Sveriges offentliga förvaltning genomgick under 1980-talet ett stort antal förändringar som till del kan sammanfattas under begreppet New Public Management (NPM). NPM har många influenser från hur privata företag och näringslivet styr sina organisationer. Inom Försvarsmakten påbörjades i slutet av 00-talet två större förändringar i organisation och arbetssätt som lett till en förändrad arbetssituation för chefer. Eliot Freidson (2001) beskriver i sin bok Professionalism the Third Logic hur en profession påverkas av moderna styrtrender likt NPM. Han menar att styrningen av professionen riskerar att förskjutas från professionalism mot byråkrati och marknad. Syftet med studien är att undersöka hur vardagen för officerare influerats av NPM, detta för att kunna pröva Freidsons teori. Frågeställningarna som besvaras i studien är: Vilken idealtyp som är dominerande norm för Försvarsmaktens publikation Vår militära profession, samt vilken ideltyp som är dominerande i vardagen för chefer vid Skaraborgs Regemente.Teorier om NPM och professioner används som teoretisk referensram i studien. För att svara på forskningsfrågorna används en kvalitativ metod och sex stycken semistrukturerade informantintervjuer har genomförts i kombination med en textanalys av publikationen Vår militära profession. Resultatet av studien indikerar en skillnad mellan norm och vardag. Denna skillnad kan delvis förklaras av mekanismer från NPM. De mekanismer ur NPM som fått störst genomslag vid Skaraborgs Regemente är kostnadsmedvetenhet, decentraliseringar, effektivitets- och resultatmätning. Vardagen för en chef tycks präglas av en stor mängd administration som inte har direkt koppling till det som Försvarsmakten definierar som kärnverksamhet. Ett resultat av detta är att chefer upplever att de inte längre har samma möjlighet att stödja och leda underställd personal inom kärnverksamheten. / Sweden's public administration underwent a large number of changes during the 1980s, which can be summarized in part under the concept of New Public Management (NPM). NPM has many influences from how private companies and businesses govern their organizations. Within the Swedish Armed Forces, in the beging of the twentiefirst century, two major changes in organization and working methods lead to a changed work situation for officers. Eliot Freidson (2001) describes in his book Professionalism the Third Logic how a profession is influenced by modern governance like NPM. He believes that the management of the profession risks being shifted from professionalism to bureaucracy and market. The purpose of this study is to investigate how the daily work of officers is influenced by NPM, in order to test Freidson's theory. The questions answered in the study are: Which ideal type is the dominant norm for the Swedish Armed Force's publication Vår militära profession, and what type of logic is dominant in everyday life for officers at Skaraborgs Regemente.Theories about NPM and professions are used as the theoretical frame of reference in the study. To answer the research questions, a qualitative approach is used and six semistructured informant interviews have been conducted in combination with a text analysis of the publication Vår militära profession. The result of the study indicates a difference between norm and everyday life. This difference can be partly explained by mechanisms from NPM. The mechanisms of NPM, which have the most influence at Skaraborg's Regemente are cost awareness, decentralization, efficiency and performance measurement. The everyday life for a officer seems to be characterized by a large amount of administration that is not directly linked to what the Swedish Armed Forces defines as core business. As a result, officers find that they no longer have the same opportunity to support and lead subordinates in the core business.

Bakgrund: Under 1980-talet uppdagades en problematik kring att den offentliga sjukvårdens verksamhetsstyrning var för kostsam och där förtroendet för professionella yrkesgrupper gavs för stort utrymme. Detta resulterade i en ny verksamhetsstyrning i form av New Public Management som bidrog till ökad kontroll inom den offentliga sjukvården där målstyrning och ekonomisk granskning fick större utrymme. Innan New Public Management byggde kontroll- och arbetsregimer på ett förtroende men genom den nya verksamhetsstyrningen förändrades kontrollregimerna i syfte att styra och kontrollera de professionella.  Syfte: Studiens syfte är att få en djupare förståelse för hur offentligt anställda sjuksköterskor upplever att en verksamhetsstyrning byggd på New Public Management påverkar deras profession och yrkesidentitet i den vardagliga praktiken.  Metod: Studiens tillvägagångssätt har varit en kvalitativ fallstudie. Det empiriska materialet har inhämtats genom fem semistrukturerade intervjuer med sjuksköterskor inom den offentliga sjukvården på Gotland. Slutsatser: Studien visar att införandet av en verksamhetsstyrning byggd på New Public Management förändrat kontrollregimen genom olika kontrollsystem vilket har medfört en förändring i sjuksköterskornas arbetsregim. Vi kan se att kontrollregimer påverkar och organiserar arbetsregimerna och därmed sätter ramarna och villkoren för sjuksköterskornas profession och yrkesidentitet i det vardagliga arbetet. / Background: During the 1980s a problem was discovered that the public healthcare operations management was too costly and where the trust for the professionals was given too much space. This resulted in a new form of governance in the form of New Public Management, which contributed to increased control in the public healthcare where goal management and financial auditing were given more space. Before New Public Management control and work regimes were based on trust, but through the new operations management, the control regimes were changed in order to regulate and control the professionals. Purpose: The purpose of the study is to gain a deeper understanding of how public sector nurses experience that operations management based on New Public Management affects their profession and professional identity in everyday practice. Methodology: The study's approach has been a qualitative case study. The empirical material has been obtained through five semi-structured interviews with nurses in public healthcare in Gotland. Conclusions: The study shows that the introduction of an operations management based on New Public Management changed the control regime through different control systems, which has changed the nurses work regime. The study's result shows that control regimes influence and organize the work regimes, thereby setting the framework and conditions for the nurses profession and professional identity in everyday work.

Research problem and objective: NPM had an uneven distribution throughout Europe during the 1980s. The NPM system has had a major impact on the public sector and the libraries. By analyzing eight European library legislations this bachelor’s thesis aims to see what NPM characteristics are visible, how the legislations differ from each other and discuss if the democratic mission is inhibited by NPM. Method: A qualitative content analysis. Use of the four sociopolitical models by Sapir (2006), a tentative hypothesis by Hood (1995) and previous research by Kann-Christensen (2011), among others. Key results and arguments: The legislations that show a high NPM impact are those from England/Wales, Northern Ireland, Denmark, and France. Those that show lower impact are those from Spain, Italy, Sweden, and Norway. Libraries in countries with multiple national borders may have a more accessible library service. The sociopolitical models can only predict the impact of NPM to some degree. Commercial services counteract the equal access to information. Conclusion: The study has led to the main conclusion that NPM could have an inhibiting effect on the democratic mission of libraries, but the risk is low if libraries and librarians stay true to their democratic values.

This thesis analyzes two bills that has led to two of the most extensive health care reforms in Sweden over the last thirty years by using a descriptive idea analysis. The purpose of the thesis is to explore traces of New Public Management in the bills, through the characteristics decentralization, marketization and customer orientation. Results show that traces of New Public Management can be found in both bills, although in various ways. The bill produced in the 1990’s show evidence of decentralization, while the bill produced in the 2010’s show evidence of marketization and customer orientation.

The essay examines municipal organization theory through a case study of Malmö, Sweden. The essays aim is to investigate how New Public Management theory is expressed and affects the municipal of Malmö’s elementary school in regards of the “Grundskoleförvaltning”, work and completion of the administrations goals. The essay has a qualitative research design and the empirical material consists of the study of an “Nämndsbudget” and an interview with a leading official at the Grundskoleförvaltning.   The essay´s result shows that the elementary school administration in Malmö is heavily affected by New Public Management ideas and governing. The affect NPM has on the administration is regarded by the official as deeply affecting the administrations ability to deliver a qualitative education for all the pupils in the town of Malmö.

The diploma thesis aims to examine and compare public sector structures involved in managing the deals under the Public-Private Partnership (PPP)/Private Finance Initiative (PFI) in the UK and Spain as well as application of Public-Private-Citizen Collaboration (PC2) framework within the two systems in the era of post-New Public Management. The spread and use of knowledge and skills capacities and the overall ability of the national institutional models to protect the public interest in an effective and efficient way is assessed together with openness and transparency of PPP programmes using the Web 2.0 tools able to reach and engage citizens in the process of implementing the policy and procurement of individual schemes. Special attention is paid to the ways in which the private sector entities on the one side and citizens on the other can approach the public authorities and influence the shape and features of the partnership and its results. PPP has been widely used for financing of investments into the public infrastructure in many countries in Europe and elsewhere. Through PPP, private sector is invited to take care of financing, construction or modernization and subsequent maintenance of certain public assets over the life of the contract that usually lasts about 30 years. The programmes of...

<p>Avhandlingen handler om ledelse av kunnskapsarbeid, og sykehuset brukes som arena for å utforske dette temaet. Utgangspunktet for studien er Spesialisthelsetjenesteloven fra 2001, som påla sykehusene å innføre enhetlig ledelse på alle nivåer. Denne reformen ses som et eksempel på hvordan en New Public Management (NPM)- inspirert styringsforståelse kommer inn i sykehuset. Sykehuset er preget av det medisinske fagfeltets forståelser av fag, organisasjon og ledelse, og disse utfordres på flere måter gjennom ledelsesreformen og de forståelser den bygger på. Det teoretiske grepet i avhandlingen er å analysere det vi kan kalle ”forhandlinger” mellom disse ulike forståelsene. Problemstillingen som utforskes er hvilken betydning fagkunnskap har for ledelse av sykehusavdelinger. Dette relateres både til betydningen av fagkunnskap for autoritet og legitimitet i lederrollen, til hvordan et helhetlig ansvar for avdelingene skal kunne ivaretas, og til hvilke fag eller profesjoner som skal kunne lede avdelinger.</p><p>Prosjektet er gjennomført som en casestudie ved et større universitetssykehus. Det viktigste empiriske materialet er 19 dybdeintervjuer med avdelingssjefer, senterdirektører og sykehusets direktør i perioden 2001-2002, samt innlegg i en avisdebatt om ikke-medisinere som avdelingssjefer sommeren 2002. </p><p>Analysen av avisdebatten viste klare motsetninger i synet på avdelingsledelse, og at legene i liten grad fikk støtte for sitt synspunkt om at ivaretakelse av ansvaret for avdelingen er et faglig ansvar, og at avdelingssjefen dermed må være lege. Analysen av intervjumaterialet fra sykehuset viste imidlertid i større grad medisinens sterke posisjon som institusjonalisert forståelse av medisinfagets betydning i ledelsen.</p><p>Legene forankrer sin autoritet som ledere i rollen som fagekspert. Legenes perspektiv på lederrollen innebærer både et helhetsperspektiv på lederansvaret for avdelingen og en klar forankring i egen profesjon. Denne forankringen blir viktig fordi lederansvaret knyttes til et faglig systemansvar i forhold til sykehusets ulike roller, som både omfatter forskningsbasert virksomhet med ansvar for å bringe fram ny kunnskap, og en funksjon som profesjonell servicebedrift. Den medisinske systemforståelsen som ledere må ha for å forstå utviklingen av den faglige virksomheten, oppfattes som grunnleggende for å ivareta dette ansvaret. NPMs forståelse av profesjonell ledelse får derfor ikke legitimitet innenfor universitetssykehuset på dette nivået. Lege-lederne skisserer et lederansvar som vektlegger ledelse i større grad enn den tradisjonelle faglige lederen, men med en klar faglig forankring. Dette er fordi virksomhetens faglige utvikling er en så sentral del av ledelsesansvaret. Det faglige kunnskapsgrunnlaget til lederne er derfor er en forutsetning for å utøve avdelingsledelse.</p><p>Avhandlingen gir innsikt i forhandlingene omkring nye forståelser av fagkunnskap i ledelsen på det utøvende nivået i sykehuset som kunnskapsorganisasjon, og illustrerer dermed en utvikling og en debatt som også andre kunnskapsbaserte virksomheter er inne i. Diskusjonen om ledelse som del av en faglig aktivitet eller som separat funksjon berører grunnleggende utviklingstrekk ved både offentlig og privat sektor de siste tiårene.</p>

Avhandlingen handler om ledelse av kunnskapsarbeid, og sykehuset brukes som arena for å utforske dette temaet. Utgangspunktet for studien er Spesialisthelsetjenesteloven fra 2001, som påla sykehusene å innføre enhetlig ledelse på alle nivåer. Denne reformen ses som et eksempel på hvordan en New Public Management (NPM)- inspirert styringsforståelse kommer inn i sykehuset. Sykehuset er preget av det medisinske fagfeltets forståelser av fag, organisasjon og ledelse, og disse utfordres på flere måter gjennom ledelsesreformen og de forståelser den bygger på. Det teoretiske grepet i avhandlingen er å analysere det vi kan kalle ”forhandlinger” mellom disse ulike forståelsene. Problemstillingen som utforskes er hvilken betydning fagkunnskap har for ledelse av sykehusavdelinger. Dette relateres både til betydningen av fagkunnskap for autoritet og legitimitet i lederrollen, til hvordan et helhetlig ansvar for avdelingene skal kunne ivaretas, og til hvilke fag eller profesjoner som skal kunne lede avdelinger. Prosjektet er gjennomført som en casestudie ved et større universitetssykehus. Det viktigste empiriske materialet er 19 dybdeintervjuer med avdelingssjefer, senterdirektører og sykehusets direktør i perioden 2001-2002, samt innlegg i en avisdebatt om ikke-medisinere som avdelingssjefer sommeren 2002. Analysen av avisdebatten viste klare motsetninger i synet på avdelingsledelse, og at legene i liten grad fikk støtte for sitt synspunkt om at ivaretakelse av ansvaret for avdelingen er et faglig ansvar, og at avdelingssjefen dermed må være lege. Analysen av intervjumaterialet fra sykehuset viste imidlertid i større grad medisinens sterke posisjon som institusjonalisert forståelse av medisinfagets betydning i ledelsen. Legene forankrer sin autoritet som ledere i rollen som fagekspert. Legenes perspektiv på lederrollen innebærer både et helhetsperspektiv på lederansvaret for avdelingen og en klar forankring i egen profesjon. Denne forankringen blir viktig fordi lederansvaret knyttes til et faglig systemansvar i forhold til sykehusets ulike roller, som både omfatter forskningsbasert virksomhet med ansvar for å bringe fram ny kunnskap, og en funksjon som profesjonell servicebedrift. Den medisinske systemforståelsen som ledere må ha for å forstå utviklingen av den faglige virksomheten, oppfattes som grunnleggende for å ivareta dette ansvaret. NPMs forståelse av profesjonell ledelse får derfor ikke legitimitet innenfor universitetssykehuset på dette nivået. Lege-lederne skisserer et lederansvar som vektlegger ledelse i større grad enn den tradisjonelle faglige lederen, men med en klar faglig forankring. Dette er fordi virksomhetens faglige utvikling er en så sentral del av ledelsesansvaret. Det faglige kunnskapsgrunnlaget til lederne er derfor er en forutsetning for å utøve avdelingsledelse. Avhandlingen gir innsikt i forhandlingene omkring nye forståelser av fagkunnskap i ledelsen på det utøvende nivået i sykehuset som kunnskapsorganisasjon, og illustrerer dermed en utvikling og en debatt som også andre kunnskapsbaserte virksomheter er inne i. Diskusjonen om ledelse som del av en faglig aktivitet eller som separat funksjon berører grunnleggende utviklingstrekk ved både offentlig og privat sektor de siste tiårene.

Aim: The aim of this study is to investigate the impact of New Public Management on Välfärd Gävle through its reforms. Method: This qualitative study has been conducted through eight semi-structured interviews, three of the respondents worked in management whereas the other five was coworkers. Result &amp; Conclusions: Although NPM has a clear impact on the organisation it is considered to have flaws because of its failure to make the management more effective. The conclusion is that management tools such as PVM should have a complementary impact on the organisation based on the flaws of NPM. Suggestions for future research: For future research in NPM, a normalized framework that describes the attributes of NPM is needed. This would make future studies more comparable and will hence improve the understanding of NPM. Contribution: This study contributes to the opportunity of further understand how NPM can be used optimally in the public sector, through a comparison with PVM. / Syfte: Studiens syfte är att undersöka NPMs påverkan på Välfärd Gävles förvaltning genom dess reformer. Metod och genomförande: Denna kvalitativa studie har utförts genom åttasemistrukturerade intervjuer, varav tre respondenter på chefsnivå och fem respondenter var medarbetare. Resultat och Slutsats: Trots att NPM har en tydlig påverkan på organisationen så upplevs vissa aspekter av NPM bristfälliga då det misslyckas effektivisera styrningen. Slutsatsen är att ideologier och tankesätt likt PVM bör finnas i styrningen av offentliga myndigheter som komplement till bristerna från NPM. Förslag till vidare forskning: Genom vidare forskning inom NPM krävs det ett normaliserat ramverk för vad som NPM kännetecknar. Detta skulle göra framtida studier mer jämförbara vilket kan komma att utveckla förståelsen av NPM. Uppsatsens bidrag: Denna studie bidrar till en möjlighet att ytterligare förstå hur NPM kan utnyttjas optimalt inom en offentlig myndighet utifrån en jämförelse med PVM.

The present study focuses on the application of electronic governance (e-governance) or implementation of ICTs by governments. This topic has been a worldwide focus for several years to date. This study has unpacked and analysed various contrasting views on the use of ICTs in promoting e-governance. In some quarters there is criticism about challenges and problems which include: lack of in-depth training of public personnel; the particular need to skill public managers in the use of ICTs; the development of training models for ICT/e-governance for public managers in order to improve the services rendered by governments. On the same note, some criticisms have been highlighted on insufficient alignment between governments and legislations governing the use of ICTs. The lack of adequately trained public managers in ICTs has also become a critical factor in African countries, including South Africa and its provinces. This study works toward constructing a training model in e-governance for the selected Free State provincial departments. The aim was especially to empower public managers in order for them to participate effectively in e-governance applications and implementations and thereby fulfil the mandate of the South African legislation governing the use of ICT in Government. This study will start off with an orientation of the problem statement, as well as the goal and objectives as outlined in Chapter 1. The process of developing the e-governance training model will be aligned in Chapter 2 with training principles and theoretical underpinnings as perceived by various theorists who advocate management training. This implies that managers should be trained in interactions between levels and units of analytical skills in a work place. Furthermore, the study will focus in Chapter 2 on the legislation that governs the training of public managers in South Africa. This legislation applies as a legal framework that guides the use of ICTs in government. This discussion will be followed by an examination (in Chapter 3) of the worldwide practices and models on the use of e-governance and ICTs. A selected number of these global e-governance practices and models in chapter 3 will be incorporated (in Chapter 4) into a workable, drafted e-governance training model for the selected Free State provincial departments, while the basic elements of managerial training and model development will be discussed as well. The process of model development will be discussed in Chapter 4 based on the overarching principles such development. The exposition will focus on the concentric layers as macro-, meso- and micro- levels of model development. This will be followed by the processing in Chapter 5 of the empirical findings obtained from the data analysis on training in e-governance. This analysis will be a prelude to the development in Chapter 6 of a comprehensive, operational e-governance training model for Free State provincial public managers. The final, comprehensive e-governance training model will be presented in Chapter 6, after refining the drafted training model from Chapter 4, when the data will be collected, analysed and interpreted in Chapter 5. / PhD (Public Management and Governance), North-West University, Potchefstroom Campus, 2015