Som en følge av flere negative erfaringer knyttet til byggeprosjekter har konseptet med verdi fått økt oppmerksomhet, både i forskningsmiljøer og av byggebransjen selv. Denne studien tar sikte på å undersøke hvordan verdi kan defineres og identifisere hvilke metoder som brukes for å levere størst mulig verdi for kunden.Oppgaven begrenser seg til å omhandle alle prosjektrelaterte aktiviteter som tar sted i tidligfasen, og belyser problemstillingen gjennom et litteraturstudium og empiri fra en anbudskonkurranse hos en stor norsk byggherre.Verdibegrepet bør behandles som en konseptuell størrelse som omfatter en persons oppfattelse av differansen mellom fordelene og ulempene knyttet til ett prosjekt. Økonomisk kalles denne differansen konsumentoverskudd og refererer til det som ofte kalles verdi for pengene. Målet for enhver leverandør, må være å leveres størst mulig verdi til kunden, som ellers vil se til andre leverandører. For å klare dette er det avgjørende at leverandøren har en verdi-fokusert prosjekttilnærming. Denne tilnærmingen fordrer at man setter seg i kundens posisjon og benytter value propostions som en formell beskrivelse for hvordan en skal levere verdi til kunden. For å kunne gjøre dette er det avgjørende å vite hva som faktisk er kundens verdi til enhver tid. Derfor bør det benyttes en strukturell fremgangsmåte for sikre at de viktigste aktivitetene gjøres:1.Identifisering av kunde. Et hvert prosjekt bør starte med å identifisere alle prosjektets interessenter. Alle disse interessentene har forskjellige krav og behov på de forskjellige fasene i prosjektets levetid.2.Identifisering og prioritering av kundenes krav. Neste steg er å forstå alle kravene hvilke krav de forskjellige interessentene har. Disse kravene bør prioriteres etter hvor viktige de er for kundens opplevelse av prosjektet.3.Utvikling av konsept. På bakgrunn av det identifiserte behovsbildet utarbeides det prosjektmål og konsepter som maksimerer opplevelsen for alle interessentene i prosjektet. 4.Levering av value proposition. Prosjektets value proposition inneholder beskrivelser av hvilke opplevelser kundene vil oppnå som følge av prosjektet, og blir avgjørende for hvorvidt prosjektet skal besluttes igangsatt.Casestudien stuper inn i en anbudskonkurranse om prosjekteringsgruppe og fokuserer på hvordan tilbyderne strukturerer sitt tilbud for å vinne kontrakt. En tilbyder skiller seg positivt ut med en meget god besvarelse og er den eneste som får toppscore på det respektive tildelingskriteriet. Denne tilbyderen formidlet sin kunnskap på en meget god måte og var spesielt beskrivende innen prosjektrelevante områder som ikke var eksplisitt etterspurt i tildelingskriteriene. Det konkluderes med at det er samsvar mellom det litteraturen skriver om hvordan en leverandør skal utføre en verdileveranse og empirien fra caseprosjektet. Imidlertid er den teoretiske modellen kun knyttet opp i mot ett prosjekt, og validiteten må derfor vurderes som lav. Empiri fra flere prosjekter ville styrket konklusjonen i oppgaven.

BakgrunnBærekraftig utvikling er kanskje den største utfordringen verden står overfor i dag. Dette må også byggsektoren forholde seg til. I de senere år har fokuset på miljøvennlige bygninger økt og utvidet seg. Vi har blant annet sett innføring av Energimerkeordningen, krav om gjenbruk og gjenvinning av byggematerialer, og forbud mot en rekke miljøgifter. I 2010 ble det besluttet at Building Research Establishment Environmental Assessment Method (BREEAM) skal innføres som system for bærekraftsertifisering av bygninger i Norge. Den norske versjonen, BREEAM-NOR, ble autorisert 14. mars 2012.Hensikt og problemstillingHensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke innvirkninger økt arealeffektivitet har på de bærekraftige egenskapene til kontorbygg, og i hvilken grad god arealutnyttelse kan bidra til en mer bærekraftig byggsektor. Problemstillingen oppgaven søker å besvare er:Hvordan påvirker arealeffektivitet kontorbygningers bærekraft, og på hvilken måte kan arealeffektivitet spille en rolle i arbeidet mot en bærekraftig byggsektor?OmfangRapporten er resultatet av ett semesters arbeid. Tilgjengelig tid og ressurser setter begrensninger for omfanget. Likevel bør rapporten gi en utfyllende behandling av tematikken. Det er kun kontorbygninger som er studert i denne oppgaven. Dette var en naturlig avgrensning fordi kontorbygninger, med kontorareal som dominerende funksjon, er godt egnet for å studere arealeffektivitet. BREEAM-NOR er begrenset til å omfatte bygningstypene varehandel, industri, kontorer og utdanning.MetodeDenne oppgaven baserer seg på kvalitativ metode. Undersøkelsene som legges frem i denne rapporten tilhører dokumentanalyse og sammenlignende studier. Datamaterialet er gransket og sammenlignet. Kildekritikk og objektivitet er vektlagt i vurderingene. Følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering er også undersøkt gjennom en kvalitativ analyse. Analysen er utført gjennom en grundig gransking av BREEAM-manualen emne for emne.Teoretisk grunnlagDet er innhentet en stor mengde teori som til sammen danner grunnlaget for analysen. Det er gjennomført et litteratursøk i relevante forskningsdatabaser. Det er også hentet mye informasjon fra ressurssider på internett, da en sentral del av det nødvendige teoretiske grunnlaget finnes i lover, forskrifter, standarder, styringsdokumenter, rapporter, og statlige og kommunale dokumenter. Undertegnede har deltatt på et innføringskurs i BREEAM-NOR.ResultaterFor å besvare problemstillingen på en grundig måte er det tatt utgangspunkt i fire mål for studiet.Dagens fokus på arealeffektivitet relatert til bærekraftig utvikling er kartlagt. Nasjonale målsettinger er knyttet til mål for byggsektoren, og det enkelte bygg. Disse er drøftet opp mot arealeffektivitet. Når det snakkes om ”bærekraftige bygninger” er det i betydningen; bygninger som bidrar til en bærekraftig utvikling. Miljømessige aspekter vektlegges i større grad enn økonomiske og sosiale. Arealeffektivisering ser ikke ut til å være et fokusområde i arbeidet med bærekraftig utvikling i norsk byggsektor i dag. Varierende persontetthet er vanskelig å måle, og kan være grunnen til dette.Måling av bygningers bærekraft er undersøkt. Det er sett nærmere på hva som bestemmer bygningers bærekraft og hvordan dette måles. Det er kommet frem at målinger bør gjøres med utgangspunkt i et sett med indikatorer, men det er noe uklarhet forbundet med hva et slikt indikatorsett bør vektlegge. I bunn og grunn vil måling av bærekraft alltid handle om ressursforbruk og utslipp, som kan måles som absolutte verdi eller intensitet. Intensitet er ressursforbruk eller utslipp per produserte enhet eller leverte tjeneste. Absolutte verdier er godt egnet for målinger på overordnet nivå, intensiteter egner seg for det enkelte bygg.Arealeffektivitet i kontorbygninger er kartlagt og diskutert. Fokuset har vært å klarlegge begrepet arealeffektivitet, hvordan det måles og hva en kan forvente, og hvordan arealeffektivitet henger sammen med bygningers bærekraftige egenskaper. Arealeffektivitet betyr lite forbruk av arealer i forhold til virksomheten. I kontorbygg vil økt arealeffektivitet si redusert antall kvadratmeter per arbeidsplass. I Norge kan en forvente arealeffektivitet i området 50 til 15 NTA m2/arbeidsplass. I utlandet vil en se lavere tall.Følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering av kontorbygg er undersøkt. Det ser ut til at økt arealeffektivisering vil ha en negativ effekt ved BREEAM-sertifisering av kontorbygg. Stemmer dette vil det være uheldig for troverdigheten til BREEAM.KonklusjonArealeffektivitet betyr lite forbruk av arealer i forhold til virksomheten. Økt arealeffektivitet vil redusere behovet for areal og dermed påkjenningen fra bygget på miljøet. I dag måles bygningers bærekraft i ressursforbruk og utslipp per kvadratmeter. Knyttes dette sammen med måling av kvadratmeter per arbeidsplass kan vi måle ressursforbruk og utslipp per arbeidsplass. Dette er i tråd med definisjonen av intensitet – nemlig ressursforbruk og utslipp per verdiskapning. Slik kan måltall for det enkelte bygg knyttes direkte til målsettinger på nasjonalt nivå. Vi kan få en sterkere relasjon mellom det vi måler og det vi har som mål.Anbefalinger og videre arbeidDet ser ut til at det er gjort lite forskning på dette området. Mulighetene for videre studier bør derfor være mange. En kvantitativ studie bør gjennomføres der en kartlegger arealeffektivitet i norske kontorbygninger. Det ville også være interessant å gjennomføre en casestudie der følger av økt arealeffektivitet ved BREEAM-sertifisering ble studert. Et annet mulig forskningsstudie kan være et måleprosjekt der en sammenligner ressursforbruk og utslipp per kvadratmeter og per arbeidsplass.

This thesis discusses the possibility of constructing a suspension bridge crossing the Sognefjord in light of the aeroelastic stability. A preliminary design has been carried out and a finite element model created in order to extract natural frequencies and mode shapes. The stability limit has been assessed by the use of a multimodal approach and a simplified solution using well-known flutter equations. The multimodal eigenvalue solution shows that the shape-wise similarity is a clear indicator of which modes contributing most to the stability limit, when the governing instability is multimodal flutter. Multimodal effects have also shown to have both a stabilizing and destabilizing effect, and are related to the shape-wise similarity. In this thesis the stability limit is assessed using different cross sectional configurations. It is concluded that central barriers and guide vanes provides critical velocities well above the design critical velocity. It is also shown that the stability limit increases significantly when increasing the distance between the girders. One configuration has shown a static instability phenomenon called static divergence. It is found that one torsional mode contributes significantly to this instability, but where other torsional modes also contribute. In this thesis the aerodynamics of the different cross sectional configurations are accounted for by modelling the self-exited forces with the use of aerodynamic derivatives. Uncertainties in curve fitting have been discussed, and it is concluded that in the vicinity of the critical design velocity the chosen polynomials can be used with adequate accuracy. From this it has been concluded that any instability below the critical design velocity are of no concern for the tested configurations.In this thesis well-known flutter equations are used to assess the flutter stability limit as a function of the shape-wise similarity and the frequency ratio and results show that a high shape-wise similarity combined with a low frequency ratio gives the lowest critical velocity. The flutter solution has also been compared to the multimode solution and it is concluded that the flutter solution provides an engineering approximation of the flutter stability by providing conservative results.

Prosjekteringsprosessen er en kompleks del av byggeprosjektet hvor det er knyttet en rekke usikkerheter og variabler til. Dette medfører til uforutsigbarhet når det kommer til planlegging. Kompleksitet er i høy grad tilstedeværende, og det ønskes å håndtere den på en bedre måte. Prosjektering kan deles inn i tre ulike elementer; produkt, organisasjon og prosess, og det ønskes sikkerhet i planlegging av detaljer knyttet opp til disse tre elementene. Prosjektering har lenge blitt strukturert og angrepet på en tradisjonell og umoderne måte, men en tidsriktig og integrert måte å gjøre dette på er under utvikling. Teorien er der, men for å skape suksess kreves en praktisk tilnærming og en tilpassning til det skandinaviske markedet. Moderne prosjektering tar utgangspunkt i tradisjonell praksis, men tilfører et sterkt fokus på oppnåelse av informasjonsflyt og kundeverdi. Prosjektering styres ut i fra tre konsepter hvor hvert av konseptene håndteres på ulikt sett. Deler av prosjekteringen kan sammenlignes med produksjon, og kan hente styrke fra erfaringer med produksjon. Andre aktiviteter baserer seg i mye større grad på verdien som skapes gjennom interaksjoner mellom aktører fra ulike fagfelt. Mellom aktørene oppstår det en kreativ prosess, som gir resultater som ikke kunne vært oppnådd på egenhånd. For å skape suksess er det essensielt å utnytte symbiosen som utspiller seg gjennom samhandling. Ved å ta utgangspunkt i generell lean-filosofi, skaper man en kultur og en organisasjon som er sunn og søker rene, verdiskapende aktiviteter. Suppleres og forenes denne teorien med et åpent samspill og inkluderende lederskap, skapes det et helhetlig konsept som gjennom felles mål legger det til rette for et samarbeid som skaper stor verdi for kunden. Integrasjon og inkludering fører til større fleksibilitet og forutsigbarhet. Konseptet omtales som VDC, hvor prosjekteringsproduktet representeres gjennom en bygningsinformasjonsmodell (BIM). Modellen er kompleks, og skaper god forståelse gjennom detaljert og entydig visualisering. Den fremtidige prosjekteringsprosessen vil karakteriseres som integrerende, basert samspill mellom aktørene. Det er i dette kreative samarbeidet at verdi oppstår, og suksess skapes. VDC medfører et forbedringspotensial når det kommer til informasjonsdeling, samhandling, planlegging, visualisering og kommunikasjon.

During pressure grouting of ground anchors in non-cohesive soils the water in the grout is filtrated out, producing a stiff filter cake material. Often the grouting is done in more than one stage so that the filter cake will be unloaded as the pressurizing is paused, and then reloaded again during the following grouting phase. Little is known of how this filtered material behaves, neither for the first time loading nor for the unloading and reloading. Aiming at a better understanding of the properties of this material, filtration tests on fresh grout with water contents ranging between 0,4-0,6 and filtration pressures between 1-15 bar have been executed. Additionally, oedometer tests were run on the filter cake material produced during the filtration tests. A split-ring oedometer allowing measurements of the horizontal pressures were used. Thus, the lateral response can also be evaluated from the oedometer results in addition to conventional oedometer properties like the one-dimensional stiffness. Also the water contents before and after filtration and after oedometer testing were measured, and a simple permeability test was done on some of the filter cakes. It was found that the initial water content and the filtration pressure had only a minor effect on the water content after filtration, in general ranging between 0,24-0,30. The time needed for the filtration process to finish was found to be unaffected by the initial water content, but decreasing with increasing filtration pressure. The permeability of the filter cake was found to lie in the order of 1E-8 to 2E-7, mainly affected by the initial water content. The oedometer results show an increase in initial stiffness with filtration pressure, while the stiffness seems less affected by this as the load increases. However, the increase in stiffness is small and the material does not have clear over and normally consolidated areas. When unloading and reloading in the oedometer, the material clearly remembers the prestressing to a much greater extent, giving much higher stiffnesses for the reloading sequences than for first time loading. The lateral stress coefficient was found to vary between 0,25-0,30 for first time loading. Based on the over-all results, a kinematic hardening model is proposed for modeling the filtered materials behavior.

I denne masteroppgaven har inntaksmagasinet til Juvfossen kraftverk, ved Stranda på Sunnmøre blitt modellert med CFD programmet STAR-CCM+. Modelleringen er gjort for å se om strømningsmønsteret i inntaksmagasinet kan gjenskapes, og om det er mulig å forutse driftsproblemer. Strømningsfeltet fra CFD modellen av inntaksmagasinet er sammenliknet mot feltmålinger for både 2,2 m3/s og 7,9 m3/sGeometrien til selve inntaksmagasinet har blitt skannet med en laserskanner. Geometrien til elven som renner inn i inntaksmagasinet er oppmålt til cirka 55 meter oppstrøms inntaksmagasinet med GPS punktmålinger. Demning og inntakskonstruksjon er tegnet i AutoCAD i 3D fra byggetegningene. Geometrien har blitt inndelt i flere forskjellige regioner for å kunne sette forskjellige grensebetingelser. Modellen har blitt kjørt med vann og luft med VOF til å beregne vannflaten, og kun med vann. Hvor robust modellen er, har blitt undersøkt ved at det har blitt kjørt med forskjellige innstillinger for ruhet, cellestørrelse, tidsskritt, 1. og 2. ordens diskretiserings skjema for tid, 1. og 2. ordens oppstrøms skjema og vannet har kommet inn i hele eller deler av modellen.Modellen som er kjørt med VOF klarte ikke å gjenskape strømningsforholdene, mens modellkjøringene som ble utført med kun vann klarte gjenskape hovedstrømningene i inntaksmagasinet relativ bra. Modellen er sensitiv for geometrien i elven oppstrøms, men er ikke spesielt sensitiv for parametere som ruhet, cellestørrelse osv. Modellen viser tydelig konsentrasjonen av hastigheten i inntaksmagasinet. Andre parametere som skjærspenning mot bunnen, TKE og virvlingstall, vil kunne gi nyttig informasjon om strømningsforholdene og gi en god pekepinn på om inntaket vil fungere som planlagt.

This thesis attempts to study the dynamic response of offshore concrete structures by sequentially introducing physical phenomena which are related to those types of analyses. This is done by modelling a simplified part of a typical offshore concrete structure, with the purpose of establishing a reference case, on which more advanced analyses can be based, as well as evaluate simplified approaches that serve to shorten the analysis time.To establish characteristic earthquakes for the selected return periods of 475, 1000, 3000 and 10 000 years, a seismic hazard analysis is performed for an area slightly off the southwest coast of Norway. Here, information from 964 earthquakes was collected, such that the Gutenberg-Richter relationship could be established. Based on this, 50 000 earthquakes were generated based on Monte Carlo simulations, which served as an extrapolation from which order statistics could be performed. The determined characteristic earthquake parameters for the different return periods were found to have a remarkable similarity with the seismic zonation maps used in most design codes. Finally, the applied accelerogram for a given return period was simulated from a response spectrum which was chosen to be similar to the mean response spectrum for that return period.A comparison was made between the time history and response spectrum analysis, where three modal combination methods were evaluated. It was found that the results were either impractically conservative, or dangerously unconservative for all return periods, suggesting that the response spectrum analysis is not applicable for the investigated structure.A material model which included plasticity was evaluated, which resulted in margin-ally lower stresses, slightly reduced eigenfrequencies and small changes displacements of the top of the shaft. With the inclusion of elastic stiffness degradation, the results were similar, leading to the conclusion that plasticity is an unnecessary complication, as the large dimensions of the structure combined with the low seismicity of the North Sea results in a structural behaviour which is approximately elastic for all return periods.Two methods for the modelling of surrounding water was tested. The first was the added mass method, where the stresses mostly increased, except for the 10 000-year earthquake. The second method was an acoustic-structural interaction, where the fluid around the structure was modelled. This resulted in similar stresses for all return periods, and gives credibility to the simplified method. For either methods, the eigenfrequencies were reduced significantly.The soil upon which the structure rests was included into the analysis by two methods. The first method involved the use of springs and dashpots which were made to represent the stiffness and damping of the soil. The other method was a finite element analysis of the soil layer. Both soft and hard soil was tested, and for the soft soil, the stresses were radically reduced, as the structure became almost fully isolated from the earthquake. The stiffer soil resulted in higher stresses. The two methods agreed for the soft soil, but not for the hard soil. This was found to be caused by the spring method being overly simplistic.

Opptak av uforstyrrede prøver er en utfordring og et viktig tema innenfor geoteknikk. Prosessen med å ta opp og flytte jordprøven fra sin naturlige tilstand in situ og til den er klar for å testes i laboratoriet inneholder mange elementer som kan påvirke prøvekvaliteten. Prøvekvaliteten påvirker igjen bestemmelsen av styrke- og stivhetsparametere. Ved dimensjonering i forbindelse med geoteknisk prosjektering er det viktig at de estimerte parameterne fra laboratorieundersøkelsene er så korrekte som mulig i forhold til jordens egenskaper in situ. Underestimering av parametere kan gjøre dimensjoneringen unødvendig konservativ og kostbar fordi den baserer seg på at jorden er svakere enn den virkelige jorden. Ved overestimering av parametere vil det kunne få sikkerhetsmessige konsekvenser ved at dimensjoneringen baserer seg på en jord som er sterkere enn den virkelige jorden. Dersom prøvene er påført mye forstyrrelser og er av dårlig kvalitet, kan nytteverdien av de bestemte parameterne bli minimal.Prøver tatt opp med blokkprøvetaker gir til dels svært god prøvekvalitet og synliggjør at kvaliteten på sylinderprøver er betydelig dårligere ved sammenligning. De fleste uforstyrrede prøvene blir av praktiske og økonomiske årsaker tatt opp med en sylinderprøvetaker, og i Norge benyttes vanligvis NGI 54mm sylinderprøvetaker. Siden dette er den mest brukte metoden for opptak av uforstyrrede prøver er det viktig å finne den beste måten å utføre sylinderprøvetaking på, slik at unødvendige prøveforstyrrelser unngås. Ved sylinderprøvetaking blir stempel og prøvetaker først ført ned til ønske dybde, og prøven skjæres deretter ut. Før opptak må prøven løsnes fra underliggende masser i bunn, og det er to ulike metoder dette kan gjøres på. Trekk går ut på å trekke prøvesylinderen litt rett opp, vente til jorden går til brudd, og deretter fortsette opptrekket. Den andre metoden omtales som rotasjon, og går ut på å rotere prøvesylinderen slik at den vris av i bunn før den trekkes opp. Litteraturstudiet viser at det er utført mange studier innenfor temaet prøveforstyrrelser og sylinderprøvetaking. Det er i midlertidig ikke funnet litteratur som går spesifikt inn på hvordan sylinderprøven påvirkes av valgt metode for løsning fra underliggende masser eller hvordan den videre påvirkes av opptrekket. Masteroppgaven fokuserer på om valgt metode for opptak har innvirkning på prøvekvaliteten. Dette er undersøkt ved å ta opp sylinderprøver med begge metodene, og for deretter å teste prøvene i laboratoriet.Det er i alt tatt opp og testet 13 sylindere fra 4 dybder. Det var et mål å ta opp flest mulig prøver fra samme dybde, slik at prøvene kunne sammenlignes på likt grunnlag. I laboratoriet er det utført rutineundersøkelser for alle sylinderne, 24 ødometertester (CRS) og 35 treaksialtester (CIU). I tillegg til metoden som er benyttet, er også prøvestykkets plassering i sylinderen og lagringstid før testing en faktor som er vurdert i forhold til prøveresultatene. Prøvekvaliteten er vurdert ved bruk av poretallsforholdet. En test er også utført i forbindelse med langtids lagringstid av blokkprøver.For meget sensitiv leire med sr < 0,2 kPa og St > 100 var forsøk på å rotere ved opptak ikke vellykket da store deler av prøven ble mistet under opptak. Den delen av prøven som kom opp var synlig forstyrret. For leire og kvikkleire med sr > 0,4 kPa og St < 80 er det utført vellykkede opptak med bruk av rotasjon som metode. Det har ikke vært problemer med å ta opp prøvene ved bruk av trekk. Laboratoriearbeidet var vellykket gjennomført, alle prøver ble testet innen 4 dager etter opptak, og viser generelt god kvalitet. Det er ikke funnet en klar sammenheng mellom kvalitet på prøvene og metoden som er brukt for prøvetakingen. Det er i midlertidig gjort observasjoner som indikerer at metoden kan ha betydning. Fra treaksialtestene er det funnet at prøvestykkets plassering i sylinderen er av betydning for de bestemte styrkeparameterne. Det er gjennomgående at prøvestykkene fra midten av prøvesylinderen gir betydelig bedre resultater enn prøvestykkene tatt lenger opp og lenger ned i sylinderen. Dette gjelder både prøvene som er tatt opp med rotasjon og prøvene som er tatt opp med trekk. Prøvene som er tatt opp med rotasjon gir spesielt gode resultater for prøvestykket fra midten av sylinderen, der man finner de beste resultatene for hele laboratoriearbeidet.For prøvestykkene som er tatt lenger opp og lenger ned i prøvesylinderen er resultatene noe mer varierende og knyttes ikke til metoden som er brukt ved opptak. Det var forventet at det i den nedre delen av sylinderen skulle være forskjeller på resultatene de to metodene gav, men en slik forskjell er ikke påvist. Innad i prøvesylinderen er det større variasjoner for prøvene som er tatt med rotasjon enn for prøvene tatt med trekk. Dette kan tyde på at trekk påvirker prøvesylinderen likt gjennom hele sylinderen, mens bruk av rotasjon ha ulik påvirkning gjennom lengden av prøvesylinderen.Arbeidet viser at lagringstiden fra opptak og til testing kan påvirke prøveresultatene, selv om lagringstiden kun er på noen få dager. Endring i poretallsforholdet under konsolidering er økende med antall dager sylinderen er lagret før åpning. For å få gode resultater som har nytteverdi burde sylinderprøvene derfor testes i laboratoriet svært raskt etter opptak. Blokkprøven som ble lagret viste endrede egenskaper i forhold til blokkprøven som var blitt testet rett etter opptak. Den lagrede prøven hadde en høyere omrørt skjærstyrke, lavere vanninnhold og høyere bruddtøyning enn den ferske blokkprøven.

Oppgaven forsøker å identifisere hvilke aspekter rundt bygningsinformasjons-modellering/modeller man kan søke å bli bedre innen for å øke verdiskapningen innen bygg, anlegg og eiendomssektoren. Dette munner ut i et verktøy for å evaluere BIM-kapasitet og BIM-modenhet. Verktøyet er planlagt i 3 evalueringsnivåer, hvorav nivå 1 – Egenevaluering presenteres her. Evalueringsverktøyet er utviklet med 7 evalueringskategorier; Modellen, Prosjektstyring, Program- og hardware, Kontrakter og regelverk, Personlige synspunkter og nD.

Tilfeller har oppstått hvor asfaltdekker med glimmerrikt tilslag har fått skader etter kort tid. Denne oppgavens formål er å belyse problemer og konsekvenser av høyt glimmerinnhold i fillerfraksjonen i tilslaget brukt i asfalt.Første del er et litteraturstudie for å redegjøre for hvilke egenskaper og parametere glimmer i finfraksjonene har en dokumentert effekt på. Ut i fra tilgjengelig rapporter og studier er det funnet at andel luftfylte hulrom, strekkfasthet, resilientmodul, marshallflyt og –stabilitet, nedsatt evne til å motstå fryse- og tineprosesser og motstand mot slitasje, er parametere som har blitt testet og funnet påvirkelig av glimmer i tilslaget. I følge tidligere undersøkelser øker hulrommet, mens styrkeparametere som strekkfasthet og marshallstabilitet går ned med økende glimmerinnhold. Andre del er et case-studie av Fv890, som er en veg hvor kvaliteten på dekket har vært overaskende dårlig. Det var mistanke om at høyt glimmerinnhold var årsaken til dette og det var derfor tatt ut boreprøver og utført en rekke analyser for å kartlegge egenskapene til asfalten og eventuelt avsløre hva som var årsaken til den korte levetiden til asfaltdekket. Hulromsandelen ble undersøkt og det ble utført ekstraksjon og derav ble det utarbeidet en kornkurve. I tillegg ble det foretatt en glimmertelling på 0,125 – 0,250 fraksjonen på tilslaget som ble ekstrahert. Det ble også laget tynnslip av noen av borekjernene som ble tatt ut og disse ble undersøkt i mikroskop. Tidligere analyser har fastslått at det var høyt hulrominnhold og høy finstoffandel. Forsøkene som ble utført på borekjernene bekreftet dette og viste også at glimmeret til en viss grad økte med hulrommet. Det ble imidlertid konkludert med at det i hovedsak var høyt finstoffinnhold som var problemet. På bildene fra tynnslipet kunne man se små lommer av finstoff. Bindemiddelet lå rundt alle de minste kornene, og den spesifikke overflaten til materialet var derfor for stor til at bindemiddelet tilstrekkelig kunne dekke overflaten til tilslaget. Det antas at den negative effekten av glimmer ble forsterket av det høye finstoffinnholdet. Selv om en korntelling av glimmerkornene viste at glimmerinnholdet bare var maksimalt 30 % (volumandel), fører kombinasjonen med høyt finstoffinnhold til høyt hulrominnhold og dermed til lav kvalitet på dekket. Ettersom glimmer i utgangspunktet har høy spesifikk overflate, så virker det rimelig at et høyt finstoffinnhold forsterker denne effekten ytterligere. I tredje del er det gjort forsøk på marshallklosser av Ma11 asfalt med varierende innhold av egenfiller og glimmerkonsentrat for å identifisere konsekvensene av høyt glimmerinnhold i asfalttilslaget. Forsøkene som ble utført var måling av luftfylte hulrom, indirekte strekktest og marshalltest. En kunne se en indikasjon på at glimmer kan øke hulrommet og minske strekkfastheten, men datagrunnlaget og differansen var for liten til at det kunne trekkes en konklusjon.