barnevernet og skaper barrierer for konstruktive prosesser. Kvaliteten av hjelp eller om du får hjelp i det hele tatt synes å være avhengig av hvor du bor og hvem du møter. Relasjon til menn har vært preget av mishandling og avhengighet for å få tilgang til dop. Fedre er usynlige i historien. Overgangen til å være rusmisbruker til å bli nykter er smertefull. Livet som rusfri oppleves som meningsfylt, men hverdagslivet preges tildels av trange sosioøkonomiske rammebetingelser, psykiske og fysiske helseplager. Konklusjoner: Forståelse for rusproblematikk må knyttes til prosesser som går over tid og sees i et livsløpsperspektiv. Psykososiale støttetiltak må opprettholdes ut fra individuelle behov både når det gjelder omfang, innhold og tid. I forbindelse med oppbrudd fra rusmisbruk er kvinner spesielt avhengige av et godt utviklet nettverk. Nøkkelsituasjoner som graviditet og omsorgsoppgaver må ivaretas. Det er behov for å løfte fram kjønnperspektivet når det gjelder samfunnets inngripende over for tidligere og nåværende misbrukende kvinner og menn og deres barn. Kjønnsperspektivet når det gjelder støtte eller behandlingstiltak for kvinner, er et virksomt redskap når det gjelder å forstå, ikke bare kvinners, men også menns behov for spesifikk støtte og behandling. Når det gjelder samfunnsinnsats, er det derfor nødvendig å være lydhør for betydningen av nye maskuliniteten og femininiteten som utvikles. Det er behov for forskning som løfter fram tidligeres misbrukeres egne fortellinger om erfaringer og behov i prosessen fra å være hekta til å bli nykter. / Aim: Using the experiences of recovered, female heroine abusers, their lives as heroin users, process of rehabilitation and how they experience drug free lives will be described and analyzed. Method: The study, using qualitative methods/narrative case study, included seven women. They recounted their stories of the beginning of their drug use, their addiction to illegal drugs, their road to recovery and living a drug free life. Results: A main theme in their narratives was the significance their various relationships have for identity and identity changes. In particular, their stories document experienced violations/infringements and misuse of power of workers in the public health and social services. The battle to get help in maintaining relationships to and responsibility for their children is characterized by mistrust of the child welfare authorities; this creates barriers to constructive processes. The quality of assistance and whether one receives assistance seems to be dependent on where one lives and personal contacts. Relationships to men have been characterized by abuse and dependency on them for access to drugs. Fathers are invisible in their stories.The transition from drug abuser to drug free is painful. They experience a sense of purpose in life as a drug free person, but daily living holds its own problems such as tight socioeconomic framework conditions and mental and physical health problems. Conclusions: Understanding for drug abuse and recovery issues must be bound to long term processes and be seen in a life course perspective. Psychosocial support measures should be based on individual needs concerning scope, content and time. In regards to ending drug abuse, women are especially dependent on a developed network. Key situations must be attended to such as pregnancy and their role in care giving. Society’s interventions towards women and men who are past or current drug abusers and their children must be accomplished with a focus on a gender specific perspective. The gender perspective concerning support and treatment of/for women is of great importance in understanding both women and men’s need for specific types of support and treatment. This is especially true when society intervenes; it must be done in light of the changing roles of the masculine and the feminine in modern culture. Research that focuses on the personal story and experience of the drug abuser’s journey from becoming drug addicted to living drug free is necessary / <p>ISBN 978-91-85721-01-6</p>
| Identifer | oai:union.ndltd.org:UPSALLA1/oai:DiVA.org:norden-3233 |
| Date | January 2007 |
| Creators | Vikan, Astri |
| Publisher | Nordic School of Public Health NHV |
| Source Sets | DiVA Archive at Upsalla University |
| Language | Norwegian |
| Detected Language | Norwegian |
| Type | Student thesis, info:eu-repo/semantics/bachelorThesis, text |
| Format | application/pdf |
| Rights | info:eu-repo/semantics/openAccess |
| Relation | Master of Public Health, MPH, 1104-5701 ; MPH 2007:1 |
Page generated in 0.0028 seconds