Membranintroduksjonsmassespektrometri (MIMS) bruker en semipermeabel membran for å introdusere analytter til et massespektrometer. En stor del av en prøvematriks holdes tilbake, mens bare enkelte stoffer diffunderer gjennom membranen og inn i en bæregass som transporterer stoffene til massespektrometeret. Membranen kan være laget av mange ulike materialer, men mest vanlig er polydimetylsiloksan (PDMS). MIMS er en selektiv og sensitiv teknikk som er spesielt egnet for miljøanalyser av flyktige og semiflyktige organiske forbindelser i jord, luft og vann. Det optimale er at stoffet som skal analyseres er upolart til moderat polart og har moderat løselighet i PDMS.I dette prosjektet har anvendbarheten av membranintroduksjonsmassespektrometri for analyser av 17 ulike aminer blitt testet. I utvalget fantes både alifatiske, sykliske og aromatiske aminer. Det har blitt brukt membran av PDMS og massespektrometer med ionefelle. Alle aminene har blitt analysert i luft, mens fire av aminene også ble analysert i vann/bufferløsning. I tillegg har de fleste av aminene blitt analysert i luft med tandemmassespektrometri (MS/MS).Aminer i luft gir de beste resultatene. Her oppnås det for en del av aminene god respons og korte respons- og halveringstider. Massespektrene er relativt like referansespektrene, som er hentet fra MS-bibliotek. Fra dette prosjektet gjelder dette i størst grad tripropylamin, diisopropyletylamin, pyridin og pyrrol. Det er også mulig å identifisere en del av aminene med MS/MS. Analyser av aminer med MIMS har noen begrensninger. Blant annet kan ikke stoffene som skal analyseres ha for stor løselighet i membranmaterialet eller være altfor polare. Det vil føre til meget lange analysetider eller at stoffene ikke passerer membranen. MIMS-analyse av aminoalkoholer var ikke mulig under de betingelsene som var gjeldende i dette prosjektet.Vannanalyser er mer krevende enn luftanalyser når det gjelder både utstyr og tidsforbruk. Analyse av aminer i vann krever i tillegg kontroll av pH. Aminene må foreligge i nøytral form dersom analyse skal være mulig.

I studien fokuseres det på hvilke utfordringer nyutdannede matematikklærere i den videregående skole opplever i sin undervisningspraksis. Målet med studien er å få dypere innsikt i hva det er som gjør en nyutdannet matematikklærers klasseromshverdag så utfordrende og krevende, samt hvilke følger utfordringene får for undervisningen. Studiens forskningsspørsmål er: Hvilke utfordringer opplever nyutdannede matematikklærere i sin undervisningspraksis, og hvilke konsekvenser har disse for undervisningen i den videregående skole? For å besvare forskningsspørsmålet er det gjennomført en kvalitativ studie, med casestudie som overordnet forskningsstrategi og fenomenologisk forskningsmetode. De tre nyutdannede matematikklærerne som utgjør studiens utvalg skriver logg før og etter hver undervisningsøkt i matematikk innenfor en gitt tidsperiode, der de reflekterer rundt studiens forskningsspørsmål. Deretter følger et oppfølgingsintervju av hver informant, der lyd- og/eller bildeopptak benyttes. Det endelige datamaterialet består av skrevne, elektroniske logger og transkripsjon av lyd- og/eller bildeopptak av i alt tre intervju. Datamaterialet er analysert ved bruk av et selvutviklet analyseverktøy, bestående av sosiokulturell teori, enkeltfaktorers betydning for utformingen av matematikkundervisning, samt Cobbs (2000) fire aspekter ved et klasseroms læringsmiljø som er av avgjørende betydning for elevers matematiske kunnskapsutvikling.Resultatene fra studien viser at det er flere utfordringer som nyutdannede matematikklærere kan erfare i undervisningssammenheng, fagdidaktiske så vel som institusjonelle og kommunikative. Dette omfatter alt fra utfordringer tilknyttet tilpasset opplæring og faglig usikkerhet, til forholdet mellom tid og pensum og utilstrekkelig respons fra elevgruppen. Det som ser ut til å være bakgrunnen for mange av disse utfordringene er den hierarkiske oppbygningen av matematikkfaget, matematikkens abstrakte natur og det faktum at nyutdannede lærere har lite yrkeserfaring. Konsekvenser som kan følge av utfordringene er svakt læringsutbytte for elevene, sva utvikling av relasjonell forståelse for fagstoffet, manglende respekt og tillit mellom klasserommets aktører, og utvikling av negative holdninger til matematikk som disiplin. I tillegg kan den nyutdannede læreren oppleve mye usikkerhet som følge av utfordringene som oppstår i forbindelse med vedkommendes undervisningspraksis.

Fokuset til denne studien er matematikk i programfaget Tegning og bransjelære for det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk. Målet er å synliggjøre matematikk som ligger til grunn her, samt å få en bedre forståelse for hvordan matematikkunnskaper brukes i kombinasjon med kunnskaper knyttet til programfaget. I undersøkelsesperioden ble det arbeidet med et prosjekt i praksisrelatert matematikk for yrkesfaget basert på arbeidstegninger av en enebolig. Studiens forskningsspørsmål er følgende: Hvilke matematiske ressurser kan observeres, og hvordan brukes disse av læreren og elevene i prosjektarbeidet?, Hvilke forbindelser mellom matematikk og programfag fremgår i elevenes arbeid med prosjektet? og til slutt Hvilken opplevelse har elevene og læreren av bruken av matematikk i programfaget? I studien er det benyttet kvalitative forskningsmetoder i form av observasjon og intervju av tre elever og deres lærer i programfaget. Datamaterialet består av videoopptak og ble samlet inn i løpet av prosjekt-periodens to uker. Analyse av data er gjort ved å ta utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn. Det er videre brukt aktivitetsteori og semiotisk teori, i tillegg til teori knyttet til overføring av kunnskap mellom kontekster. Resultatene fra studien viser at elevene og læreren benytter seg av en rekke matematiske ressurser, både intellektuelle og fysiske, i arbeidet med prosjektet gitt i programfaget. Flere av de matematiske tegnene og symbolene brukt i arbeidet er knyttet til programfaget og byggebransjen. Det som kjennetegner bruken av matematiske ressurser i prosjektarbeidet er at prosjektoppgavene håndteres og løses på en målrettet og effektiv måte, ofte ved hjelp av kalkulatoren som et medierende fysisk redskap. Samtidig indikerer resultatene at det er underforstått i kulturen tilhørende programfaget, hvilke måleenheter det refereres til, både når det gjelder arbeidstegningene og dialogene i klasserommet. Videre viser resultatene nødvendigheten av at elevene behersker samspillet mellom matematikk og programfag, siden arbeidet avhenger av kunnskaper og redskaper knyttet til begge disse kontekstene. Resultatene fra intervjuet med læreren indikerer at han synes å oppleve at bruken av matematikk i programfaget hovedsakelig består i å gjøre utregninger knyttet til problemer og oppgaver innen programfag- og yrkeskontekster. Når det gjelder elevenes opplevelse til bruken av matematikk i programfaget fremstår den som at det knytter seg til fysiske reelle ting de kjenner fra kjente yrkessammenhenger, som blant annet boligen som arbeidstegningen representerer. På denne måten kan disse redskapene brukes for å mediere matematiske begreper. Resultatene gjengitt over bidrar til innsikt i hvordan matematikk brukes i programfaget Tegning og bransjelære, og kan videre benyttes for å tilpasse matematikk-undervisningen ved utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk.

Fokuset i denne oppgaven har vært på elevenes opplevelse av å være i en nivådelt klasse, og hvilke momenter ved dette de føler er viktige. Målet er å få en dypere innsikt i hvordan nivådeling kan gjennomføres, og hva som bidrar til gode resultater, gjennom å se på et spesialtilfelle av nivådeling. Problemstillingen for undersøkelsen består av de følgende spørsmålene: Hvilke momenter ved dette nivådelingstiltaket opplever elevene i den lille gruppa på Lykke Li videregående skole som viktige? I hvilken grad bidrar disse momentene til gode resultater for elevene? og Hva er det som gjør at elevene oppfatter en oppgave som vanskelig? Analyseverktøyet som brukes består av teori om klasseledelse, forskningsresultater om effekten av klassestørrelse, forskning om nivådeling, og teorier om tekstoppgaver.Studien benytter observasjon og intervju som datainnsamlingsmetoder. Utvalget består av en nivådelingsgruppe i matematikk på første trinn på Lykke Li videregående skole, der den gruppen jeg ser på har det laveste elevtallet og de ble selektert til gruppen på grunnlag av svake matematikkresultater. Ti elever intervjues gruppevis for å få en innsikt i hvordan elevene opplever det å være nivådelt, og å være i den gruppen med lavest nivå fra seleksjon. I analysen trekker jeg frem utsagn fra elevene og analyserer disse ved hjelp av analyseverktøyet.Resultatene av undersøkelsen tyder på at det viktigste for elevene i den lille gruppa er lærerens rolle i klassen, og at de assosierer mye av den mestringen de opplever med lærerens opptreden. Videre gir elevene indikasjoner på at momenter som klassestørrelse, nivådeling og lik vurdering på tvers av gruppene er medvirkende faktorer til den mestringen de opplever, men at den ikke har den samme slagkraften som lærerens rolle. Mange av de sistnevnte faktorene legger dog til rette for at læreren kan ha den sentrale rollen hun har for elevene. Elevene har også gitt utrykk for at tekstoppgaver kan oppfattes som vanskelige, men det er stor variasjon i hva det er ved oppgavene som gjør de kompliserte. Et nyttig botemiddel for dette for samtlige elever er å få oppgaver omformulert, noe som elevene fremhever at læreren er flink til.

Formålet med denne studien er å få dypere innsikt i elevers løsning og resonnering i forbindelse med lineære ulikheter. Spesielt undersøkes elevers beskrivelser av ulikhetsbegrepet, en ulikhets løsning og elevers grafiske tilnærming til lineære ulikheter. I tillegg blir elevers forståelse av multiplikasjon eller divisjon av en ulikhet med negative tall karakterisert.Denne studien har et fleksibelt forskningsdesign der en kvalitativ undersøkelse ble gjennomført med et utvalg 1T-elever i en norsk videregående skole. Studiens datamateriale ble innsamlet ved bruk av observasjon og intervju som forskningsmetoder. Den første delen av undersøkelsen innebar videoopptak av elevarbeid i grupper, med utgangspunkt i et egenprodusert oppgavehefte om lineære ulikheter. Hver gruppe hadde tilgang på en datamaskin med dynamisk matematisk programvare under arbeidet. I etterkant av elevarbeidet ble elevene intervjuet enkeltvis med fokus på oppgavene og momenter knyttet til lineære ulikheter. Det samlede datamaterialet bestod derfor av videoopptak av elevarbeid, lydopptak av intervju og elevenes individuelle skriftlige besvarelser. Analysen av datamaterialet baserer seg på teorier om matematiske tegn og representasjoner, matematisk aktivitet, begrepsoppfatning samt matematisk kunnskap og forståelse. Studien bidrar til å belyse transformasjoner av semiotiske representasjoner som elever kan gjøre i sin grafiske løsning av lineære ulikheter. Resultatene viser at ulikhetstegnets betydning ikke var fremtredende i løsningen til mange av elevene. Det viste seg at en instrumentell forståelse av multiplikasjon eller divisjon av en ulikhet med negative tall var gjeldende for flertallet av elevene i utvalget. Et par elevers forståelse kunne imidlertid karakteriseres som relasjonell, på grunnlag av hvordan de koblet sammen kunnskap om tallenes ordning på den reelle tallinja, tanken om ulikhet som en relasjon, negative tall og multiplikasjon. Funnene antyder at lærere ikke må ta for gitt at elever mestrer grafisk løsning av lineære ulikheter selv om de har kjennskap til ulikhetsbegrepet.

In the present study, the concentration of selected metals and metalloids were determined in blood and feathers of 29 incubating female common eiders (Somateria mollissima). The birds were sampled at the island Storholmen in Kongsfjorden, Svalbard, at the end of the nesting season of 2011. In order to increase the knowledge of metal levels of the female common eiders nesting in Svalbard, concentration of the non-essential metals mercury (Hg), lead (Pb), arsenic (As), and cadmium (Cd) and the essential metals selenium (Se), manganese (Mn), copper (Cu), zinc (Zn), calcium (Ca), and iron (Fe) were determined by inductively coupled plasma mass spectrometry (ICP-MS). The present findings suggest that concentration of the non-essential metals in blood and feathers from female common eiders nesting in Kongsfjorden, were below toxicity threshold. However, in some individuals, concentrations of Se in feathers were close to the toxicity threshold. All together, these results indicate that the levels of metals do not seem to be an immediate threat to common eider colonies nesting in Svalbard. At the same time, it is important to recognize that the birds sampled in the present study represent the most successful individuals within the population; having completed a long migration, found a partner and produced eggs. It is therefore a possibility that birds with high enough levels of non-essential metals to affect reproduction were not breeding during the season of 2011. Metal concentrations in blood may provide a picture of recent dietary exposure from areas close to the breeding ground, while concentrations in feathers represent blood levels at the time of molt, when the female common eiders migrate away from Svalbard. The non-essential metals with the highest concentration in blood were Hg (117 μg/kg ± 31.9), followed by Pb (56.28 μg/kg ± 38.92), while in feather the highest concentrations were found for As (1.10 μg/g ± 1.36) and Hg (0.969 μg/g ± 0.328). These findings suggest that the female common eiders are subject to variations in metal exposures throughout the year. Only two metals (Se [r = 0.51, p = 0.005] and Cd [r = 0.467, p = 0.011]) showed significant positive correlation between blood and feather. Indicating that blood samples should be used when investigating recent dietary uptake, while feather samples should be used to represent metal levels on wintering grounds. No sign of metal mimicry was observed when investigating feather samples. This may be related to the close homeostatic control of essential metals, and may indicate that the levels of essential metals in female common eiders were sufficient, since mimicry most often become visible at low dietary levels of essential metals.

Målet med denne undersøkelsen er å undersøke av R2-elevers forhold til læreboka si i matematikk. Jeg jobbet med å besvare spørsmålene «Hvordan bruker R2-elever læreboka i matematikk?», «Hvilke deler av boka vurderer elevene til å være viktige?» og «Hvilke faktorer kan påvirke denne bruken?». For å besvare spørsmålet ble det gjennomført en tredelt kvalitativ metode, som består av observasjon, innsamling av skriftlig materiale og intervju. Valget av respondenter falt på elever i sitt siste år på videregående skole, en R2 klasse på en skole i Trondheim. Jeg fulgte elevene i en periode på 2,5 uker i februar/mars 2012. I etterkant av perioden ble noen av elevene intervjuet. Jeg satt da igjen med skriftlig datamateriale fra alle elevene i klassen, mine egne observasjonsnotater og intervjutranskripsjoner fra intervju med fem elever, som ble brukt for å besvare forskningsspørsmålene. Resultatene viser at mange elever har vanskeligheter med å utnytte læreboka fullstendig. De har alle litt forskjellige måter å bruke læreboka på, men som tidligere studier også har vist, er det mye fokus på bruk av eksempler blant alle elevene. Det er flere faktorer som påvirker hvordan elevene bruker læreboka, og som forventet har læreren en stor rolle her, men læreren er også påvirket av ytre krefter, som dermed også påvirker elevene. Tid spiller en stor rolle her, og det gjør eksamen også.

Calanus finmarchicus er en nøkkelart i transporten av energi mellom primærprodusentene og høyere trofiske nivåer i Nord-Atlanteren. Økende atmosfærisk CO2 vil føre til forsuring av verdenshavene. Det er begrenset kunnskap om hvordan C. finmarchicus vil kunne håndtere de osmoregulatoriske og syre/base-regulatoriske utfordringene som fremtidens miljøendringer vil kunne skape. I dette arbeidet ble det gjort flere forsøk på å belyse disse aspektene. Det ble utført en full faktoriell test av dødelighet (tid ved 50% mortalitet, LT50) ved varierende salinitet (både økt og redusert) og varierende nivå av pCO2 for å belyse eventuelle synergistiske responser som følge av kombinert belastning for disse to stressfaktorene. Det ble påvist en signifikant effekt av hyperosmotisk sjøvann på dødelighet. Det ble påvist en signifikant effekt for interaksjonen mellom behandling med hyperosmotisk sjøvann og forhøyet pCO2 på dødelighet. En sølvfargingsteknikk ble utviklet i et forsøk på å beskrive områder i organismer som bidro særskilt aktivt til osmoregulering og syre/base-regulering. Det ble forsøkt å utvikle en metode for å måle og studere osmolaliteten til hemolymfen hos C. finmarchicus i forhold til dens påvirkning av salinitet og havforsuring. Dette arbeidet viser at det kreves en videre utvikling av sølvfargingsteknikken og hemolymemålingene for å få metodene til å fungere tilfredsstillende.

In the present study, clinical-chemical parameters in relationship to persistent organic pollutants (POPs) were investigated in plasma samples from polar bears (Ursus maritimus) captured at Svalbard in 2007. The clinical-chemical parameters examined were: hematocrit (HCT), hemoglobin (HB), aspartate aminotransferase (ASAT), alanine aminotransferase (ALAT), γ-glutamyltransferase (GGT), creatine kinase (CK), triglycerides (TG), cholesterol (CHOL), high-density lipoprotein (HDLP), creatinine (CREA), urea, and potassium (K). Altered homeostasis of clinical-chemical parameters in plasma may indicate impact on liver, kidney, heart, muscle, bone, metabolism or the endocrine system. Of the twelve clinical-chemical parameters examined in this study, significant association to POPs were found in seven parameters in female polar bears, whereas eight parameters were found in male polar bears. The results indicate that different POPs may exhibit toxic effect to different organs of polar bears. Liver toxicity was indicated by a decrease of hematologic parameters (HCT and HB), a decrease of liver enzymes (ASAT and GGT), and an elevation of metabolites (TG, CHOL, and HDLP) in relation to contaminant concentrations. Further, kidney toxicity was indicated by a decrease of CREA concentrations in relation to contaminant-concentrations, and muscle toxicity by a decrease in CK concentrations in relation to contaminant-concentrations. Continuous exposure to contaminants may therefore result in decreased renal, hepatic, and muscular functions. It is possible that these POP-associated effects may reduce the fitness and survival of polar bears. The results also indicate that clinical-chemical parameters in plasma can be applied as a non-invasive biomarker for toxicity to organs and metabolic homeostasis caused by exposure to POPs in polar bear. Because of the fast response to environmental factors, including POPs, these biomarkers can be used to measure an effect at an early stage, as well as at low exposure concentrations. However, the present study was not designed to evaluate the relationship between cause and effect, and it is important to take into consideration other factors that can affect clinical-chemical parameters when interpreting the results.

Denne oppgaven prøver å svare på hvordan nyere teknologi kan brukes til å forbedre læringsutbyttet for studentene i optikk. Dette er en oppgave som både tar for seg teorien bak og gjennomføringen av tre demonstrasjoner og en innføring i dataprogrammet LightTools. De tre demonstrasjonene tar for seg tre tema innen optikk; spektroskopi, polarisering og Fourieroptikk. De fire oppleggene som er lagd har alle blitt gjennomført i emnet TFY4195 Optikk ved NTNU som et tilskudd til laboratorieøvingene og regneøvingene. Studentene som har deltatt har i etterkant vurdert sine egne erfaringer fra oppleggene, og disse erfaringene er brukt til å diskutere hvordan oppleggene har fungert. De tre veilederne som gjennomførte demonstrasjonene har også kommet med sine kommentarer, og har også blitt benyttet for å få enda en synsvinkel i forhold til gjennomføringen. Det hele er også sett på i forhold til didaktisk teori, og både arbeidet med veiledningsdokumenter og diskusjonen av gjennomføringen i etterkant er preget av hva som er gjort tidligere av demonstrasjoner og forskning på området. Fysikkteorien i oppgaven er brukt til å lage et bakteppe for de fire oppleggene, og dekker alt det som oppleggene omhandler. Denne teorien går dypere enn det som benyttes i gjennomføringen av planene.Kommentarer fra studenter og veiledere etter oppleggene tyder på at demonstrasjonene har fungert både til å fremme læring og skape interesse. Studentene virker fornøyde med oppleggene og svarer at de har stor tro på demonstrasjoner som læringsprosess i optikk. LightTools-øvingen hadde større motforestillinger, og resultatene viser at en slik øving krever mer bearbeiding for at dette opplegget skal bli like suksessfylt som de tre demonstrasjonene. Generelt ser det ut til at små grupper og stor studentaktivitet er to viktige faktorer for å skape interesse og fremme læring. Det er også viktig å være tydelig på målene med demonstrasjonen og hva man ønsker å oppnå og vise studentene.