Hensikt: Hensikten med undersøkelsen var å beskrive, og å oppnå større forståelse for, hvordan ventelistepasienter ved Klinikk for ortopedi og revmatologi og pasientrepresentanter fra Brukerutvalget ved St. Olavs Hospital i Trondheim oppfattet ventetiden og kontakten med sykehuset i påvente av undersøkelse og behandling. Kunnskapen skal brukes til å forbedre informasjonen til og kommunikasjonen med ventelistepasientene. Metode: Datainnsamling ble gjort ved 24 individuelle intervju med pasienter fra ventelistene og et gruppeintervju med pasienter i en offisiell rolle som medlemmer av sykehusets Brukerutvalg. Analysen av intervjuene ble gjort med fenomenografisk tilnærming. Resultat: To sammenhengende hovedtema fremkom, der tema om Daglig liv som ventelistepasient dominerte over tema om Informasjon og kommunikasjon i ventetiden. De to tema ble belyst med seks hovedkategorier med til sammen 20 underkategorier som viste at ventelistepasientene opplevde en hverdag med mye smerter og hindringer i forhold til tidligere funksjonsnivå. De var lite opptatt av generell informasjon og hvordan den skriftlige informasjonen så ut. Den informasjon de hadde fått ble oppfattet som grei nok, men inneholdt ikke de opplysninger de hadde behov for. Det viktige var å få personlig, lett forståelig og forklarende informasjon av legen ved den polikliniske undersøkelsen der de eventuelt ble søkt til innleggelse og operasjon; på et tidlig tidspunkt i ventetiden få en konkret operasjonsdato å forholde seg til; få målrettet informasjon om hvordan de kunne forberede seg på operasjonen og tilrettlegge for seg selv etter operasjonen; at det var noen å komme i kontakt med hvis de ønsket det. I tillegg til samsvarende oppfatninger med ventelistepasientene var deltakerne fra Brukerutvalget mer opptatt av og kritisk til informasjonens innhold og form enn pasientene i de 24 individuelle intervjuene. Konklusjon: Pasientene ønsket kontroll over livet i ventetiden ved å få konkret og personlig informasjon om operasjonsdato, hensiktsmessige forberedelser, hva og hvordan i forhold til operasjon og rekonvalesens. Først når dette var oppfylt kunne de vise en begrenset interesse for informasjonens utforming / Aim: The aim of the study was to describe and achieve a greater understanding of how patients on the waiting list for surgery at the Department of Orthopaedic Surgery and Rheumatology and the group of patient representatives (Brukerutvalget) at St. Olav’s University Hospital in Trondheim experienced the waiting time and the contact with the hospital. The knowledge shall be used to improve the information to and the communication with patients on waiting list. Method: The data collection was done through 24 individual interviews with patients on waiting lists and one group interview with four of the patients having an official role as members of the hospital’s group of user representatives. The analysis of the interviews was done by a phenomenographic approach. Results: Two related main subjects appeared of which the subject of the daily life as a waiting list patient dominated over the subject of the information and communication received during the waiting time. These two subjects were illustrated by six main categories and 20 subcategories which showed that the waiting list patients experienced a daily life with much pain and hindrances compared to their earlier level of functionality. They were to a small degree interested in any general information and how the general information was presented. The information they had received was conceived as satisfactory, but did not contain the information they needed. The important thing was to get personal, easy to understand and well explained information from the doctor during the visit at the outpatient clinic, when they were eventually sought referred to the hospital for admission and operation, to get a fixed time for the operation early in the waiting time, to get systematic information about how to prepare for the operation and how to organize themselves after the operation, and finally that there should be a person to contact if they needed to. In addition to perceptions common with the waitinglist patients the participants from the group of user representatives were more concerned with and critical to the contents and presentation of the information than the patients from the 24 individual interviews. Conclutions: Personal and relevant information was needed to cope with the daily life. Not till the patients knew about a fixed time for the operation, appropriate preparations, the surgery and convalescence they could show a limited interest for the shaping of the information / <p>ISBN 978-91-85721-15-3</p>

Bakgrunn: Forskning viser at tverrfaglig samarbeid er vanskelig. Folkehelsearbeid er sektorovergripene og krever ofte at ulike fag og sektorer samarbeider. Hensikt:Formålet med denne studien er å få større innsikt i hva roller og yrkesbakgrunn betyr for kommunikasjonen i samarbeideti folkehelse. Metode:Studien har benyttet triangulering som strategi med dokumentgranskning, tre teamobservasjoner og 12 individuelle semistrukturerte intervju. Det er benyttet en fenomenografisk tilnærming til analyse av intervjuene. Resultat: Dokumentgranskningen ga forståelse for sammensetningen i de observerte teamene.Observasjonen ga rom for å analysere den muntlige kommunikasjonen og metakommunikasjonen, mens intervjuene ga innblikk i kommunikasjonen som helhet og dens kompeksitet. Intervjuanalysen ga de fire hovedkategoriene; Representasjon av yrker og sektorer,Deltakere som samarbeider i team, Person og menneske i samarbeidet og Betydning av helhet. I analysen kom det fram at yrkesbakgrunn har betydning for kommunikasjon og samarbeid. En er preget av faget som yrkesutøver. Ulik kompetanse og bredde i representasjon bidrar til en rikere diskusjon og et breiere grunnlag for løsninger. Mange av faktorene var ellers uavhengig av yrke og kunne heller relateres til egenskaper hos den enkelte. Evne til å se utover eget fag og ha forståelse for betydningen av andre yrkesgrupper er vesentlig. Konklusjon: Studien viser tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon som fungerer og synliggjorde betydningen av trygge fagpersoner med blikk for helhet og evne til refleksjon. Funnenepeker på ulike faktorer av betydning for roller og kommunikasjon slik som tillit, respekt, likeverd, læring og åpenhet. Rollen og hvordan den bekles harbetydning for kommunikasjonen. Yrkesbagrunnen får betydning gjennom den enkelte deltaker og dennes rolle,men da som en del av hele personenmed sine egenskaper, sin personlighet og innstilling. Folkehelsearbeid er et område ingen eier men alle har del i og ansvar for. / Background:Research shows that interdisciplinary collaboration is difficult. Public health work spansmany sectors and demands collaboration among different professionsand sectors. Purpose:This study aimed to gain greater insight into the impact of roles and professional backgrounds on communication in the collaborative process of public health. Method:This study used a triangulation strategy involving document analysis, three observations and 12 semi-structured interviews. A phenomenographic approach was used to analyze the interviews. Result: Document analysis enhanced understanding of the composition of the teams observedin this study. The observations allowed for analysis of verbal communication as wellas meta-communication, and the interviews offeredinsight into communication both as an entiretyandinits complexities. Interviewanalysis produced four main categories:representationof professionals and sectors, participants who collaborate in teams, the individual and the human in collaboration,and the meaning of the whole. Analysis showed that professional background plays a significantrole incommunication and collaboration (i.e.aperson is characterized by his/her profession). Differences in competence and breadth ofrepresentation contribute to richer discussion and a wider ground forsolutions. Many of the factors that emerged were otherwise independent ofprofession and related instead to individual characteristics.The ability to see beyond one`sown profession and understand the importance of other professional groups is essential. Conclusion: The study shows functionality of interprofessional collaboration and communication,it’s revealingthe meaning of confidentprofessionals who areable to see the big pictureand reflect upon its meaning. The findings point to various factors that are important for roles and communication such astrust, respect, dignity, learning and openness. Roles and their interpretation are important incommunication. Professional background derivesmeaningnot only through the individual participant andhis/herrole, but also through his/her properties, personality and perspectives. Public health is an area no one owns but everyone takes part in and has responsibility fo / <p>ISBN 978-91-86739-39-3</p>

AbstractThe purpose of our study is to contribute with knowledge about how preschoolteachers perceive and describe the inclusion of children in need of special support.Based on the purpose of the study, three research questions are formulated. The studyhighlights legal text and documents, important concepts, the change in inclusion overtime, the preschool teachers' approach and the impact of the environment and groupsize on the inclusion of children in need of special support.The study is based on an inclusion perspective based on a phenomenographicapproach. The data collection method was qualitative semi-structured interview andbased on an interview guide. The interviews were conducted digitally with tenlicensed preschool teachers with varied professional experience. Interviews wererecorded, transcribed and analyzed. From the inclusion perspective, we analyzed thematerial and were thus able to find variations in the preschool teachers' perceptionsand conceptions regarding the inclusion of children in need of special support.The result of the study showed that children in need of special support can beperceived from two different perspectives, organizational perspective and childperspective. Furthermore, it emerged that lack of time, the size of the group ofchildren and adaptations to the environment affected the inclusion work. Anotherthing that was perceived to affect inclusion of children in need of special support wasdescribed as the approach and attitude that the preschool teachers adopted towardsboth children and each other. Many preschool teachers described that they lackedsome knowledge about inclusion and therefore wanted more education in the form ofexchange of experience. / Syftet med vår studie är att bidra med kunskap om hur förskollärare uppfattar ochbeskriver arbetet kring inkludering av barn i behov av särskilt stöd. Utifrån syftetformulerades tre frågeställningar. Studien lyfter fram lagtexter och dokument, viktigabegrepp, inkluderingens förändring över tid, förskollärarnas förhållningssätt samtmiljöns och gruppstorlekens påverkan på inkludering av barn i behov av särskilt stöd.Studien baserades på ett inkluderingsperspektiv utifrån en fenomenografiskmetodansats. Datainsamlingsmetoden var kvalitativa intervjuer som varsemistrukturerade och utgick från en intervjuguide. Intervjuerna genomfördes digitaltmed tio legitimerade förskollärare med varierad yrkeserfarenhet. Samtliga intervjuerspelades in för att sedan transkriberas och analyseras. Utifrån inkluderingsperspektivetanalyserade vi materialet och kunde därmed finna variationer i förskollärarnasuppfattningar och beskrivningar gällande inkludering av barn i behov av särskilt stöd.I studiens resultat framkom det att barn i behov av särskilt stöd kan uppfattas utifråntvå olika perspektiv, vilka var det organisatoriska perspektivet och barnperspektivet.Vidare framkom det att tidsbrist, barngruppens storlek samt anpassningar i miljönpåverkade inkluderingsarbetet. Något annat som uppfattades inverka på arbetet medinkludering av barn i behov av särskilt stöd beskrevs vara vilket synsätt ochförhållningssätt som förskollärarna antog mot såväl barn som mot varandra. Mångaförskollärare beskrev också att de saknade vissa kunskaper kring arbetet gällandeinkludering och önskade därför mer utbildning i form av erfarenhetsutbyte.