I denne masteravhandlingen utforskes en trøndersk talemålsvarietet som ofte blir omtalt som  «fintrønder». Denne varieteten er regnet blant såkalte «høyere» talemål, som har blitt antatt å finnes i flere byer i Norge. Disse sosiolektene har blitt skrevet om i lingvistisk litteratur fra flere byer, også fra Trondheim, men det har ikke blitt gjort noen egen undersøkelse av fintrønder før. Som innbygger i Trøndelag, og kanskje spesielt i Trondheim, kan man stadig høre fintrønder bli nevnt. Det virker altså som om folk flest har en formening om hva begrepet inneholder. Med et folkelingvistisk og fenomenologisk utgangspunkt, har jeg i denne avhandlingen undersøkt språkoppfatninger hos folk i Trondheim. Hva legger de egentlig i begrepet «fintrønder»? Gjennom intervjuer med trondheimere i to aldersgrupper, har jeg sett på hva fintrønder er for dem og hvordan de plasserer fintrønder innad i språklandskapet i byen. Informantenes oppfatninger tolkes i lys av tidligere forskning og teori (primært sosiolingvistisk). Eldre og yngre trondheimere hadde endel like oppfatninger, men skilte seg også fra hverandre på noen punkter. De plasserte varieteten ganske likt geografisk, og hadde noen like oppfatninger om hvem som primært bruker varieteten, samt at de koblet bruken av fintrønder til mye av den samme sosiale symbolikken. Men de yngre informantene mine så fintrønder som et videre begrep enn de eldre, og noen av oppfatningene deres kan muligens tyde på at begrepet holder på å omdefineres, eller i alle fall utvides, hos yngre trondheimere.

Denne sosiolingvistiske mastergradsstudien av bindalsamfunnet og talemålet i dette samfunnet tar for seg et av de dialektologiske spørsmålene som enda ikke har blitt besvart: Skal Bindal defineres som et trøndersk eller nordnorsk målområde, eller går det en dialektgrense gjennom Bindal? Ulike talemålsforskere har gitt ulike svar. Denne oppgaven prøver å ta et skritt nærmere dette problemområdet, i et forsøk på å forstå de språklige prosessene som har utspilt seg, og fortsatt utspiller seg i bindalsamfunnet. Det språklige materialet viser en relativt stabil språksituasjon i Bindal. Likevel ser vi tendenser til at informantene fra sørlige Bindal i større grad holder på de spesifikt lokale dialektformene, mens informantene fra nordlige Bindal i større grad går over til mer standardnære former. Gjennom teorier om naboopposisjon og nøytralitetsstrategier, og en sammenkobling av teorier rundt lokale, regionale og standardiserte talemål og lokale, regionale og nasjonale identiteter, prøver oppgaven å vise hvordan vi kan tolke og forstå den språklige situasjonen og utviklingen i bindalsmålet. Oppgaven argumenterer for at det på bakgrunn av en langvarig bygdekonflikt i Bindal har utviklet seg en tilstand av naboopposisjon. Dette har igjen resultert en divergering av talemålene i Bindal. Sørlige Bindal har da, i kraft av å inneha kommunesenteret Terråk og nærhet til lokale symboler, tilegnet seg en mer tydelig lokal identitet. Dette har medført at sørlige Bindal har opprettholdt de tradisjonelle lokale variablene i sitt talemål. Nordlige Bindal har på bakgrunn av ønsket om språklig divergering vekk fra sørlige Bindal valgt en nøytralitetsstrategi, hvor de markerte språktrekkene blir valgt bort til fordel for mer nøytrale og umarkerte former, noe som i praksis vil si mer standardnære former. / This sociolinguistic master-thesis studies the Bindal society, and the language in this society. The study searches to answer one of the dialectological questions that still have not been answered: Should Bindal be defined as a ”trøndersk” or ”nordnorsk”  linguistic area, or is there a dialect border trough Bindal? Different language researchers have come up with different answers. This study tries to take a step closer to this issue, in an attempt to understand the linguistic processes that have played out, and still do, in the Bindal society. The linguistic material shows a relatively stabile language situation in Bindal. Still, we see tendencies of that the informants from the southern Bindal hold on to the specific local dialects, while the informants from the northern Bindal to a bigger degree change to more standardized forms. Trough theories of “naboopposisjon” (neighbor opposition, as defined by Larsen, 1917) and strategies of neutrality, and a pairing of theories around local, regional and standardized speech and local, regional and national identities, this study tries to show how we can interpret and understand the linguistic situation and development in the Bindal dialects. The thesis argues that as a consequence of a prolonged conflict between the two largest communities in Bindal – Terråk and Bindalseidet – there has developed a condition of neighbor opposition. This has again resulted in a divergence of the speech in Bindal. Southern Bindal has, as a result of containing the community center Terråk and other local symbols in close proximity, acquired a more clear local identity. This has resulted in that the southern Bindal has maintained the traditional local variables in their speech.  Northern Bindal has, due to the desire of linguistic diversion away from the southern Bindal, chosen a strategy of neutrality, where themarked local language features are deselected in favor of more neutral and unmarked forms, which in practice means more standardized forms.