Sosioøkonomiske ulikheter i helse er et stort folkehelseproblem i Norge, der ulikhetene blant annet kan vise seg i smerter eller sykefravær. 40 % av tilfellene av uførhet og langtidssykefravær i Norge skyldes kroniske muskel- og skjelettsmerter, der disse smertene forekommer i større grad hos mennesker av lav sosioøkonomisk posisjon. Opplevelse av sammenheng (OAS) er en helhetlig orientering som uttrykker i hvilken grad man opplever livet som meningsfullt, begripelig og håndterbart. Sammen med generelle motstandsressurser, er OAS et viktig element i den salutogene tilnærmingen til helse, og er ressurser som mennesket kan dra nytte av for å forbedre sin helsetilstand og livssituasjon. Masteroppgaven er del av prosjektet ”Målrettede rehabiliteringstiltak” og inneholder to artikler. Artikkel 1 presenterer teori og funn av tidligere forskning om sosiale ulikheter i helse, OAS og langtidssykemeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter. Artikkel 2 presenterer en empirisk undersøkelse av relasjoner mellom / Socioeconomic inequalities in health is a major public health problem in Norway, where the inequalities can manifest themselves in pain or sick leave. 40 % of all the cases of disability and long-term sickness absence in Norway is due to chronic musculoskeletal pain, where the pain occurs in a greater degree in people of low socioeconomic status. Sense of coherence (SOC) is a global orientation that expresses the degree to which people experience life as meaningful, comprehensible and manageable. Together with generalized resistance resources, SOC is an important element in the salutogenic approach to health, as resources humans can take advantage of to improve their health status and life situation. This thesis is part of the project "Målrettede rehabiliteringstiltak" and contains two articles. Article 1 presents the theory and findings of previous research on social inequalities in health, SOC and long-term sickness with chronic musculoskeletal pain. Article 2 presents an empirical study of relations between SOC, socioeconomic status and chronic musculoskeletal pain.

Bakgrunn og problemformulering: Smerter hos barn blir undervurdert og underbehandlet. Optimal vurdering av smerter er en viktig forutsetning for god smertebehandling. Bruk av strukturerte smertevurderingsskalaer regnes som en viktig del av smertevurderingen, men det har vært vanskelig å få innført slike skalaer som en del av sykepleiernes kliniske smertevurderingspraksis. Syfte: Hensikten med denne studien var derfor å utforske sykepleiers oppfatninger om og bruk av validerte smertevurderingsskalaer hos barn fra 0-3 år. Metode: En kvalitativ studie basert på tidligere gjennomførte individuelle semistrukturerte intervjuer. Et strategisk utvalg av 14 sykepleiere fra tre norske barneavdelinger som alle hadde validerte smertevurderingsskalaer tilgjengelig ble rekruttert gjennom en to-stegs utvalgsstrategi. Intervjuene tok utgangspunkt i to selvvalgte eksempler fra klinisk praksis og data ble analysert med tematisk analyse. Resultat: Sykepleierne hadde en positiv oppfatning av smertevurderingsskalaer men brukte dem lite. De mente at skalaer, om de ble brukt, ville lettet vurderingen av barn med smerte, gitt dem et bedre grunnlag for å administrere riktig smertelindring og fungert som et grunnlag for en felles praksis. Personlige faktorer, faktorer rette mot skala og kontekstuelle faktorer kunne hindre og fremme bruk av smertevurderingsskala. Diskusjon: Smertevurderingskalaer ble sjeldent brukt. Sykepleierne oppfattet at de hadde for lite kunnskap omkring bruk av skalaer og var derfor ikke trygge til å ta dem i bruk. Til tross for dette hadde sykepleierne en positiv innstilling til skalaene. Organisasjonen ble ansvarliggjort for tildeling av tid og ressurser i forhold til å implementere og videreføre bruk av skala i avdelingene. Videre prioritering av sykepleiers smertehåndtering av barn i klinisk praksis og forskning er nødvendig.

This cross-sectional postal survey explores the relationship between musculoskeletal painand level of education in Ullensaker municipality. We used a Standard Nordic Questionnaire(SNQ) to register self-reported musculoskeletal pain in 3325 persons in 2004 (participationrate 55 %). We registered educational level and a series of other demographic and life-stylevariables as well as functional ability and subjective health complaints. We found in thisstudy that educational level and musculoskeletal pain is associated. People with loweducational levels are prone to have more musculoskeletal pain than persons with highereducation. When it comes to musculoskeletal pain that is limiting persons in their daily tasksthe difference is even larger between persons with low educational level and persons withhigher education / I en postal tverrsnittstudie har vi undersøkt forholdet mellom muskelsmerter ogutdanningsnivå i Ullensaker kommune. Vi brukte et standardisert spørreskjema ommuskelsmerter (også kalt Ørebro-skjemaet) og fikk svar fra 3325 personer (svarprosent55%). Vi registrerte utdanningsnivå og en rekke andre demografiske- og livsstilsvariablesamt funksjonsevne og subjektive helseplager. Vi fant i denne studien ensammenheng mellom utdanningsnivå og muskelsmerter. Personer med lavtutdanningsnivå har mer muskelsmerter enn personer med høyere utdanning. Når detgjelder å bli hindret i sine daglige aktiviteter av smertene er forskjellene enda størremellom de med lav utdanning og de med høy utdanning / <p>ISBN 978-91-85721-43-6</p>