Forsinkelse og kø i urbane strøk henger i stor grad sammen med utforming av kryss. Rundkjøring er en populær kryssløsning i Norge, og i den forbindelse er det viktig å ha gode modellverktøy. Med et godt verktøy kan en belyse effekten av et tiltak på allerede eksisterende kryssløsninger, eller søke etter de beste løsningene for et nytt vegprosjekt. Aimsun er et av flere dataprogrammer som kan brukes i en slik sammenheng.Det er knyttet usikkerhet til hvordan rundkjøringer skal modelleres i Aimsun. Programmet har en rekke parametere som innvirker på resultatene fra modellen, og effekten av dem er ikke kjent. Hensikten med denne rapporten er å belyse disse parameterne, og finne effekten av dem gjennom en serie forsøk. Det blir også sett nærmere på hvordan en skal kalibrere en modell, og om det finnes en generell måte å modellere rundkjøringer på.Det ble gjort videopptak og registreringer av to utvalgte rundkjøringer i Oslo/Akershus-området. Registreringer ble gjennomført på to forskjellige dager for hver rundkjøring. Den ene rundkjøringen ligger i urbane omgivelser på Gjettum, i Bærum kommune. Den andre ligger i landlige omgivelser på Frogner, i Sørum kommune. Følgende ble registrert:•Geometri.•Kjøretøyposisjonering i rundkjøring.•Trafikkvolum for hver svingebevegelse.•Kølengde.•Luketider (kritisk tidsluke og følgetid).•Påvirkning fra andre trafikale elementer.Det ble laget en aimsunmodell av hver rundkjøring. To registreringsdatasett, for hver modell, gav til sammen fire forskjellige sammenligningsgrunnlag. Forsinkelse er et mål på avviklingskvaliteten til en rundkjøring, og den ble beregnet ut ifra registrerte kølengder. En kunne da sammenligne simulert forsinkelse fra modellene, med beregnet forsinkelse fra registreringene. Det er tre typer parameterer i Aimsun: globale-, lokale- og kjøretøysparametere. De globale har påvirkning på hele modellen, mens de lokale kun innvirker på utvalgte deler. Kjørertøysparametere setter begrensinger for hvordan kjøretøy skal forholde seg til hverandre i modellen, og bestemmer også de fysiske egenskapene. De globale parameterne reaksjonstid, simulation step og forholdet dem i mellom hadde stor betydning for resultatene. På bakgrunn av forsøkene anbefales det er simulation step-verdi på 0,75, med forhold 1:1 mellom reaksjonstid og simulation step. De lokale parameterne variasjon i reaksjonstid og siktavstand var godt egnet til å kalibrere modellene. Siktavstand i området 25 – 30 meter gav de beste resultatene. Det som har størst betydning, for enhver aimsunmodell, er at den geometriske utformingen, med tilhørende kjøretøyposisjonering er korrekt. I begge rundkjøringer posisjonerte kjøretøyene seg annerledes enn det som er gjeldene normer. Sirkulasjonsarealet var bredt nok til at to kjøretøy kunne kjøre ved siden av hverandre, men det ble ikke praktisert. Det førte til at kjøretøy som skulle rett frem la seg inn mot sentraløyen. Det var helt avgjørende for kvaliteten på resultatene, at modellene ble kodet til å gjenskape kjøretøymønstrene som var gjeldene på stedet.I de utvalgte rundkjøringene var det dessverre mindre trafikk en ønskelig. Det førte til for liten forsinkelse på tilfartene, og videre at grunnlaget for å finne effekten av parametere var for tynt.

Oppgaven tar for seg en dynamisk analyse av en generisk flytebru i frekvensplanet, med hovedvekt på vertikale svingninger. Miljølaster på bruen evalueres og de hydrostatiske og hydrodynamiske tilbakeføringskreftene introduseres, samt metoder for bestemmelse av disse.En modell for flytebrua etableres i et elementmetode format. De hydrodynamiske effekter er inkludert i elementmodellen via utviklede hydroelastiske elementer. Disse er introdusert i modelleringen av pantongene for å beskrive interaksjonen mellom konstruksjonen og vannet.Bølgelast vurderes som den dominerende ytre last på flytebrua og flere analysemetoder benyttes for å evaluere den dynamiske responsen. De ulike analysemetodene tar fortrinnsvis for seg ulike metoder for å modellere bølgelasten over konstruksjonen. Gyldigheten av disse modellen vurderes i lys av de teorier og antagelser som ligger til grunn for beskrivelsen av havoverflaten. De hydrostatiske og hydrodynamiske tilbakeføringskreftene anses å ha stor innflytelse på responsen til flytebrua for lave frekvenser. En bølgelastsituasjon på en flytebru er videre vurdert til å påvirke brukonstruksjonen mest i for lave frekvenser. Det er derfor tydelig at de hydrodynamiske effektene på en flytebru vil påvirke den dynamiske responsen i stor grad. Responsen fra de dynamiske analysene er i stor grad diktert av valgt metode for modellering av bølgefeltet, som igjen avgjør lastsituasjonen på flytebrua. En tilstrekkelig nøyaktig modellering av bølgesituasjonen på brua er videre vurdert å være av særdeles stor viktighet for å oppnå realistiske responser fra de dynamiske analysene.

De største problemene med betonggulv på grunn er opprissing som følge av punktlaster,samt riss og kantreising som følge av svinn. Riss rundt store punktlaster skyldes at gulvettrykkes ned. Mekanismene rundt belastningen fører til riss i toppen av gulvplaten. Risssom er forårsaket av svinn, vil typisk oppstå i forbindelse med alle fastholdingspunkter.Svinn kan også gjøre at gulvet reiser seg i kantene fordi svinntøyningene er størst i toppenav gulvet. Gjennom diverse tiltak, som bruk av armering, skjæring av rissanvisere ogbegrensing av uttørking, kan man redusere konsekvensene av svinn.Dimensjonering av gulvplater baseres på en sammenligning av bøyestrekkfasthet og kalkulertestrekkspenninger. I 1925 presenterte Westergaard ligninger for beregning av spenningeri betonggulv. Basisen i Westergaards ligninger danner fortsatt grunnlaget for dimensjoneringav betonggulv. Eurokode 2 gir dimensjoneringregler for å forhindre at platengår til skjærbrudd nær en punktlast.Svinn kan deles inn i uttørkingssvinn og autogent svinn. Uttørkingssvinn skjer i størst gradnær gulvoveraten, noe som skaper spenninger i gulvet. Denne spenningen kan få gulvettil å risse opp og/eller reise seg langs kantene. Autogent svinn er en kjemisk reaksjon ibetongen, og vil skje i like stor grad i hele gulvet.Elementmetoden er et veldig vanlig dimensjoneringsverktøy, som deler opp kompliserteproblem i mindre og enklere deler. Deretter kan tilnærmede løsninger bli funnet ved hjelpav numeriske beregninger. Ikkelineær analyse brukes når materialet eller geometrien ikkeoppfører seg lineært. Betong er et materiale som i strekk vil oppføre seg lineært helt tildet risser opp. Videre vil betongen ha ikkelineære egenskaper.Elementmodeller testes for tre plasseringer av en punktlast. Disse lasttilfellene er kantlast,hjørnelast og senterlast; de samme som Westergaard baserte sine ligninger på i 1925. Modellermed både skallelementer og kubeelementer analyseres ikkelineært. Skallmodellenetestes med to ulike stivheter i underlaget. Én modell skal simulere eekten av svinn. Allemodellene lages og analyseres i elementmetodeprogrammet Diana.Skall- og kubemodellene gir ganske like responser. Nedbøyningsverdiene er litt større forkubemodellene, men oppbøyningen er litt mindre. Analysene viser at betongplaten tå-ler betydelig høyere senterlast enn den tåler kant- og spesielt hjørnelast. Analysene meddobbel underlagstivhet gir nedbøyninger som er mellom 24 % og 34 % mindre, men opprissingskapasiteten(toppriss) er bare mellom 5 % og 9 % høyere. Simuleringen av svinn fører,som forventet, til at platekanten reiser seg. Nedbøyningsverdiene til modellene stemmerrimelig godt med tall fra Westergaards formler. Analyseresultater og sammenligning medteori tilsier at alle modellene simulerer betonggulv på en god måte.

Denne rapporten omhandler simulering av vindfelt ved hjelp av autoregressive simuleringer. Målet med arbeidet var å kontrollere nøyaktigheten og kartlegge modellusikkerheten til eksisterende beregningsverktøy som benyttes til å beregne vindindusert dynamisk respons. Simuleringene er gjennomført i en FE-modell av Svinesundsbroen og er sammenlignet med resultatene fra et omfattende måleprosjekt. Svinesundsbroen er en slank brokonstruksjon med et unikt design. Den er en av verdens lengste singelbuebroer, har en hovedspennvidde på 247 meter og går mellom Norge og Sverige. Denne rapporten har dannet et godt grunnlag for å forstå den dynamiske oppførselen til Svinesundsbroen. Resultatene fra simuleringen av vindfelt i FE-modellen samsvarer relativt godt med de målte resultatene. Likheten mellom de målte og de numeriske egenfrekvensene indikerer at massen og stivheten i FE-modellen representerer den virkelige konstruksjonen i stor grad. Likevel viser denne rapporten at det kan være flere feilkilder knyttet til modellen og parametrene i vind-simuleringen, noe som gjør at det finnes flere usikkerheter rundt sammenlikningen av de simulerte og de målte resultatene.Digitalsimulering av n-varierte stokastiske prosesser med vindhastigheter på ulike bestemte punkt, krever en dekomponering av spektraltetthetsmatrisen (PSD). Prosedyren vist i denne rapporten bekrefter at autoregressive simuleringer er et effektivt beregningsverktøy for beregning av vindindusert dynamisk respons, og vil være fullt på høyde med andre metoder som for eksempel Cholesky-metoden. Den dekomponerer PSD-matrisen i triangulære matriser. Det er vist at anvendelse av metoden gjør det mulig å få fram noen veldig interessante egenskaper, som igjen fører til økt beregningseffektivitet. For videre arbeid vil det være interessant å sammenligne resultatene fra metoden for autoregressiv simulering av varierende vind på Svinesundsbroen, med andre metoder som utnytter den ortogonale dekomponeringen av PSD-matrisen.

Betongelementer er bygningsdeler som er produsert i fabrikker eller et annet sted enn der de skal brukes, og senere transportert og montert på byggeplassen. De blir ofte spennarmert for å oppnå økt bæreevne og spennvidder, og samtidig være slanke elementer. I dekker og tak er bruk av hulldekkeelement det mest vanlige valget i Norge i dag.Når hulldekkeelementer monteres sammen, vil de statisk opptre som en skive. En skive vil ha stor stivhet i sitt eget plan og fungere avstivende for konstruksjonen for horisontale laster. Sammen med de vertikale skivene fungerer dette som et avstivingssystem for skivebygg. På grunn av forskjellene i stivheter mellom de horisontale og de vertikale skivene, kan man ved beregning betrakte skiven som en bjelke med de vertikale skivene som oppleggspunkter for bjelken.Dataprogrammet ”HD-Skive” har en hovedhensikt å effektivisere prosjekteringsarbeidet for dimensjonering av avstivende dekkeskiver. Noen fordeler med programmet er:- Man slipper å beregne snittligninger for skjærkraft og moment. For dekker med komplisert geometri og lastpåkjenning kan dette være særdeles tidsbesparende.- Snittene man velger blir ferdigregnet ved kun å føre inn posisjonens X- eller Y-verdi. Ved mange tester og snitt kan dette også være tidsbesparende.- Man får en sammenligning av alle strekkrefter for de forskjellige lasttilfellene og kan derfor raskt finne dimensjonerende forankringsmengde.HD-Skive krever Microsoft Excel versjon 2007 eller nyere for å fungere. Programmet er delt inn i seks sider der hver side kan beskrives av følgende:- 1 – INPUT DEKKE:Definerer modulaksene, dekkets dimensjoner og geometri.- 2 – INPUT LASTER: Definerer de påførte lastenes størrelser og utstrekninger.- 3 – INPUT SKIVER: Definerer posisjonene og reaksjonskreftene til de vertikale skivene.- 4 – RESULTAT Y-RETN:Beregner nødvendig lengde- og tverrarmering for last i Y-retning.- 5 – RESULTAT X-RETN:Beregner nødvendig lengde- og tverrarmering for last i X-retning.- 6 – OPPSUMMERING:Oppsummerer alle beregningsresultat i en tabell.

Byggebransjen er i rask utvikling, hvor krav og ønsker har blitt avansert. For å møte dagens behov, har prosjekteringsprosessen blitt rammet av en organisatorisk kompleksitet. Dette betyr at det er behov for flere aktører i prosjekteringsprosessen, og hvor samarbeid er en avgjørende faktor for å kunne generere gode løsninger. Det er derfor et fokus på at det må utføres en endring i gjennomføring av prosjekteringsprosessen.God kommunikasjon er utpekt som et av de viktigste suksesskriterier for å få til et vellykket prosjekteringsoppdrag. Det paradoksale er at kommunikasjonens betydning for prosjektets suksess er stor, men fokuset på kommunikasjon i et prosjekteringsoppdrag er sterkt nedtonet. Kommunikasjon kan bidra til å bryte ned høy grad av organisatorisk kompleksitet, og det anbefales derfor å ha et fokus på å generere effektiv kommunikasjon. Dette utgangspunktet har ledet frem til masteroppgavens målsetning som er å utvikle et strategisk rammeverk for kommunikasjon i prosjekteringsoppdrag. Gjennom en forskningsprosess er det ønskelig å definere hvordan kommunikasjon kan planlegges, tilrettelegges og beskrives, både internt og med eksterne. Rammeverket vil derfor bidra til at gjennomføringen av kommunikasjon kan betraktes som klar og konsis, og være et virkemiddel for å utvikle et prosjekt. For å utforme det strategiske rammeverket er det benyttet litteratur som vil underbygge førforståelse, og som vil etablere nye kunnskap. Det ble også utført observasjoner og intervjuer for å skape en dypere og mer fullstendig oppfatning av valgt forskningsfelt. Det fremkommer at kommunikasjon er en kilde til motivasjon, til handling, for styring og kontroll, samt for utvikling og endring. Kommunikasjon er derfor et effektiv verktøy for å bryte ned høy grad av organisatorisk kompleksitet. Det burde legges vekt på effektive kommunikasjonsprosesser i ethvert prosjekteringsoppdrag. Effektiv kommunikasjon vil derfor bidra til å optimalisere prosessen, hvor det er fokus på å oppnå samarbeid. For å oppnå effektiv kommunikasjon i et prosjekteringsoppdrag, må det etableres et høyt nivå av samarbeid og tillit. Det må derfor brukes tid på prosessen, og på mellommenneskelig kommunikasjon. Ved stigende grad av tillit vil det være mulig å etablere effektiv kommunikasjon både internt og eksternt. Det anbefales derfor å opprette et kommunikasjonsnettverk, både innad i prosjekteringsgruppen og med eksterne bidragsytere. Et kommunikasjonsnettverk vil gi en beskrivelse på hvordan individer kan formidle og utveksle informasjon effektivt, og hvor oppgaver og arbeidsroller blir definert. Kvaliteten på intern og ekstern kommunikasjon avgjøres i stor grad av kommunikativ kompetanse hos en prosjekteringsleder. Det er prosjekteringslederen som skal definere krav og påpeke at aktører har rett til å motta informasjon, samt at aktørene har ansvar for å gi fra seg informasjon og dele sine kunnskaper med andre. Prosjekteringslederen vil derfor være den avgjørende faktoren for om det lykkes med effektiv kommunikasjon i et prosjekteringsoppdrag. Med grunnlag i de ovennevnte vurderingene har det resulterte i et strategisk rammeverk for kommunikasjon i prosjekteringsoppdrag. Rammeverket er en generisk modell, og viser en trinnvis prosess for hvordan etablere og vedlikeholde effektiv kommunikasjon. Rammeverket består av tre avhengige nivåer:1.Kommunikativ kompetanse2.Etablering av tillit 3.Etablering og vedlikeholdelse av intern og ekstern kommunikasjonRammeverket legger vekt på aktørenes kommunikasjonsbehov, hvor roller og arbeidsoppgaver blir definert. Ved å ta i bruk rammeverket, hvor nivåene implementeres, vil effektiv kommunikasjon være en katalysator og en nøkkelfaktor for å oppnå et vellykket sluttresultat i et prosjekteringsoppdrag. Effektiv kommunikasjon vil derfor bidra til å bryte ned høy grad av organisatorisk kompleksitet. Rammeverket, slik det er presentert i masteroppgaven, er klar til testing i et prosjekteringsoppdrag. Det anbefales at det utføres verifikasjon og mulig korrigering, for at rammeverket skal være et verktøy som kan implementeres i en større skala

Med innføring av eurokodene som enerådende standarder i Norge fra 1. april 2010 har dimensjonering for jordskjelv blitt mer aktuelt, da Eurokode 8 gir mer utvidede, detaljerte og presise krav enn forgjengeren NS 3491-12. Eurokode 8 gir i Norge mulighet til å redusere de seismiske kreftene på konstruksjonen ved å dimensjonere for middels duktilitet i duktilitetsklasse M - DCM. For en enkeltstående veggskive i armert betong kan de seismiske kreftene halveres, men grunnet krav til overstyrke i den ikke-duktile delen av skiven blir besparelsene ved å beregne i DCM i en del tilfeller likevel små.Overstyrken i veggskiver ved dimensjonering i DCM styres av den såkalte forskyvningen av strekkkraftlinjen, a1, i omhyllingskurven for momentdiagrammet til veggskiven og er gitt i punkt 5.4.2.4 i Eurokode 8. Eurokode 8 sier at denne kan forenkles til kritisk høyde, hcr , som bestemmes av vegglengde eller vegghøyde og begrenses av etasjehøyden. Ved å følge Eurokode 8s anbefalinger for kritisk høyde fås overstyrker i størrelsesorden 50-100 % og derfor er det ønskelig å finne et mer nøyaktig mål for denne.Forskyvningen av strekkraftlinjen tilsvarer utstrekningen av det plastiske leddet som dannes i overkant av fundamentet. Et forslag til et bedre mål for hcr er ekvivalent lengde av plastisk ledd, Lpl , pluss en avstand for å sikre elastisk oppførsel over den kritiske høyden: hcr=Lpl+? . For å se på utstrekningen av det plastiske området langs veggskiven er det foretatt ikke-lineære statiske beregninger på armerte veggskiver med elementmetodeprogrammet Abaqus. Det er sett på ekvivalent lengde av plastisk ledd for veggskiver med ulik veggtykkelse t og med varierende horisontal vegglengde lw og lengdearmeringsforhold ρsl . Resultatene er sammenlignet med tidligere studier. Det er også sett på utstrekning av full flyt i vertikalarmeringen.Resultatene av ekvivalent lengde av plastisk ledd stemmer godt med tidligere studier, men det må presiseres at resultatene fra de tidligere studiene har stor statistisk varians. For veggskivene som er studert i denne oppgaven er det i alle tilfeller stor overstyrke ved bruk av Eurokode 8s betraktning, som bekrefter at anbefalingene til hcr i Eurokode 8 er større enn nødvendig. Det er funnet god korrelasjon mellom ekvivalent lengde av plastisk ledd og vegglengde, men ikke for varierende veggtykkelse eller lengdearmeringsforhold. Det samme gjelder for utstrekning av full flyt i vertikalarmeringen. Begge har et stigningstall på ca 0,3lw, men full flyt i armeringen strekker seg i underkant av en halv meter lengre opp i skiven. Ut i fra dette kan det gis et nytt forslag til kritisk høyde, nemlig ekvivalent lengde av plastisk ledd pluss ett tillegg for differanse til full flyt i vertikalarmering: hcr = Lpl + differanse i avstand til full flyt i vertikalarmering.Resultatene i denne oppgaven viser at spesielt for veggskiver i bygg på tre til fire etasjer vil overstyrken med bruk av hcr fra Eurokode 8 bli meget stor. Det kan her lønne seg å gjøre en ikke-lineær beregning for å kunne spare armering langs hele veggskivens høyde.

The potential human and economic loss due to structural collapse of geo-synthetic reinforced soil walls during earthquakes us huge. This substantiates the need for reliable design of such structures. The focus of this study was numerical and analytical design geo-synthetic reinforced soil walls under dynamic loading. Two topics were addressed; the effect of reinforcement parameters and verification of pseudo-static methods. The study is based on a 1 m high reduced-scale shaking table model loaded using stepped-amplitude harmonic base acceleration amplitude. A numerical PLAXIS model was developed and verified using physical model data. Material properties of the components (e.g. backfill and reinforcements) were based on information from a similar model developed using FLAC. The numerical model was used in a parameter study of the effects of reinforcement length and strength on the failure surface, facing displacements and reinforcement loads. The accuracy of pseudo-static methods was studied by comparing physical model results with predictions using the Mononobe-Okabe, the horizontal slices and two-part wedge method. Furthermore, guidelines for the Mononobe-Okabe method in different seismic design codes (i.e. Eurocode, FHWA/AASTHO and PIANC) were compared. Based on this comparison a new pseudo-static coefficient was developed. The reinforcement length and strength were found to have a significant effect on model response. For example, an increase in reinforcement axial stiffness will give a shallower failure surface and reduced the lateral facing displacements. Neither the Mononobe-Okabe, nor the horizontal slice, or the two-part wedge method was able to predict both the failure surface and the earth forces for a wide range of acceleration amplitudes. It was found that different pseudo-static methods are suitable for different predictions (e.g. of the failure surface) at different acceleration amplitudes. For example, single wedge pseudo-static methods gave good predictions for the active earth force and failure surface shape for acceleration amplitudes up to 0.30g, but not for higher amplitudes. FHWA/AASHTO were found to give better predictions for the failure surface and earth forced (when using Mononobe-Okabe) than the Eurocode and PIANC guidelines. Even so, the failure surface predicted using FHWA/AASHTO was too shallow compared to the physical measurements for acceleration amplitudes up to 0.30g.

Denne rapporten presenterer laboratorieforsøk av nedstrøms steinplastring på fyllingsdammer.I Norge benyttes det i dag steindekke over nedstrøms damskråning på allefyllingsdammer. Med utarbeidelsen av nye forskrifter, med tilbakevirkende kraft, erdet besluttet å plastre alle eksisterende fyllingsdammer. Krav til stein med karakteristiskdiameter på rundt 600 [mm] medfører enorme rehabiliteringsprosjekter.Viktige parametere som påvirker styrken til plastringen er kartlagt gjennom litteraturstudierog innledende forsøk. Videre ble alle parametrene listet og analysert. Detble besluttet å gå videre med hovedfokus på helningsvinkel av plastringsstein i forholdtil damskråning og effekt av steinstørrelse. Mange andre parametere ble også kortanalysert.Ut fra analysen ble det laget forsøksplaner og skalamodeller basert på Froudes modellover.Skalamodellene ble bygget i en 13 [m] lang forsøksrenne med tverrsnitt på600 ganger 800 [mm]. Det ble hovedsakelig bygget modeller med damhelning på 1:1,5og damhøyder på 300 til 1000 [mm]. Steinstørrelsene benyttet har karakteristiske d50fra 26 til 73 [mm]. Tre hovedtyper av plastring ble undersøkt hvorav ett var et uorganisertdekkelag og de to andre var plastring med horisontal orientering av steinens lengsteakse og den siste normalt på damskråningen. Plastring ble utført med å håndlegge steini forband som forklart i forskriftene [NVE, 2007]. Forsøkene viste at:• Plastring lagt i forband økte bruddvannføring for modellene fra 2,8 til 5,9 relativttil støttefylling med løst lagt dekkelag.• Helningsvinkelen i forhold til horisontal plastring har mulighet til å øke styrkenav plastringen betydelig i forhold til horisontal plastring. Enhetsvannføringeneved plastring normalt på damskråningen viste seg å være så høy at det ble problemermed å gjennomføre forsøk som gikk til brudd.• Forsøk med vekslende skalering ble analysert og det er for stor variasjon i resultatenetil å kunne fastslå med noen grad av sikkerhet at det er skalaeffekter.Planlagte fullskalaforsøk vil med fordel kunne avdekke dette og i tillegg gi mulighettil å studere andre faktorer som for eksempel fundamentering.

Ubundne granulære materialer utgjør en stor del av vegkonstruksjonenes bæreevne. Det er viktig å få bedre kunnskap om hvordan en kan utnytte disse materialenes egenskaper til å bygge mer levedyktige og kostnadseffektive veger. En av faktorene som har betydning for materialenes egenskaper er komprimering av lagene i overbygningen. I dette arbeidet er det derfor sett på komprimeringens effekt på ubundne granulære materialers styrke og stivhet. I vegsammenheng defineres komprimering av jordarter som en prosess for å pakke materialet tettere sammen slik at styrkeegenskapene forbedres. Formålet med å komprimere materialene er i hovedsak å forbedre materialenes motstand mot permanente deformasjoner, blant annet ved å øke bæreevne og stabilitet. Komprimering er en funksjon av vanninnhold, jordtype, komprimeringsarbeidet og tørrdensitet, og avhenger i større eller mindre grad av disse Komprimering utføres både ute i felten og inne på laboratorier rundt om i verden. I felten er hensikten å få en mest mulig stabil vegkropp. Komprimering foregår i hovedsak statisk, ved støt eller ved vibrasjon. Komprimeringen avhenger i stor grad av benyttet utstyr, derfor har valg av utstyr mye å si for komprimeringsresultatet. I virkeligheten er det tilgjengelig utstyr som avgjør hvordan komprimeringen utføres. I Norge er komprimering med valser den mest benyttede metoden. I laboratoriet er hensikten som regel å kontrollere komprimeringsegenskapene til ulike materialer. Det er meningen at komprimeringsmetodene i størst mulig grad skal ligne metodene brukt ute i felten. De mest vanlige formene er støtkomprimering ved Modifisert Proctor, vibrerende komprimering ved vibrasjonsbord og vibrerende hammer, samt i noen tilfeller knaende komprimering ved bruk av gyrator.Treaksialforsøk er en måte å bestemme materialers elastiske og plastiske oppførsel under sykliske belastninger. I vegsammenheng betyr dette at en undersøker hvordan de mekaniske egenskapene til materialene i overbygningen responderer på trafikklastene de utsettes for. I dette arbeidet undersøkes hvordan komprimeringen virker inn på styrke og stivhet for et bærelagsmateriale. Ut fra hva man ønsker å teste kan man velge mellom tre ulike prosedyrer. I dette arbeidet benyttes den såkalte ”Multi-stage” prosedyren, for å bestemme utviklingen av elastiske og permanente deformasjoner i prøvene. De elastiske og permanente deformasjonene avhenger av en rekke faktorer. Disse er i hovedsak spenningsnivå, lastprosedyre, materialparametere, vanninnhold og komprimering. I begrepet materialparametere inngår blant annet kornfordeling, maksimal kornstørrelse, kornform og andel finstoff. De elastiske og permanente deformasjonene påvirkes i ulik grad av de forskjellige faktorene. Det er testet syv prøver av et vellgradert grusmateriale med varierende komprimeringsgrad. Faktorer som blant annet vanninnhold og kornfordeling er holdt konstant. Det finnes flere modeller for å presentere materialenes styrke og stivhet. Materialets stivhet uttrykkes ved materialets resilientmodul, og modelleres ved hjelp av k-θ modellen. Materialets styrke, eller motstand mot permanente deformasjoner, uttrykkes på fire forskjellige måter. Disse er utviklingen av permanente aksielle tøyninger, styrkeforholdet mellom deviatorspenningene og middelspenningene, materialets bruddgrense og Coulomb-kriteriet.Ut fra testene utført i dette arbeidet viser det seg at komprimeringen alene ikke kan si å være den avgjørende faktoren for materialets stivhet. Sammenhengen mellom materialets styrke og utført komprimering viser seg derimot å være større. Resultatene viser at de sterkeste prøvene også er de som ble komprimert til høyest tørrdensitet. Dette var forventet, da hensikten med komprimeringen er å forbedre materialets motstand mot permanente deformasjoner og dermed også materialets styrke. Forsøkene og litteratur viser dermed at komprimeringen er viktig for materialenes styrke, men at effekten på materialets stivhet ikke kan sies å være like klar.