Denne avhandlingen studerer de litterære verkene til den samiske forfatteren Matti Aikio, samt det nedslag hans verk hadde i samtidens Norge. Aikios romaner, artikler, skuespill og billedkunst ble skapt i tidsrommet 1904-29, en periode da Norge som ny selvstendig nasjonalstat hadde begrenset toleranse med sin samiske minoritet. En slik etnisk kultur-forståelse var i samsvar med samtidens rådende sosial-darwinisme, på overgangen fra kolonialisme til imperialisme. I slike omgivelser fremsto Matti Aikio som norsk forfatter med bøker skrevet på norsk – men med et selvvalgt samisk-lydende kunstnernavn. Det er avhandlingens mål å avdekke en mulig notsetningen mellom storsamfunnets forventning om assimilasjon og Aikios diskrete presentasjon av samiske verdier i sitt verk og virke. Det blir diskutert om nettopp valg av virkemidler førte til mistenkeliggjøring fra samtidens samiske talsmenn, men at ettertiden har vist at Aikios insistering på samarbeidslinje ville gi bedre langsiktige resultater for samisk språk og kultur. Samtidig søker analysen å underbygge at Aikio selv fikk en økt forståelse for den samiske kulturens mangfold i løpet av sin karriere – samtidig som taktikken endret seg i forfatterens langsiktige strategi om full likestilling for den samiske minoriteten. Fra å hevde at den ekte samiske kulturen bare fantes i Karasjok, endte han med en mer moderne og inkluderende forståelse av en samisk folkegruppe med et mangfold av språk og kulturuttrykk. / This dissertation is a study of the literary works by the Sami author Matti Aikio, and of the impact his work had in Norway in his time. Aikio’s novels, articles, dramas and paintings were produced in the time period 1904−1929, a period when Norway as an independent nation state had limited tolerance for its Sami minority. Such an ethnic cultural understanding corresponded with the prevailing sentiment of social Darwinism of the time, in the transition from colonialism to imperialism. In this context Matti Aikio emerged as a Norwegian author with books written in Norwegian – but under a personally chosen, Sami sounding nom de plume. The objective of the dissertation is to disclose a possible contradiction between greater society’s expect­ations regarding assimilation and Aikio’s discreet presentation of Sami values in his literary works and professional activity. It has been discussed whether precisely the choice of tools at hand served to undermine his credibility with the Sami spokesmen of the time, but after the fact it has become evident that Aikio’s insistence on a collaborative line would have far better long-term results for the Sami language and culture. The analysis simultaneously seeks to substantiate that Aikio personally acquired a greater understanding of the diversity of the Sami culture in the course of his career – while simultaneously the tactics of the author’s long-term strategy for full equality for the Sami minority changed. From maintaining that the true Sami culture was found only in Karasjok, he ended up with a more modern and inclusive understanding of a Sami ethnic group with a multitude of languages and cultural expressions.

I den här uppsatsen analyseras tre vanligt förekommande läroböcker i religionskunskap utifrån ett postkolonialt perspektiv i jakt på koloniala maktdiskurser. Passager där hinduism och hinduer målas upp som ”våran” motsats belyses och analyseras. Även delar innehållande etnocentrism i allmänhet och eurocentrism i synnerhet samt exotiserande beskrivningar lyfts upp i ljuset och diskuteras. I ett försök att koppla samman det teoretiska med det praktiska utfördes intervjuer med aktivt undervisande lärare. Det huvudsakliga målet med denna intervjustudie var att se hur stor risken är när ”förorenade” läroböcker används. Intervjustudien syftade således till att få en bild av i hur stor utsträckning läroböcker används i klassrumsmiljön och i planeringsprocessen av lektioner och hur ofta nya läroböcker köps in. Studiernas resultat är milt positiva. Även om ”gamla” koloniala tankar hittades i läroböckerna så verkar det som om den koloniala diskursen är försvagad i lärobokssammanhang, då de nyare läroböckerna hade färre koloniala spår än den äldsta som innehöll många. En annan del av studiernas resultat som kan ses som positivt är att lärares attityder kring läroboksanvändning verkar ha ändrats. Detta betyder att även om en lärobok innehåller koloniala diskurser så betyder det nödvändigtvis inte att de följer med in i elevens kunskaper. Detta är på grund av att läroboken numer ses som en informationskälla i mängden jämfört med dess tidigare roll som ”sanningsförmedlaren med stort S”. / In this paper three commonly used school textbooks for religion studies are analyzed using post-colonial theory in search for colonial power discourses. Passages where Hindu religion is described as “our” opposite are highlighted. Also occurrences of ethnocentrism in general and eurocentrism in particular as well as exoticism are brought to the light and discussed. In an effort to connect the theoretical with the practical an interview study is made with active teachers. The main goal is to see how big the risk, with using “tainted” textbooks, is. In the interview study questions about how large role textbooks plays in their classrooms and lesson planning and how often they bought new textbooks were asked. The results of the studies are mildly positive. Even though traces of old colonial thoughts were found in the school textbooks it seems as though the colonial discourse within the the textbooks sphere is weakened, since the newest of the textbooks analyzed did not have many colonial traces compared to the oldest one which had plenty. Another positive result of the studies is that teachers' attitudes towards textbook usage seems to have changed. This means that even though your textbook might have a colonial discourse there is no guarantee that it will stick on your students. Since textbooks now is seen as merely another source of information compared to its earlier status as The Source of Information.