Background: The goal of social integration is part of the ideological motivation behind the transition from institutionalised to decentralised psychiatric care. Modern community mental health care considers social integration vital for improving mental health. However, reports suggest that efforts to socially integrate people who suffer from mental health problems have not been as successful as anticipated.Aim: The overall aim of the study was to achieve a deeper understanding of the phenomenon of social integration of people with mental health problems in the community. An additional aim was to develop the healthcare professionals’ insight into this phenomenon by means of co-operative inquiry. The specific research questions were: How have people with mental health problems affected their neighbourhood after re-establishing in the community? How do people with mental health problems experience social integration in the community? How does knowledge of social integration promote practical changes in mental health professionals’ practice?Methods: This study, which comprises four papers, has a hermeneutic design. The data collection methods took the form of interviews with 19 neighbours of group homes for people with mental health problems (Paper I) and focus groups in two separate studies of people with mental health problems, one of which comprised 12 participants in three groups (Paper II) and the other 17 participants in three different multistage focus groups (Paper III), i.e. a total of 14 focus groups. Paper IV utilises findings from Papers I-III by means of a co-operative approach. There were two areas of knowledge development in the research process: dialogue-based teaching and focus groups. The main emphasis of the dialogue-based teaching was to facilitate the articulation of practical and tacit knowledge. Twenty-two healthcare professionals and social workers participated in two different multistage focus groups, a total of 6 focus groups (Paper IV). Data-analysis methods included both the constant comparative process and qualitative content analysis.Findings: The first paper begins with the experiences of neighbours of people who suffer from mental health problems. The neighbours reported frightening behaviours as well as complications in their contact with people who had long-term mental health problems, which led to increased insecurity and fear. The reaction of the neighbourhood was exclusion and segregation in the form of distancing or watching. The next two papers employed a user perspective and revealed that, when meeting people, the participants experienced shame and fear of exclusion due to lack of acceptance and loss of autonomy. Integrity proved a necessary quality for the possibility to be treated as an equal. Lack of work or a meaningful occupation and a low income contributed to a sense of worthlessness and loneliness. Those who had a job or took part in club activities seemed to achieve social companionship, which gave them a sense of being more socially integrated. The co-operative research project enabled co-researchers to gain increased professional knowledge and awareness, as well as providing potential for improvements in clinical practice. Systematic reflection on practice leads to an increased awareness of one’s own attitudes and intervention methods, societal conditions and the community’s attitude to the increased social integration of people with mental health problems. The experiential knowledge gained may contribute to health-promotion strategies such as social integration.Conclusions: Integration difficulties are experienced by both individuals with mental health problems and their neighbouring community. In order to achieve social integration, a person with long-term mental health problems needs to develop adequate social competence. Those working in community mental health care must ensure that people suffering from mental health problems experience a sense of belonging in the community, which can enable them to develop a network and achieve social integration in the planning and development of day-time activities and work, thus promoting social integration. The neighbourhood requires, at the very least, general information when a group home is established. Co-operative inquiry can be beneficial in the public sector, although in order to achieve the best possible result, the whole team must be involved and play an active role in all areas of the research project. If the groups are too large, the participants’ level of engagement may suffer. Multistage focus groups proved to be a powerful method for knowledge acquisition and should be further developed as a means of expanding new knowledg / Bakgrunn: En viktig ideologisk motivasjon for overgang fra institusjonalisert til desentralisert psykisk helsearbeid er målet om sosial integrering. Moderne lokalbasert psykisk helsearbeid anser sosial integrering som avgjørende for å bedre menneskers psykisk helse. Men rapporter viser at mennesker med psykiske problemer ikke har oppnådd tilfredsstillende sosial integrering.Mål: Det overordnede målet for studien var å oppnå en dypere forståelse av fenomenet sosial integrering for mennesker med psykiske problemer i lokalsamfunnet. Et tilleggsmål var å utvikle helse- og sosialarbeideres innsikt i fenomenet med bruk av handlingsorientert forskningssamarbeid. De spesifikke forskningsspørsmålene var: Hvordan har mennesker med psykiske problemer påvirket deres nabolag etter reetablering i lokalsamfunnet? Hvordan erfarte mennesker med psykiske problemer sosial integrering i lokalsamfunnet? Hvordan kan kunnskap om sosial integrering fremme praksisforandringer for psykisk helsearbeidere?Metode: Denne studien, som omfatter fire artikler, har et hermenautisk design. Metodene for datainnsamling var kvalitative intervjuer med 19 naboer til fellesboliger for mennesker med psykiske problemer (Art. I), og fokusgruppeintervjuer, i to separate studier, med mennesker med psykiske problemer. En studie med 12 informanter i 3 fokusgrupper (Art. II) og en studie med 17 informanter i 3 flersteg-fokusgrupper (Art. III), totalt 14 fokusgruppeintervjuer. Art. IV brukte funnene fra Art. I-III i et handlingsorientert forskningssamarbeid. Det var to former for kunnskapsutvikling i forskningsprosessen: Dialogbasert undervisning, som skulle fremme praktisk og taus kunnskap, samt fokusgruppeintervjuer. 22 helse- og sosialarbeidere deltok i 2 flersteg-fokusgrupper, totalt 6 fokusgruppeintervjuer (Art. IV). Datamateriale ble analysert med Grounded Theory og kvalitativ innholdsanalyse.Funn: Naboer til fellesbolig for mennesker med psykiske problemer beskriver i den første studien opplevelser som gav usikkerhet, skremmende adferd og problemer med å få kontakt med menneskene som hadde alvorlige psykiske problemer. Dette ledet til økt usikkerhet og frykt. Nabolaget reagerte med eksklusjon og segregering. De to neste studiene hadde et brukerperspektiv, og viste at informantene opplevde skam og frykt for eksklusjon som en følge av manglende akseptasjon og tap av autonomi i møte med mennesker. Integritet var en nødvendig forutsetning for å bli møtt som likverdig. Mangel på arbeid eller annen meningsfull dagaktivitet, samt lav inntekt, bidro til en følelse av verdiløshet og ensomhet. De som hadde et arbeid eller var aktiv deltager i klubbvirksomhet fikk et sosialt felleskap som gjorde at de kjente seg sosialt integrerte. I siste studie gav handlingsorientert forskningssamarbeid medforskerne økt profesjonell kunnskap og bevissthet, samt potensiale for å forbedre praksis. Systematisk refleksjon på praksis leder til en økt bevissthet for egne holdninger og interveneringsmetoder, sosiale betingelser og lokalsamfunnets holdninger til økt sosial integrasjon for mennesker med psykiske problemer. Økt kunnskapsdannelse i praksis kan bidra til forebyggende helsearbeid som sosial integrering.Konklusjon: Både mennesker med psykiske problemer og deres nabolag erfarte vanskeligheter med integrering. For at mennesker med alvorlige psykiske problemer skal erfare sosial integrering må de ha tilstrekkelig sosial kompetanse. Det må arbeides for at mennesker med psykiske problemer opplever tilhørighet i lokalsamfunnet, noe som kan sette dem i stand til å utvikle nettverk, og få til sosial integrering i planlegging og utvikling av dagaktiviteter og arbeid, og på den måten fremme sosial integrering. Nabolag bør i hvert fall ha generell informasjon når det etableres fellesboliger. Handlings- orientert forskningssamarbeid kan være gunstig i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for et best mulig resultat er at hele team blir involvert og deltar i kunnskapsskapningen i praksis. Blir enhetene som deltar for store, blir det ikke noe eierforhold til forskningssamarbeidet. Flersteg-fokusgruppeintervju viste seg å være en god metode for kunnskapsutvikling, og metoden burde utvikles videre.Nøkkelord: Psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, sosial integrering, sosialt nettverk, handlingsorientert forskningssamarbeid, kvalitativ metode

Bakgrunn og hensikt: Astma er den hyppigste kroniske sykdommen i barnealderen, den påfører barn og familierpersonlige og sosiale påkjenninger samtutgjør et betydelig folkehelseproblem. For å handtere hverdagen trenger barna og foreldrene kunnskap. Det overgripende målet med avhandlingen er å utvikle læringstilbud til barn og foreldre der den pedagogiske tilnærmingen tar utgangspunkt i barns, foreldres og helsepersonells vurderinger om hva som er viktig å lære. Metode: Avhandlingen inkluderer 5 studier (I–V) ut fra 2 prosjekter som forgikk på en barneavdeling i Norge, i 1995–1998 og 2004–2007. I studie I og IIble hermeneutisk fenomenologi brukt der 9 foreldre deltok i dypintervju. I studie IIIble innholdsanalyse brukt i et aksjonsforsknings prosjekt, handlings-orientert forskningssamarbeid, der 90 personer deltok. I studie IV ble hermeneutisk fenomenologi brukt der 15 barn i alderen 7–10 år tegnet og deltok i dypintervju. I studie V ble innholdsanalyse brukt der samhandlingen mellom 3 barn og 2 helsepersonellble observerti et læringstilbud. Resultateneviser at både barn med astma og foreldrene erfarte engstelse og redsel i hverdagen (I,IV). Foreldrene uttrykte følelser av usikkerhet,hjelpeløshet og skyld (I). Barna var redde for forverrelser av astmaenog hvordan sykdommenpåvirket kroppen. De brukte mange forskjellige ord når de beskrev astma.De kjente astma i hele kroppenogsituasjonenkunne endre seg raskt fra vanliglek til at all energi var borte. Barna var redde for å bli utestengt fra lek og aktivitet, og opplevde det som et dilemma om de skulle fortelle om astmaen til andre eller holde det hemmelig(V). Både barn og foreldre erfarte det å dele erfaringer i gruppe som betydningsfullt (II, V). Barnas perspektiv og deltakelse ble ivaretatt gjennom intervensjonsfasen, mens barneperspektivet ble ivaretatt av voksne gjennom hele prosjekt 2 (III). I læringstilbudet kjente barna seg trygge, var aktive, lærte av hverandre og satte ord på egne følelser(IV). Fortellinger og bilder fungerte godt i pedagogisk tilnærming til barn. Barnas egne tegninger var et godt redskap for å kommunisere med barn og for å få tilgang til deres livsverden(V). Konklusjon: Denne avhandlingen viser at for å støtte barn og foreldre til å handtere astma i hverdagen, er det viktig at helsepersonell legger tilrette for læring ved å utforme læringstilbud som tar utgangspunkt i deres perspektiver. Det at barna selv er aktive, at deres egne erfaringer brukes og verdsettes i dialogen, viser et nedenfraperspektiv som er en god kilde til empowerment-prosesser. Slike prosesser styrker barna i troen på egne krefter og gir dem handlekompetanse. Læringsprosessene som er beskrevet i meningsfull læringvil styrke barnas begripelighet, handterbarhet og meningsfullhet og derved styrke barnas Sense of Coherence (SOC). Ved styrket SOC vil barna i større grad mestre utfordringer i livet og derved oppnå bedre helse og livskvalitet / Background and aim: Asthma is the most common chronic childhood disease,many children and families are personally and socially affected which makes asthma a public health problem. The overall aim of this thesis was to develop an asthma education programme for children with asthma and their parents, where the pedagogic approach takeschildren’s, parents’and health care personnel’s experiences and views as a starting point. Methods: This thesis includes 5 studies (I–V) from 2 projects performed in a paediatric ward in Norway in 1995–1998 and 2004–2007. In studies I and IIa hermeneutic phenomenological approach was used, in which 9 parents participated in qualitative research interviews. In study III, 90 persons participated in a co-operative inquiry. Data were analysed by content analysis. Study IV used a hermeneutic phenomenological approach: 15 children (7–10 years of age) participated in qualitative research interviews. In study V, 3 children and 2 health care personnel participated in an observational study. Content analysis was used in the analysis. The results showed that both the children and the parents experienced fear in their experiences of asthma in everyday life (I, IV). The parents expressed feelings of uncertainty, helplessness and guilt (I). The children experienced fear of exacerbations and how the asthma affected their bodies. They used many different words when they described how asthma affected them. They felt asthma in their whole body,and the condition could change quickly. The fear of being ostracised concerned all aspects of the children’s livesand they related a dilemma of keeping the asthma secret or being open about it (V). Sharing experiences in group settings was experienced as meaningful to both children and parents (II, V). The adult’s child perspectives were taken into account throughout the project, while the children’sown perspectives were taken into account during the period of intervention (III). During the asthma education programmethe children actively participated and learned from each other. As the pictures and stories were related to their experiences made it easier for them to express their own feelings. Drawings were a good way toinitiate a dialogue with the children and to get access to their lifeworld (V). Conclusion: This thesis shows that in order to support children and parents to cope with asthma, it is crucial to build on their perspectives in learning processes. Active involvement of the children shows a bottom-up perspective that can lead to confidence in their own strength and empowerment. Overall, this approach corresponds to an educational approach and learning theory that takes meaningful learning into account. Meaningful learning strengthens children’s comprehensibility, manageability and meaningfulness and their Sense of Coherence (SOC). A strong SOC leads to better health and a better quality of life