BREEAM is a voluntary environmental certification, which covers all aspects of the construction of a building. A BREEAM building also referred to as a green building. In Norway BREEAM is the dominant environmental certification scheme. In the survey carried out among brokers and building owners in the Norwegian market 97.5% of respondents responds that they know or have good knowledge of BREEAM certification. In recent years, one has recorded an increase in the number of buildings that are BREEAM certified in Norway. How does BREEAM certification affect the market value of a building? By using traditional models for valuation (discounted cash flow analysis) one can, by including the building performance and the market performance, calculate the value added. This market performance can be translated into higher rental income, higher occupancy, lower operating costs or lower risk premium. In the survey carried out 68% responding that they think a BREEAM certified building has a higher value. The calculation that has been carried out shows that this is very likely, but that the size of the value added depends on risk assessment, as well as how the market reacts to the green building. The biggest drivers of the continuous development of BREEAM in the Norwegian market is, according to the survey, that BREEAM buildings have higher value, transaction market demand it, image and internal value of the tenants , environmental requirements and less risk in terms of future regulatory requirements.

Både gjennom nasjonale og internasjonale forpliktingar har Noreg bunde seg til å auke miljøinnsatse, og satsing på berekraft generelt, i byggesektoren. Blant anna skal klimagassutslepp og energiforbruk i bygningsmassen reduserast. Det er satt som mål at Noreg skal halvere sitt totale energibruk til drift av bygningar innan 2040. Vidare er det forventa krav om at det ved totalrehabilitering av eksisterande bygg skal oppgraderast til passivhusnivå innan 2020. For å nå målsetjinga knytta til berekraftsatsing, vil inngrep i eksisterande bygningsmasse dei kommande åra vere høgst naudsynt. Dette fordi det er planlagt å nytte heile 80% av dagens bygningsmasse, som forøvrig har eit stort vedlikehaldsetterslep forbunde med seg, også etter 2050.Særskild blant eldre bygg er det mange utfordringar og hindringar som vil kunne gjerast gjeldande ved inngrep. Det er difor, i denne masteroppgåva, teke sikte på å utreia mogelegheitane for å realisere energieffektiviseringspotensialet i eit eldre bygg på ein berekraftig måte. Som casebygg er det valgt ein vidaregåande skule frå 60-talet, med eit normalt vedlikehaldsetterslep. Det er sett på korleis ei berekraftig potensialrealisering kan oppnåast, med særskild vekt på det økonomiske aspektet og miljøaspektet ved berekraft. For diskusjon av masteroppgåvas problemstilling er det teke utgangspunkt i caseeigedommen, Sogndal vidaregåande skule avd. allmenfag, Fosshaugane Campus, Sogndal. Eigedommen består av eit undervisningsbygg frå 1963, med eit tilhørande administrativt tilbygg oppført i 1990. For caseeigedommen er det gjennomført ein tekniske tilstandsanalyse, og bygga har fått ein gjennomsnittleg tilstandsgrad på 2. Dagens energibruk er simulert til å vere 345 kWh/m2. Dette gir ein energi- og oppvarmingskarakter tilsvarande ein raud F. For caseeigedommen er det utarbeida to ulike konsept for berekraftig potensialrealisering. Utgangspunktet for utarbeiding av konsept har vore å halde seg innanfor både bygningstekniske og økonomisk forsvarlege rammer. Dei to konsepta representerer grenseområda mellom maksimal lønsemd for byggeigar, og ytterlegare tiltak med omsyn for miljø. KONSEPT 1 OG 2Blant dei føreslegne energieffektiviseringstiltaka, er det utskifting av vindauger og dører som skiljer konsept 1 og konsept 2, då dette berre er føreslege i konsept 2. For begge konsepta er det føreslege installasjon av varmegjenvinnar, samt etterisolering av tak. Når det gjeld endring av energiform er dette ikkje funne hensiktsmessig for bygget. Ei oppsummering av konsept 1 og konsept 2, med forventa ny energibruk, og oppvarmings- og energikarakter (etter gjennomføring av alle energieffektiviseringstiltak), saman med investeringskostnadane og estimert noverdi for konsepta er presentert i tabellane under. Den totale investeringskostnaden knytta til konsept 2 er altså større enn den totale investeringskostnaden for konsept 1. Dette er på grunn av at det i konsept 2 vert skifta ut vindauger og dører. I tillegg til å vere det rimelegaste konseptet, gjev konsept 1 og den største noverdien ved gjennomføring. Konsept 2 gjev derimot den største reduksjonen i forbruk av energi, ettersom det inkluderer i tillegg til tiltaka i konsept 1, eit tiltak med negativ noverdi for eigar. Basert på eit ambisjonsnivå frå myndigheiter om ein vesentleg reduksjon i energiforbruk i eksisterande bygningsmasse er det diskutert kva ytterlegare energireduksjon i bygningsmassen vil koste, samanlikna med tiltak som kan gjerast andre plassar. Diskusjon av korleis ein skal vekte det økonomiske berekraftaspektet mot det miljøaspektet ved berekraft resulterar i at det vert anbefalt å gå vidare med konsept 1, ettersom den ekstra miljøsparinga ein kan få utført ved val av konsept 2 er vurdert for dyr. Likevel vert det presisert at moglegheitane for ytterlegare energieffektivisering av bygningsmassen kan verte aktuellt når bygningen må takast att av andre omsyn enn berre energieffektivisering, ettersom kostnad ved utføring av energieffektiviseringstiltak då vil kunne verte redusert. For bygningsmassen som heilheit argumenterast det for at energisatsinga i eksisterande bygningsmasse til ei viss grad bør tillatast å kunne gå på bekostning av lønsemd. Dette for å sikre at Noreg overheld sine internasjonale forpliktingar knytta til berekraftsatsing i eksisterande bygg. Ein føresetnad bør likevel vere at tiltaka som vert sette i verk gjev betydeleg energisparing.

Et økende fokus på energieffektive og bærekraftige bygninger preger byggebransjen. Krav til energibruk strammes fortløpende inn, og bygninger blir stadig mer komplekse med tekniske installasjoner og sammensatte konstruksjoner. Samtidig legges det stadig større vekt på gjenbruk av eksisterende bygg og vern av kulturminner. Regjeringens mål er at 80 % av dagens bygningsmasse skal brukes i år 2050, og at alle fredete og vernede bygg skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Disse to parallelle fokusene kan tilsynelatende være på kollisjonskurs, da vern ofte sees på som en hindring for endringer i eksisterende bygg. Med dette som bakgrunn stilles det i den oppgaven spørsmål om hva en bærekraftig ombygging er, og hvordan man skal tilnærme seg slike ombygginger med tanke på bygningsvern og bærekraft. For å besvare disse spørsmålene benyttes det en teoretisk tilnærming med litteraturstudium og diskusjon, og et tilfellestudie som tar for seg et verneverdig bygg som skal gjennomgå en bærekraftig ombygging.Tiltak som benyttes for å oppnå bærekraftige bygg er energiøkonomisering, universell utforming, livssykluskostnader og langsiktig planlegging. Disse er overførbare til ombygginger, men den store forskjellen vil være at utgangspunktet for ombygginger er et eksisterende bygg i en etablert kulturell og sosial kontekst. Bærekraftige bygninger vurderes ut i fra de miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige aspektene innenfor bærekraft. Når man vurderer ombygginger i et bærekraftperspektiv vil det være hensiktsmessig og vurdere også de kulturelle implikasjonene som ombyggingen vil ha på sine omgivelser. Med denne vinklingen på ombygginger vil vern av bygninger kunne betraktes som bærekraftig på lik linje med energieffektivisering og universell utforming.Tilfellestudiet tar for seg FG-bygget på Dale i Sandnes. Utbygger Dale Eiendom ønsker å ha bærekraftige og miljøvennlige leiligheter og næring i den eksisterende sykehusbygningen, samtidig som det opprinnelige uttrykket bevares. Det planlegges en totalrenovering av bygget, samt et tilbygg. Bygget er vernet i tre fasader, og det er begrenset hvilke inngrep som er tillatt. Tilnærmingen til denne ombyggingen krever en kartlegging av hvilket potensial og hvilke verdier som ligger i bygget. Byggets verdier som historisk bygning og myteomspunnet psykiatrisk sykehus veier svært tungt, og er verdt å bevare. Med utgangspunkt i dette anbefales det for utbygger at byggets monumentale uttrykk bør bevares i størst mulig grad, og at eventuelle inngrep blir gjort på en diskret måte.

The objective of this research project is to determine, by means of an exploratory study, which factors in Regional Offices of the National Department of Public Works, influence the success of unplanned maintenance on property. The report has been divided into five chapters. Chapter one consists mainly of the introduction, statement of the problem, hypothesis and delimitations and background of this report. Chapter two contains the literature review. Chapter three contains the research methodology and a practical investigation. Chapter four presents the collection and analysis of data. In the last chapter of this report, chapter five, the summary, conclusions and recommendations are presented. / Thesis (MSc (Project Management))--University of Pretoria, 2004. / Construction Economics / unrestricted

In hierdie proefskrif is die belangrike rol wat inligting tans en toenemend in die samelewing speel ondersoek, om te beklemtoon hoe noodsaaklik dit tans is om `n misdryf wat die wederregtelike en opsetlike verkryging van inligting strafbaar sal reël, te verorden. Die rol wat industriële spioenasie in die verband speel word uitgelig. As gevolg van die bepaalde onliggaamlike aard van inligting kan inligting nie soos liggaamlike eiendom `n persoon ontneem word nie. Inligting word gewoonlik bloot gekopieer en die oorspronklike houer van die inligting behou die inligting hoewel die dader ook die inligting verkry. Die gemeenregtelike misdaad van diefstal maak dus nie voorsiening vir die diefstal van inligting waar die inligting bloot gekopieer of gedupliseer is nie. Om te bepaal hoe hierdie bepaalde probleem in ander lande se regstelsels aangespreek word en om kennis op te doen oor hoe dit in die Suid-Afrikaanse reg aangespreek behoort te word, is die strafregtelike bepalings en selfs nie-strafregtelike bepalings in lande soos Engeland, Amerika, Kanada en Nederland ondersoek. Ten einde vas te stel welke inligting deur die strafreg beskerm behoort te word, is selfs sekere nie-strafregtelike bepalings van vermelde lande en van die Suid-Afrikaanse reg nagegaan. Insigte is verkry oor welke elemente sodanige inligting aan moet voldoen en `n definisie van beskermwaardige inligting word aanbeveel. Vir hierdie doel is `n nuwe begrip van beskermwaardige inligting geskep. Die redes waarom diefstal van inligting nie in Suid-Afrikaanse en die ander lande se regstelsels nie erken word nie, is bespreek. Die wyse waarop die gemeenregtelike misdaad van diefstal na die diefstal van onliggaamlike geld uitgebrei is, is ondersoek waarna `n aanbeveling gemaak word oor hoe die definisie van diefstal uitgebrei kan word om ook ander onliggaamlike objekte in te sluit. As gevolg van die bepaalde aard van inligting kan die gemeenregtelike definisie van diefstal nie uitgebrei word om inligting as `n objek in te sluit nie en word `n statutêre misdryf van diefstal van inligting voorgestel. / Jurisprudence / LL. D.

In hierdie proefskrif is die belangrike rol wat inligting tans en toenemend in die samelewing speel ondersoek, om te beklemtoon hoe noodsaaklik dit tans is om `n misdryf wat die wederregtelike en opsetlike verkryging van inligting strafbaar sal reël, te verorden. Die rol wat industriële spioenasie in die verband speel word uitgelig. As gevolg van die bepaalde onliggaamlike aard van inligting kan inligting nie soos liggaamlike eiendom `n persoon ontneem word nie. Inligting word gewoonlik bloot gekopieer en die oorspronklike houer van die inligting behou die inligting hoewel die dader ook die inligting verkry. Die gemeenregtelike misdaad van diefstal maak dus nie voorsiening vir die diefstal van inligting waar die inligting bloot gekopieer of gedupliseer is nie. Om te bepaal hoe hierdie bepaalde probleem in ander lande se regstelsels aangespreek word en om kennis op te doen oor hoe dit in die Suid-Afrikaanse reg aangespreek behoort te word, is die strafregtelike bepalings en selfs nie-strafregtelike bepalings in lande soos Engeland, Amerika, Kanada en Nederland ondersoek. Ten einde vas te stel welke inligting deur die strafreg beskerm behoort te word, is selfs sekere nie-strafregtelike bepalings van vermelde lande en van die Suid-Afrikaanse reg nagegaan. Insigte is verkry oor welke elemente sodanige inligting aan moet voldoen en `n definisie van beskermwaardige inligting word aanbeveel. Vir hierdie doel is `n nuwe begrip van beskermwaardige inligting geskep. Die redes waarom diefstal van inligting nie in Suid-Afrikaanse en die ander lande se regstelsels nie erken word nie, is bespreek. Die wyse waarop die gemeenregtelike misdaad van diefstal na die diefstal van onliggaamlike geld uitgebrei is, is ondersoek waarna `n aanbeveling gemaak word oor hoe die definisie van diefstal uitgebrei kan word om ook ander onliggaamlike objekte in te sluit. As gevolg van die bepaalde aard van inligting kan die gemeenregtelike definisie van diefstal nie uitgebrei word om inligting as `n objek in te sluit nie en word `n statutêre misdryf van diefstal van inligting voorgestel. / Jurisprudence / LL. D.

South Africa entered a new era on 1 May 2004 with the commencement of the Mineral and Petroleum Resources Development Act 28 of 2002 (hereafter the MPRDA). Section 3 states that the mineral and petroleum resources are the common heritage of all South Africans. Due to the fact that a new era of mineral rights has been introduced, it is necessary to investigate the effect of the new Act on the process of estate planning. This study is focused to determine which of the rights found in the MPRDA can be classified as assets in an estate, and which of these rights should be discounted for in the process of estate planning that is focused on the inheritance of assets. The study firstly deals with the mineral rights as property in terms of section 25 of the Constitution. After a brief synopsis has been given of the old order mineral rights, the focus falls on the nature and transferability of the new order mineral rights and the implications that the said rights have on the process of estate planning. / Thesis (LL.M. (Estate Law))--North-West University, Potchefstroom Campus, 2010.

South Africa entered a new era on 1 May 2004 with the commencement of the Mineral and Petroleum Resources Development Act 28 of 2002 (hereafter the MPRDA). Section 3 states that the mineral and petroleum resources are the common heritage of all South Africans. Due to the fact that a new era of mineral rights has been introduced, it is necessary to investigate the effect of the new Act on the process of estate planning. This study is focused to determine which of the rights found in the MPRDA can be classified as assets in an estate, and which of these rights should be discounted for in the process of estate planning that is focused on the inheritance of assets. The study firstly deals with the mineral rights as property in terms of section 25 of the Constitution. After a brief synopsis has been given of the old order mineral rights, the focus falls on the nature and transferability of the new order mineral rights and the implications that the said rights have on the process of estate planning. / Thesis (LL.M. (Estate Law))--North-West University, Potchefstroom Campus, 2010.

Residential property not only provides in the basic needs of a person, but is also an indicator of an individual's wealth. The buying and selling of immovable property is complicated and the average person relies on the services of estate agents and banks. The research problem was formulated as follows: Property valuers and estate agents with access to the same information sources determine different market values for the same property. The research problem was researched by means of a literature study and empirical study. The methodology used by property valuers was described in the literature study. How estate agents determine the value of property was researched by means of an empirical study. From the literature study a model was proposed to determine the value of residential property. The information gathered in the empirical study was compared with this model to provide an answer to the research problem. OPSOMMING Residensiële eiendom voorsien nie net in een van die mees basiese behoeftes van 'n mens nie, maar is ook een van die grootste aanduiders van 'n individu se welvaart. Die koop en verkoop van onroerende eiendom is 'n ingewikkelde en die deursnee persoon maak daarom van eiendomsagente en banke gebruik. Die navorsingsprobleem is as volg geformuleer: Eiendomswaardeerders en eiendoms¬agente met toegang tot dieselfde inligtingsbronne bepaal verskillende waardes vir die¬selfde eiendom. Die navorsingsprobleem is deur middel van ʼn literatuurstudie en ʼn empiriese ondersoek nagevors. Die werksaamhede en metodologie wat eiendomswaardeerders gebruik, is aan die hand van die literatuurstudie beskryf. Hoe eiendomsagente te werk gaan om die waarde van eiendom te bepaal is deur middel van ʼn empiriese ondersoek nagevors. Uit die literatuurstudie is daar ʼn model voorgestel vir die bepaling van die waarde van residensiële eiendom. Die inligting wat met die empiriese ondersoek versamel is, is met die model vergelyk om antwoorde op die navorsingsprobleem te verskaf. / Public Administration / M. Tech. (Real Estate)

The main purpose of the National Water Act 36 of 1998 is to provide for fundamental reform of the law relating to water resources in South Africa. Section 3(1) of the National Water Act 36 of 1998 (NWA) stipulates that the national government, as the public trustee of the nation's water resources, must ensure the protection, use, development, conservation and management of water. Water must also be controlled in a sustainable and fair manner, to the advantage of all persons and in accordance with the national government`s constitutional mandate. Subsection (2) stipulates that the Minister is ultimately responsible to ensure that water is allocated and used in a fair manner, for the benefit of the public interest, while promoting environmental values. Subsection (3) further stipulates that the national government also has to regulate the use, flow and control of all water in the Republic. These provisions of the NWA gave birth to the concept of public trusteeship in the South African law. The NWA provides for a number of different water us rights; from water use rights for domestic purposes to water use rights for the purpose of agriculture. Considering the extent of the study of all the water use rights that exist within the provisions of the NWA, this research will focus on licensed water use rights intended for agriculture. In this study it will be determined whether these licensed water use rights form part of a person's estate. Furthermore, it will also be determined whether these rights are transferable and whether a value can be attached to these rights in the estate of a person. / Thesis (LL.M. (Estate Law))--North-West University, Potchefstroom Campus, 2010.