Bakgrunn og problemformulering: Smerter hos barn blir undervurdert og underbehandlet. Optimal vurdering av smerter er en viktig forutsetning for god smertebehandling. Bruk av strukturerte smertevurderingsskalaer regnes som en viktig del av smertevurderingen, men det har vært vanskelig å få innført slike skalaer som en del av sykepleiernes kliniske smertevurderingspraksis. Syfte: Hensikten med denne studien var derfor å utforske sykepleiers oppfatninger om og bruk av validerte smertevurderingsskalaer hos barn fra 0-3 år. Metode: En kvalitativ studie basert på tidligere gjennomførte individuelle semistrukturerte intervjuer. Et strategisk utvalg av 14 sykepleiere fra tre norske barneavdelinger som alle hadde validerte smertevurderingsskalaer tilgjengelig ble rekruttert gjennom en to-stegs utvalgsstrategi. Intervjuene tok utgangspunkt i to selvvalgte eksempler fra klinisk praksis og data ble analysert med tematisk analyse. Resultat: Sykepleierne hadde en positiv oppfatning av smertevurderingsskalaer men brukte dem lite. De mente at skalaer, om de ble brukt, ville lettet vurderingen av barn med smerte, gitt dem et bedre grunnlag for å administrere riktig smertelindring og fungert som et grunnlag for en felles praksis. Personlige faktorer, faktorer rette mot skala og kontekstuelle faktorer kunne hindre og fremme bruk av smertevurderingsskala. Diskusjon: Smertevurderingskalaer ble sjeldent brukt. Sykepleierne oppfattet at de hadde for lite kunnskap omkring bruk av skalaer og var derfor ikke trygge til å ta dem i bruk. Til tross for dette hadde sykepleierne en positiv innstilling til skalaene. Organisasjonen ble ansvarliggjort for tildeling av tid og ressurser i forhold til å implementere og videreføre bruk av skala i avdelingene. Videre prioritering av sykepleiers smertehåndtering av barn i klinisk praksis og forskning er nødvendig.

This research describes the development of communicative intention of young children with cochlear implants in order to study the relationship between the early communicative intention of these children and their later verbal communication. Five children under the age of three years with cochlear implants were selected from the records of the University of Stellenbosch, Tygerberg Academic Hospital’s Cochlear Implant Unit, Cape Town as subjects. Video recordings of each of the five subjects in unstructured free play interaction with their caregivers, before cochlear implantation and each six months after cochlear implantation over a period of two years were used to identify the development of their communicative intention. The Communicative Intention Inventory (Coggins&Carpenter, 1981) was used to classify the communicative behaviour of the subjects according to the types of communication functions that were used, as well as the way in which they expressed the functions of communication. Results of the study show that the development course of the functions of communication that the subjects used over a two-year period, were consistent with the development patterns found in younger children with normal hearing. There was however marked individual differences between the subjects during the transition from nonverbal to dominantly verbal ways of communication as far as the rate of development of verbal communication was concerned. A strong relationship was found among the five subjects regarding the use of the nonverbal communication functions, request for object or action and protest before cochlear implantation and their total verbal communication two years after cochlear implantation, which could account for these individual differences in the rate of verbal communication development after cochlear implantation. Indications for clinical application and future research were identified on the basis of these conclusions. The data collected during the research is seen as meaningful in clinical decision-making regarding the suitability of young children under the age of three years with a profound hearing loss for cochlear implantation and their therapeutic management. / Dissertation (M (Communication Pathology))--University of Pretoria, 2006. / Speech-Language Pathology and Audiology / Unrestricted