A study of the antioxidant property of two vitamin E simplifications with density functional theory has been done. In one of the simplifications the phytyl tail and the methyl group on the heterocyclic ring in vitamin E is replaced by two hydrogen atoms, simplification A. In the other simplification the heterocyclic ring is replaced by two hydrogen atoms, simplification B. Three main investigations have been done; rotation of the hydroxyl group on the different isoforms of the two simplifications, hydrogen transfers from the alpha-isoform of the simplifications to three different radicals •OOH, •OOCH3, and •OOC2H5, and a rotation of the hydroxyl group with a hydrogen bond to •OOH and •OOCH3 for simplification B. The BLYP exchange correlation functional is found to underestimate hydrogen transfer energy barriers, which is improved with the B3LYP functional. This problem did not occur for the rotation of the hydroxyl group. The energy barriers for the rotation of the hydroxyl group is found to be smallest for the alpha-isoform, and simplification A gives lower rotational barriers than simplification B. Simplification A also results in smaller energy barriers for hydrogen transfers. The hydrogen transfer to •OOC2H5 with the B3LYP functional resulted in hydrogen barriers of 0,411 eV for simplification B and 0,231 eV for simplification A. Thus simplification B is found to be less reactive than simplification A, which is explained by the electron donating property of the heterocyclic ring not included in simplification B. Since simplification B is less reactive than simplification A, it is concluded to be a poorer antioxidant than simplification A, and a poor model for vitamin E.

In this thesis samples of ZnS:Cr thin films have been made through physicalvapor deposition (PVD) with resistive heating and characterized by severalmethods. The thin films are of various thicknesses and contain differentconcentration of Cr. ZnS:Cr is a candidate to a bulk material for intermediateband solar cell, IBSC, and was therefore selected for this thesis. IBSC is aconcept for solar cells with a much higher effiency than todays common solarcell.The goal for the project was to put together the deposition system, make thesamples, measure the thicknesses and concentrations and characterize them.Methods like X-Ray Diffraction (XRD), Auger electron spectroscopy (AES),profilometer, four point measurement, Hall-measurement and optical transmissionmeasurements have been used to determine structure, concentrations,thicknesses, resistivity, number of carriers and transmission respectively.The samples and the characterization performed with XRD, AES, profilometer,Hall-measurement and four point measurement were done at NTNU. Thespectrum measurements were done at NTNU and the University in Vienna.Samples with thicknesses in the range of 200 Å to 3340 Å have been investigated.Some were deposited in room temperature, some were annealedafterwards for 2 hours at 4500C and some were deposited on substrates witha temperature of 3000C. The thicknesses were measured with a contact profilometer.The theoretical concentration of the samples were in the range of4% to 31%. There was impossible to measure samples with a lower concentrationthan 7%, even though these were made.Transmission spectra were made in five overlapping specrophotometerss. Twowere used in the visible region (UV-VIS), two in the near infra-red (NIR)region, and one Fourier Transform Infra-Red spectroscopy (FTIR) for thelong wavelength region. The range was from 250 nm up to 25000 nm. NoCr2+ absorption lines were found. This can indicate a cluster form of the Crand not a substitution of Cr2+ with Zn2+ ions. The band gap found fromthe transmission spectra were in the range of >4.5 eV to 2.95 eV. The highband gap imply insulating samples and inactive Cr states in cluster form.No peaks from lattice configuration were found in the XRD spectrum. This indicates an amorphous structure for both the samples deposited in roomtemperature, the annealed samples and the sample deposited on hot substrate.The lattice configuration of the sapphire substrate was found for 3samples. This was the [300] reflection for sapphire at 68.2 degrees.Four samples were investigated in AES. A 3340 Å 7% sample, a 800 Å <5%sample, a 370 Å 31% sample and a 830 Å >4% deposited on hot substrate.Less Cr than expected was found for the sample of 800 Å and 830 Å. However,all samples contained O and C. The sample deposited on hot substrate shouldcontain 80 Å Cr theoretically, but no traces were found. The same appliesfor the 800 Å sample with less than 5%. Both charged badly which implynon-conductive samples. The 31% and the 7% sample did not show the samecharging which implies conductivity. The samples showed a great amount ofCr, but did also contain O and C. However, from the Hall-measurement andfour probe measurement none of the samples showed conductive properties.This emphasize the suspicion of incorporation of Cr clusters in inactive statesmaking the samples insulating.

SammendragEt redskap som er lite utbredt i norske skoler i dag, men som får økende oppmerksomhet er responssystem. Systemet består av en teknologi som lar lærere presentere spørsmål eller problemstillinger for klassen slik at elevene gir respons ved bruk av en fjernkontroll, også kalt klikker. Responsene samles raskt opp og summeres slik at lærer og elever kan se resultatene. Tidligere forskning viser at slike system kan bidra til mye positivt i klasserommet. Responssystem gjør det enkelt å utføre kunnskapstester, det kan brukes for å gi formativ vurdering, eller brukes som ulike meningsmålinger vedrørende elevenes preferanser og interesser. En viktig motivasjon for å bruke responssystem er at det kan gi læreren nyttig informasjon som for eksempel kan brukes for å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. Denne studien beskriver utprøving av responssystem i tre biologiklasser på videregående skole, hos tre forskjellige lærere. Oppmerksomheten er rettet mot lærernes opplevelse av å bruke responssystem. To av klassene var Biologi 1, mens den tredje klassen var Biologi 2. Temaene var organsystemer hos ulike dyregrupper, formering hos dyr og populasjonsbiologi. Utprøvingen foregikk fra to til fire ganger hos hver lærer. En lærer testet responssystemet for summativ vurdering ved å inkludere det i en prøve, mens de to andre brukte det kun i undervisningssituasjoner. Etter denne utprøvingen ble lærerne intervjuet enkeltvis. Lærernes opplevelser stemmer i stor grad overens med de aspektene som tas opp i annen forskning om responssystem. Beskrivelsene som lærerne kom med kan i korte trekk oppsummeres slik:Den raske responsen gir en innsikt som det er vanskelig å få tak i på en annen måte, den sparer læreren for mye arbeid, og responsen legger til rette for å følge opp med tilpasset undervisning eller formative tilbakemeldinger. Bruk av responssystem egner seg bedre for enkelte tema innen biologi, men hvilke temaer dette er, er en vurdering som den enkelte lærer må ta. Bruken, og hvilke spørsmål man stiller henger også sammen med hvilket formål man har med undervisningstimen, om det er å teste rent faglige kunnskaper eller å oppfordre til meningsytring og diskusjon.

Denne masteroppgaven er skrevet som et avsluttende ledd i studiet Lektorutdanning i realfag ved NTNU. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke hvilke faktorer som ligger bak et utdanningsvalg til biologi. Oppgaven hadde fokus på guttene i biologi, og hva som gjorde at de valgte å ta utdanning i biologi. I biologi er kjønnsfordelingen skjev, der jentene er i flertall. Dette var en årsak til at oppgaven fikk et fokus på guttenes valg.Den teoretiske forankringen baserer seg på litteratur innen fagdidaktikk, psykologi og artikler som ha utdanningsvalg som tema. Metoden i denne oppgaven baserer seg på en kasusstudie med bruk av kvalitativ og kvantitativ metode, der den kvalitative metoden er vektlagt. For innsamling av data ble det brukt spørreundersøkelser. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant biologistudenter ved NTNU, samt at det ble brukt data fra Vilje-con-Valg, som er et forskningsprosjekt ved naturfagsenteret i Oslo. Tendenser fra datamaterialet viser at interesse er en vesentlig faktor for biologistudentenes utdanningsvalg. Studentene mener biologistudiet omhandler noe de synes er spennende og at det er et fag studentene føler de mestrer og de har god selvtillit i forhold til biologi.Hovedkonklusjonen for denne masteroppgaven er at interesse for biologi er den største faktoren som påvirker et utdanningsvalg blant biologiguttene. De har god selvtillit i faget og dette er et studium de føler at de mestrer. Dette er faktorer som viser seg å være en indirekte årsak av interessen for biologi. Videre er det slik at guttene i biologi ikke blir påvirket av holdninger i samfunnet som er gjort opp mot kjønn, utdanning og yrke.

I masteroppgaven fokuseres det på kommunikasjon mellom lærer og elever i matematikklasserommet. Målet med studien er å få dypere innsikt i hva som kjennetegner kommunikasjonen mellom læreren og elevene i to klasser som arbeider med matematikk på to ulike måter. Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner kommunikasjonen mellom læreren og elevene i en klasse som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, og i en klasse som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning? I studien benyttes et analyseverktøy bestående av teori om ulike kommunikasjonsmønstre. Det skilles mellom om mønstrene først og fremst knyttes til tradisjonell eller til undersøkende matematikkundervisning. I studien blir det brukt kvalitative forskningsmetoder, i form av observasjon kombinert med lyd- og bildeopptak. Utvalget består av en klasse som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, og en klasse som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning. Datamaterialet blir samlet inn over fire dager med to undervisningsøkter i hver klasse. Gjennom observasjon blir det sett på hva som kjennetegner kommunikasjonen mellom deltakerne i klassen. Dialoger som er typiske for hvordan læreren og elevene kommuniserer med hverandre velges ut og analyseres opp mot de ulike kommunikasjonsmønstrene.Resultatene fra studien viser at i klassen som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, kommuniserer læreren med enkeltelever eller mindre elevgrupper hovedsaklig gjennom et undersøkende kommunikasjonsmønster. Læreren og elevene deltar da i en felles utforskningsprosess, og læreren tar alltid utgangspunkt i hva eleven selv har tenkt om en oppgave. I helklassesamtaler er både tradisjonelle og undersøkende mønstre typiske for kommunikasjonen. I klassen som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning er det ett bestemt kommunikasjonsmønster som er dominerende. Lærerens samtaler med enkeltelever eller mindre elevgrupper kjennetegnes her av at hun hjelper elevene å løse matematikkoppgaver ved å forklare hvilke regler de skal bruke eller ved å beskrive fremgangsmåten som elevene forventes å følge. I tillegg leder læreren dem frem til svaret gjennom en serie eksplisitte spørsmål eller ved å vise til tidligere løste oppgaver. Læreren tar da ikke utgangspunkt i hva elevene selv har tenkt. Dette mønsteret, kombinert med andre tradisjonelle mønstre, er også typiske for helklassesamtalene.

Studien har til hensikt å undersøke elevers motivasjon for matematikk. Mer spesifikt hvilke sammenhenger det kan være mellom elevenes målorientering i matematikk og den undervisningspraksisen de erfarer i faget. Studiens overordende problemstilling er: Hvilke sammenhenger kan det være mellom elevers motivasjon for matematikk og den undervisningspraksisen de erfarer i faget? Målet med studien er å få innsikt i ulike faktorer som kan legge til rette for elevers motivasjon for matematikk. Elevenes målorientering deles inn i to hovedretninger, prestasjonsmål og læringsmål. Videre vurderes det hvorvidt målene er tilnærmingsprestasjonsmål, unngåelsesprestasjonsmål, læringsmål om instrumentell forståelse eller læringsmål om relasjonell forståelse.For å få svar på problemstillingen oppsøkes to matematikklasser ved ulike videregående skoler. Ved den ene skolen arbeider klassen med matematikk på en tradisjonell måte. Klassen ved den andre skolen arbeider med undersøkende matematikk. I begge klassene blir undervisningen observert og analysert i forhold til sju analysekategorier; læring, prestasjon, autonomi, oppgave, entusiasme, affekt og riskstøttende. Et utvalg på to elever fra hver klasse intervjues. Intervjuene analyseres ved hjelp av motivasjonsvariabler med hensikt å finne ut hvilke mål elevene har i matematikk.Resultatene fra studien indikerer at det er forskjeller på elevenes mål når de erfarer ulike former for matematikkundervisning. I klassen med tradisjonell undervisning vektlegger læreren instrumentell forståelse og oppgavene har til hensikt å øve inn spesifikke løsningsmetoder. Elevene i klassen har mål om å oppnå en god karakter i matematikk. I klassen med undersøkende matematikk fokuserer læreren på relasjonell forståelse og oppgavene får elevene til selv å finne mønster og systemer. Elevene i klassen har mål om relasjonell forståelse. Studien indikerer at det er forskjeller på undervisningspraksisene innenfor kategoriene læring, prestasjon, autonomi, oppgave og riskstøttende.

I studien fokuserer vi på elevers evner til å argumentere i geometri, hvor de har tilgang til et DGM. For å besvare forskningsspørsmålet “hvilke bevisskjema kan vi observere i R1-elevers argumentasjon i geometri” med tilhørende delspørsmål “i hvilke bevisskjema kan vi finne spor av det dynamiske geometrimiljøet?” ble det samlet inn data gjennom observasjon i klasserommet og skriftlige ved elevenes skriftlige GeoGebra-filer. Datamaterialet ble transkribert og deretter analysert ved hjelp av vårt analyseverktøy basert på Harel og Sowders (1998) bevisskjema og Balcheff (1988) sine bevisnivåer. Harel og Sowders bevisskjema baserer seg på at det eksisterer tre ulike kilder til overbevisning hos elever; eksterne, empirisk eller analytiske. I studien observerte vi de fleste av Harel og Sowders bevisskjema i R1-elevenes argumentasjon i geometri. I tillegg fant vi i studien at DGMet spilte en vesentlig rolle under empirisk bevisskjema, og at vi dermed kunne utvide bevisskjemaene med kategorien visuelle eksempel. Innenfor denne kategorien fant vi at elevene benyttet seg av målinger og draggingtesten for å sannsynliggjøre sine hypoteser.

It is known that the thick tensor-ideal subcategories in a tensor triangulated cate-gory can be classified via its prime ideal spectrum.We use this to provide new proofs of two well-known classifications theorems:that of the thick tensor-closed triangulated subcategories of the stable category ofmodules over a finite group algebra, and that of the thick triangulated subcategoriesof the derived category of perfect complexes over a commutative Noetherian ring.

We make two improvements to the Internet voting protocol written by Gjøsteen. The first improvement improves the performance of the protocol, by changing the encryption of the votes. The second improvement improves the security of the protocol, by removing a private key used in the original protocol. The second improvement is done to the protocol after the first improvement has been implemented, so we end up with a protocol where both improvements are implemented.

Et større riveprosjekt ble igangsatt ved St. Olavs hospital høsten 2010. Riveprosjektet ble også kalt for Norges største riveprosjekt, og tidlige estimater anslo at opp til 50 000 tonn betongbygg skulle rives. I forbindelse med dette ble det gjennomført en miljøkartlegging av NGU shortciteN{andersson2009} som konkluderte med at mange av byggene var lavkontaminert med PCB. Entrepenørfelleskapet DOKKEN AS og PeWe sto for rivingen av sykeshuset.Dokken AS hadde samlet inn data som antydet at PCB vil oppkonsentreres i en finfraksjon (mhp kornstørrelse) ved knusing og påfølgende sikting. Dette ble min oppgave å undersøke. Videre ble det også gjennomført undersøkelser mhp spredning fra anleggsområdet, samt enkelte metallanalyser. Hypotesen for undersøkelsen var: ''PCB konsentrasjonen i betongmasser som inneholder puss og maling vil oppkonsentreres i en finfraksjon (mhp kornstørrelse) ved en knuseprosessen beskrevet av Dokken AS''. Det ble funnet at PCB ble oppkonsentrert i en finfraksjon (0-10 mm) med en prosentfaktor på omlag 87 %. En massebalanse for PCB i et globalt og nordisk perspektiv har i tillegg blitt utarbeidet i forbindelse med skrivingen av masteroppgaven