No description available.

The purpose of this ideology critical study is to investigate the hidden content in the reform Gy11 and compare it with the concept new public management. After the clarification of the hidden content, we compare the structure of the organization in Swedish high schools with the structure in public sector called new public management. The main questions of this study are the following: Is it possible to see the foundation of new public management in the Swedish high schools when it comes to the views of knowledge and the formation of goals? Which similarities can we find when we look at the organization new public management and the Swedish high school? The result showed many similarities, both regarding the views of knowledge and the formations of goals. The structure of new public management has been largely implemented in the Swedish high schools and the schools now focus more on instrumental knowledge rather than universal knowledge based on understanding. This is not surprising due to the social progress. In a society where instrumental knowledge is requested with the purpose of being sold on the market, schools are transforming the knowledge that is being taught as well. We have arrived in a society where individuals grow instead of the collective.

Sweden is a country with a relatively high level of trust, both between citizens and towards the public sector and its institutions. During the corona epidemic of 2020, a large amount of responsibility to avoid spreading the virus has been placed on the people. The last three decades there have been a number of reforms applied to the public sector in Sweden. These reforms, which fall under the blanket name of New Public Management, have the purpose of making the public sphere more like the private one. The purpose of this study is to, through a use of statistical method, examine how the level of trust between the residents of Sweden has changed since the implementation of NPM-policies began at the end of the 80’s. This is done by using a theoretical framework of the concept of social trust. The results show that although the trust between residents continue to be strong, it has gone down from 2006 to 2011, which may be a cause for concern.

The purpose of this thesis is to, as a case study, investigate the relationship between challenges related to New Public Management and the new Administrative Procedure Act that was enacted in 2017. The question reads: Can the guiding principles of the Administrative Procedure Act (2017:900) according to Prop. 2016/17: 180 be considered to take into account challenges arising from the introduction of New Public Management reforms in the public sector?  The material consists of Prop. 2016/17:180 and it is analyzed based on the qualitative text analysis method. The analysis tool is a set of questions based on the challenges that New Public Management reforms bring.  Conclusions: The guiding principles are largely adapted to the challenges that New Public Management Reforms bring about. Above all, this applies with the strengthening of the principle of legality (one of the three), which significantly influences the other two.

La tesi affronta il tema dell’utilizzo delle informazioni in ambito pubblico sulla scia di quanto avviato dalle teorie di (bounded) rationality, e di diversi filoni di (public) management che si sono occupati nel tempo di indagare i meccanismi attraverso i quali le informazioni vengono identificate, selezionate e utilizzate nei processi decisionali. Attraverso l’analisi delle politiche sociali nei comuni italiani, la tesi si occupa di indagare tre specifiche situazioni: la presentazione delle strategie e politiche pubbliche; la costruzione di piani strategici; la risoluzione di situazioni critiche e di trade-off complessi. La tesi mostra che le informazioni sono usate per presentare le decisioni tramite meccanismi di razionalità ed altri legati alla creazione di consenso per l’innovazione dei contenuti, governance e contesto di riferimento delle politiche sociali. Nella pianificazione strategica le informazioni vengono spesso solamente raccolte oppure utilizzate in modo strumentale. Nel caso di situazioni complesse e caratterizzate da trade-off, le informazioni di accounting hanno sia una valenza manageriale che politica di costruzione del consenso e delle motivazioni ad agire. / The PhD thesis deals with the issue of information use in the public sector. Building on (bounded) rationality theories and (public) management studies focusing on mechanisms through which information is identified, gathered and used in decision making processes, the thesis analysed what happens in Italian Municipalities, in the field of social care policies. Three different situations are analysed: public presentation of social care policies; social care strategic plans; wicked problems resolutions and trade off discussion. The thesis shows that information is used to present public strategies through rationality or by building consensus towards innovation in contents, governance and context of social care policies. In the case of strategic plans, information is often only presented or used instrumentally. In the case of trade-offs and wicked situation information is used both in a managerial perspective and in a political fashion so to build consensus and motivation for action.

L'objet de ce travail doctoral en management public porte sur des projets de partage des connaissances des institutions publiques et culturelles avec les citoyens. Ces projets sont menés par l'intermédiaire de coopérations avec des communautés en ligne gérant des plateformes web appelées Commons. Le mouvement de mise à disposition en libre-accès des données publiques, plus connu sous le nom d'open data, est un phénomène qui s'est accru avec la généralisation de l'informatique dans les administrations et la mise en réseau des ordinateurs avec Internet. Bien que les textes légaux prévoyaient dès 1978 la réutilisation de ces données par les citoyens, de nombreux usages innovants restent à expérimenter, parmi lesquels ceux portant sur la réutilisation des données culturelles. L'objectif de cette recherche est d'explorer les modalités de collaboration autour de ces données entre les organisations publiques et les communautés open source et open média afin de dégager des principes d'ingénierie de système qui soient applicables à des projets relevant de cette catégorie et ainsi offrir une « carte de navigation » de ce nouveau champ d'expérimentation aux managers publics. La finalité de cette thèse en sciences de gestion est ainsi l'étude de la constitution de communs culturels numériques à partir de plateformes libres de gestion des communs de la connaissance. / The objective of this research is to understand the logic of collective action which contributes to create value through usage for public intangibles goods like cultural intangible heritage and public data. These informational resources are shared today between public institutions and civil society through innovating and unexplored Public-Private partnerships with open source communities. This doctorate project aims to identify the design principles and governance processes of inter-organizational information systems which enhance cooperation between actors and add a usage value to the intangibles hold by the state.

De overordnede problemstillingene i dette forskningsprosjektet er hvilke forventninger lærere i grunnskolen har til rektorposisjonen, hvordan rektorer forholder seg til forventningene fra lærerne, og hvordan lærernes forventninger til rektorene henger sammen med endrede rammer rundt skolene på samfunnsnivå. Et utgangspunkt for å undersøke lærernes forventninger til sine rektorer, er at rektorene er utsatt for et krysspress mellom forventninger og krav fra skolens omgivelser versus forventinger fra medarbeiderne på egen skole. Dette krysspresset synes å ha tiltatt de senere årene, i sammenheng med fremveksten av nyliberalistiske styringssystemer og New Public Management. I disse endringene ligger blant annet en forutsetning om større makt inkludert i lederposisjonen, og at ledelse i større grad betraktes som en suksessfaktor for skolens resultater. Andre vesentlige samfunnsendringer skolene må forholde seg til, er større kompleksitet og et sterkere utviklingstrykk i og omkring den enkelte skole. Dataene i undersøkelsen er samlet inn gjennom kasusstudier av tre grunnskoler. Her har jeg blant annet observert interaksjonen mellom rektorer og lærere, intervjuet lærere individuelt og i grupper, samt intervjuet de tre rektorene. Dataene er analysert ved hjelp av analysekategorier som var til dels teoridrevne, til dels empiridrevne. Den viktigste teoretiske forankringen i forskningsprosjektet er Anthony Giddens’ strukturasjonsteori, Jürgen Habermas’ rasjonalitetsteori og nyinstitusjonell teori; først og fremst Kjell Arne Røviks translasjonsteori. Jeg har funnet sterke forventninger om medbestemmelse blant lærerne i kasusskolene. Disse forventningene ser i liten grad ut til å være forankret i hensynet til en individuell autonomi, men ser heller ut til å være forankret i den kollektive autonomien i lærerprofesjonaliteten. Lærerne fremstår som svært fellesskaps- og samarbeidsorienterte, og de ser ut til å ønske å fylle den relativt nye formen for kollektiv autonomi med en kommunikativ rasjonalitet. Undersøkelsen har vist at overgangen fra vektlegging av individuell autonomi til flere kollektive oppgaver både kan skape uklare forventninger og misforståelser mellom lærere og rektor, og gå ut over rektorenes måter å lede lærerne på. Vektlegging av individuell autonomi kan gi andre måter å lede på enn en ledelse som tar utgangspunkt i en kollektiv autonomi. Blant annet blir forståelsen av demokrati og medbestemmelse forskjellig. Jeg har funnet lite eksplisitt opposisjon til eksterne føringer og nyliberalistiske strømninger blant lærerne, men implisitt ser det ut til å være en rekke brytninger mellom lærernes forventninger og de nye styringssystemene. Blant lærerne i kasusskolene har jeg funnet et gjennomgående ønske om å ta inn eksterne impulser og å utvikle skolen i møtet mellom eksterne impulser og egen praksisvirkelighet. Dette ønsker de å gjøre i fellesskap, og de ønsker at rektor både skal være et bindeledd til omgivelsene og en koordinator internt. Det komplekse samfunnet omkring skolen i dag gjør at lærerne ikke er i stand til å sortere eksterne impulser på egen hånd, og de trenger derfor en rektor som er i stand til å sortere. Rektor ser ut til å oppnå legitimitet til å gjøre denne sorteringen dersom lærerne i neste omgang får anledning både til å diskutere og til å omforme de nye impulsene i forhold til egen kontekst. Dette ser ut til å være bakgrunnen for at lærerne ønsker at rektor viser et autentisk engasjement for deres spesifikke praksis, og ser ut til å henge sammen med at lærerne forsvarer livsverdenaspektet i lærerprofesjonaliteten. Det ser ut til at det er i ferd med å vokse frem en ny lærermentalitet der lærerne har stort behov for ledelse, men at rasjonaliteten som ligger i lærernes behov for ledelse bryter med den formen for ledelse som vektlegges innenfor et nyliberalistisk styringssystem og New Public Management. Et paradoks i en tid der vi er inne i store endringer med hensyn til skoleledelse i Norge, er at temaet ledelse var lite eksplisitt til stede blant lærerne i kasusskolene. Lærerne ser ut til å delta lite i diskursen om skoleledelse, både på lokalt nivå og på makronivå. Den sosiale konstruksjonen av skoleledelse i den norske grunnskolen vil i så fall foregå med relativt liten innflytelse fra lærernes side. / The central research questions in this project are which expectations teachers in primary and lower secondary school have to the head teacher position, how head teachers respond to these expectations, and how the expectations are related to changed conditions around schools at the macro level. One starting point for investigating the teacher’s expectations to their head teachers is that head teachers may experience a cross pressure between expectations and demands from the schools’ surroundings, and expectations from the teachers. This cross pressure seems to have increased in connection with the growth of new liberal control systems and New Public Management. Among other things, this includes a premise of more power included in the head teacher position, and that management is perceived as a success factor for school results. Other relevant changes in society around the schools, is greater complexity and a stronger development pressure in- and around the single school. The data in this project is gathered through case studies of three schools. Here I have observed interaction between heads and teachers, interviewed teachers individually and in groups, and interviewed the head teachers. The data has been analysed in categories which were partial theoretically driven and partial empirically driven. The most important theoretical foundation in the research project is Anthony Giddens’ structuration theory, Jürgen Habermas’ theory of rationality and neo institutional theory; first and foremost Kjell Arne Røvik’s theory of translation. I’ve found strong expectations of codetermination among the teachers in the case schools. It seems like these expectations to a low degree are rooted in an individual autonomy, but rather in a collective autonomy in the teacher’s professionalism. The teachers seem to be very preoccupied with fellowship and cooperation, and it seems that they want to fill the relatively new collective autonomy with a communicative rationality. A focus on individual autonomy can lead to other ways of leading than leadership which is based on a collective autonomy. Among other things the understanding of democracy and codetermination becomes different. I have found small degree of explicit opposition to external demands and neo liberal aspects among the teachers, but implicit it seems to be many paradoxes between the teachers’ expectations and the new control systems. Among the teachers in the case schools, I’ve found a current wish of integrating external impulses into the school, and to develop the school in the meeting between external impulses and their own context. They want to do this in common, and they wish that the head teacher both shall be a link to the surroundings and a coordinator in the single school. As a result of the complex society surrounding the schools today, the teachers are not able to sort external impulses on their own. Therefore they need a head teacher who is able to this. It seems like the head teacher is getting legitimacy to do this if the teacher in the next stage gets the opportunity to both discuss and to transform the new impulses in relation to their own context. This can be the reason why the teachers want a head teacher which demonstrates an authentic engagement in their specific reality, and seems to be connected with the teachers` defend of the life world aspect in their professionalism. It appears that a new mentality amongst the teachers is developing, where the teachers are in greater need for leadership than before, though it seems like this need does not corresponds with the kind of leadership or management which is focused up on new liberal control system and in New Public Management. A paradox in a period with fundamental changes when it comes to school leadership in Norway is that leadership to a very small degree was a theme among the teachers in the case schools. The teachers seem not to take a prominent part of the discourse of school leadership, neither at the local level nor at the macro level. The social construction of school leadership in the Norwegian school system will in therefore continue with a minimal influence from the teachers

Denne case-studien undersøkjer styreroller og ansvarsforhold i det tidlegare styret i Helse Midt-Noreg RHF. Styret vart avsett som heilskap av statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen 30. januar i år (2012). Vel ein månad etter avsettinga intervjua eg ti av i alt 13 styremedlemmar. Studien undersøkjer tre styreroller: ei strategirolle, ei kontrollrolle og ei representasjons-/legitimeringsrolle. I tillegg undersøkjer studien føresetnadane om gjensidig rolleforståing og balanse mellom statleg styring og regionalt sjølvstende. Trass i at styremedlemmane responderer positivt på strategi- og kontrollrolla, avvik svara på fleire punkt frå intensjonen og dei formelle retningslinene i styringsmodellen. Styremedlemmane er jamt over samstemde i at ansvarsforholda og signala frå eigar har vore uklare. Balansen mellom statleg styring og regionalt sjølvstende er heller ikkje funne. I tillegg innrømmer styremedlemmane at det har vore representasjon i einskildsaker. Dei har òg vore opptekne av å legitimere avgjerder. Studien tek utgangspunkt i konkrete sakskompleks og analyserer hendingane frå tre teoretiske perspektiv: Eit instrumentelt, eit institusjonelt og eit omgjevnadsperspektiv. Det instrumentelle perspektivet viser at tvitydige reformelement frå New Public Management-retninga gjev uklare grenseoppgangar mellom statleg styring og regionalt sjølvstende. Dette ser ut til å gjere relasjonen mellom eigar og styret vanskeleg. I tillegg sikrar ikkje organisasjonsstrukturen god nok kommunikasjon i den vertikale koordineringa. Det institusjonelle perspektivet viser at innarbeidde tenkjemåtar har gjort at styret til ein viss grad har hatt eigne mål og ein eigen logikk. Desse har vore robuste, og ført til at styret har sett vekk ifrå formelle retningsliner, og modifisert eller avvist styringssignal. Omgjevnadsperspektivet analyserer representasjon, legitimering og saksgang i lys av ein meir grunnleggjande diskusjon. Ved å kople omgjevnadsperspektivet til demokratiteori formar studien ein forklaringsmodell med utgangspunk i to ulike demokratiideal. Denne forklaringsmodellen gjev eit perspektiv på korleis dynamikken i styringa, i møte med press frå omgjevnaden, kan vere eit resultat av ei manglande prinsipiell avklaring av dei demokratiske elementa i styringsmodellen. På grunn av demokratiforståinga i omgjevnaden, må styringa på ein eller annan måte svare til forventningar om input.

«Kysten er klar» er et samarbeidsprogram mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune og de 11 kommunene på trøndelagskysten. Programmets mål er å fremme de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har, for å gjøre kystkommunene attraktive for innbyggere, tilflyttere og næringsliv. Det er igangsatt en rekke tiltak og prosjekter under tre overordnede innsatsområder for regional utvikling; omdømmebygging og bolyst, kompetanseutvikling, og helhetlig arealforvaltning. Oppgaven beskriver hvordan samhandling og styring foregår i nettverket, og forsøker å svare på hvordan det at flere aktører samarbeider om politikkutforming påvirker gjennomføringen av programmets prosjekter. Programmet settes i sammenheng med endringer i offentlig styring, som ofte beskrives som en utvikling fra tradisjonell hierarkisk styring, via New Public Management, til Governance. «Kysten er klar» blir analysert med utgangspunkt i organisasjons- og governanceteori, intervjuer med involverte aktører, en gjennomgang av tidligere forskning og evalueringer, og kriterier for evaluering av nettverkssamarbeid. Programmets organisering, effektivitet, kvalitet, demokratiske forankring og legitimitet blir drøftet, og det blir funnet at de mulighetene og utfordringene som er ansett å være spesielt tilknyttet denne styringsformen kan bekreftes i stor grad for caset. Fordelene programmet ser ut til å ha oppnådd er et mer helhetlig fokus, felles problemforståelse, kompetansedeling, større tillit i samarbeidet, tilgang på flere ressurser, fleksibilitet, lokal tilknytning, etterrettelighet, og legitimitet utad. Ulempene er knyttet til transaksjonskostnader ved samhandlingen, fragmentering, uklarheter ved programmet, varierende grad av forpliktelse og engasjement, en viss elitedannelse, uthuling, og i at beslutningene blir tatt delvis utenfor det representative demokratiet. Styringsformen fremstår som normativ, og legitimiteten til nettverket ser ut til å ligge mye i evnen til å produsere resultater på en effektiv måte, som kan sees som en avveining med en begrenset demokratisk forankring.

Oppgaven undersøker hvorvidt innbyggernes opplevde tilfredshet med grunnskolen og pleie- og omsorgtjenestene påvirker deres tillit til lokaldemokratiet. Målet med oppgaven er å avdekke om innbyggernes tillit til lokaldemokratiet først og fremst er output-basert. Analysen viser at opplevd tjenestekvalitet har en positiv effekt på innbyggernes tillit til lokaldemokratiet. Videre viser analysen at den kommunale produksjonsindeksen som måler kommunenes faktiske tjenesteproduksjon ikke har noen signifikant effekt på tilliten til lokaldemokratiet. Lokaldemokratiet er flott, men da må kommunene levere godt. Det teoretiske rammeverket redegjør for viktigheten av kommunene for et velfungerende lokaldemokratiet. Deretter redegjøres det for hvordan kommunene stadig har blitt mer statlig regulert og hvordan effektivitet har blitt mer sentralt i offentlig sektor, blant annet som et resultat av New Public Management. Et overordnet mål med oppgaven er å se hvorvidt lokal autonomi er av betydning for innbyggernes tillit til lokaldemokratiet. Noe det viser seg å være, da det er større variasjon mellom innbyggernes tilfredshet med pleie- og omsorgssektoren og tillitten til lokaldemokratiet enn grunnskolen. Dette blir begrunnet med at grunnskolen i større grad er statlig regulert. Oppgaven tilfører noe nytt til debatten rundt innbyggernes tillit til lokaldemokratiet ved at flere kommuneeffekter inkluderes i analysen. Analysen viser at i kommuner med høyt fragmenterte kommunestyrer er innbyggernes tillit til lokaldemokratiet lavere. Dette kan skyldes at høy fragmentering resulterer i lite effektivitet. Analysen viser at tilliten til lokaldemokratiet i stor grad er output-basert. Videre viser analysen at menn har mindre tillit enn kvinner. Personer med høy utdanning har mer tillit enn de med lavere utdanning. De som føler en sterk tilhørighet til kommunen har mer tillit enn de som føler mindre tilhørighet. Politisk interesse og hvorvidt man stemte ved forrige stortingsvalg korrelerer også positivt med tilliten til lokaldemokratiet. De som har direkte erfaring med grunnskolen har mindre tillit til lokaldemokratiet enn de som ikke har erfaring. I kommuner med høye frie inntekter har befolkningen mindre tillit til lokaldemokratiet enn i kommuner med lavere frie inntekter. Andel av befolkningen over 60 år korrelerer negativt med innbyggernes tillit til lokaldemokratiet.