• Refine Query
  • Source
  • Publication year
  • to
  • Language
  • 38017
  • 20975
  • 12290
  • 12187
  • 6862
  • 2036
  • 1312
  • 894
  • 703
  • 701
  • 613
  • 470
  • 418
  • 271
  • Tagged with
  • 25360
  • 8935
  • 8349
  • 5303
  • 5049
  • 4651
  • 4256
  • 3523
  • 2821
  • 2768
  • 2763
  • 2725
  • 2525
  • 2506
  • 2450
  • About
  • The Global ETD Search service is a free service for researchers to find electronic theses and dissertations. This service is provided by the Networked Digital Library of Theses and Dissertations.
    Our metadata is collected from universities around the world. If you manage a university/consortium/country archive and want to be added, details can be found on the NDLTD website.
1

Improvisational architecture

Fadnes, Petter Frost January 2004 (has links)
No description available.
2

Applied software architecture on Graphingwiki

Väisänen, T. (Toni) 09 October 2017 (has links)
Graphingwiki extends the wikiengine MoinMoin by providing tools for visualizing the interconnections between the wiki pages. The extension has been used for collaborative dependency mapping. Graphingwiki can be considered a legacy system, because there is no documentation available. This thesis focuses on applied software archeology to gain understanding on the implementation in order to support decision-making as regards to its further development. An overview of the system was mapped by using code execution tracing and by reading the code manually. Performance of the Graphingwiki graph generation process and the MoinMoin user creation and authentication methods were analyzed. The results show that the undermining factor of Graphingwiki’s performance was bitmap caching of the generated graphs and, in contrast, the user creation and authentication methods were both usable and extendable. In all these aspects, there is room for improvement. The results demonstrated that by bypassing the bitmap caching, the server response time could be improved up to 90%. The password complexity requirements of MoinMoin should be updated to conform to the OWASP guidelines. Further research is recommended to solve the needs of active users and to implement the graphing process more efficiently. / Graphingwiki laajentaa MoinMoin-wikiohjelmistoa tarjoamalla työkalut wikisivuston yhteyksien visualisoimiseen. Sitä on käytetty riippuvuuksien kartoitukseen yhteistyömenetelmissä. Graphingwiki voidaan katsoa ”legacy”-järjestelmäksi, koska dokumentaatiota ei ole saatavilla. Tämän työn ensisijainen fokus on sovellettussa ohjelmistoarkeologiassa nykyisen implementaation ymmärtämiseksi tukemaan päätöksentekoa sen suhteen, kuinka jatkokehitystä tulisi lähestyä. Järjestelmän yleisnäkymä kartoitettiin käyttämällä lähdekoodin suorituksen jäljitystä ja lukien koodia manuaalisesti. Graphingwikin graafigeneroinnin suorituskyky ja MoinMoinin käyttäjän luomis- sekä autentikaatiomenetelmät analysoitiin. Tulokset osoittavat, että Graphingwikin suorituskykyä heikentävä tekijä on generoitujen graafikuvien tallentaminen välimuistiin, mutta MoinMoinin käyttäjän luomis- ja autentikaatiomenetelmät ovat sekä käyttökelpoisia ja laajennettavia. Kaikilta näiltä osa-alueilta löytyi parannettavaa. Näiden tuloksien perusteella tiedetään, että ohittamalla generoitujen kuvien tallentaminen välimuistiin serverin vasteaikaa voitaisiin parantaa jopa 90%. MoinMoinin salasanojen vaatimukset olisi hyvä päivittää vastaamaan OWASP:n suosituksia. Jatkotutkimus olisi suositeltavaa nykyisten käyttäjien tarpeiden selvittämiseksi ja visualisoinnin tehokkaammaksi toteuttamiseksi.
3

Personvernsarkitektur / Privacy Architecture

Drange, Hilde Visthoff January 2013 (has links)
Personvern innenfor databehandling og informasjonsteknologi er et tema som opptar mange. Situa- sjonen i dag er at i enhver virksomhet finnes det mange systemer som inneholder til dels detaljerte opplysninger knyttet til personer og bedrifter. Dette kan være sensitive opplysninger som kan mis- brukes til andre formål. Konsekvensen er at mange personer verken har oversikt eller tilgang til personopplysninger om seg selv, i tillegg til lite kontroll over hva opplysningene blir benyttet til.I masteroppgaven har jeg gjennomført en kvalitativ og kvantitativ studie av kjennskap og holdninger til personvern, samt behov og muligheter for innføring og bruk av et felles personopplysningsregister ved utvikling av en personverninfrastruktur, -system og tjeneste, kalt IdMegler. IdMegler vil være et mellomvaresystem mellom tilgang til personopplysninger, arbeidsprosesser, saksbehandling og saksbehandlingsdata. Hovedoppgaven vil være å gi tilgang til koblinger mellom autoriserte klienter, samt logge tilgang og bruk. Gjennom litteraturstudie, dybdeintervjuer og spørreundersøkelser har jeg fått en innføring i dagens holdninger og arkitekturløsninger, i tillegg til fremtidige behov.Studiet har hovedsaklig opptredd som et bindeledd mellom personvern og teknolgi og har bidratt ved å øke bevist- og synliggjøringen av hver enkelts rettigheter knyttet til personvern, og egne personopplysninger.Hovedfokuset i oppgaven har vært å utrede en ny arkitekturløsning, IdMelger, som fremmer person- vernet for den enkelte, samt en undersøkelse av studenters holdninger og kjennskap til personvern, for å avdekke om en mulig endring kan gjennomføres.En løsning som IdMelger, og i samspill med et overordnet personopplysningsregister vil gi fordeler i fremtiden. Et stort personopplysningsregister kan være fordelaktig på tvers av bransjer og virk- somheter, men en løsning som IdMegler kan gi sikkerhets- og tekniske utfordringer. Ved bruk av IdMegler vil det tilrettelegges for å unngå lovbrudd, enten med eller uten hensikt. Samt redusere faren for utro tjenere. En innføring av ny arkitektur vil også begrense spredningen av personopp- lysninger, øke kvaliteten på dem som er lagret og redusere konstnadene knyttet til vedlikehold av dem.En av de største utfordringene ved innføringen av en ny arkitektur vil være å synliggjøre behovet for økt personvern for den enkelte bruker, samt behovet for innebygd personvern ved utvikling av nye løsninger. Gjennom nye løsninger må det tilrettelegges for å unngå lovbrudd som svekker personvernet, enten om lovbruddet er tilsiktet eller ikke. Det å heve kjennskapen og kunnskapen om personvern blant brukerne vil være en stor samfunnsmessig utfordring i fremtiden. Basert på de lave personvernskunnskapene i samfunnet er det gjennom oppgaven blitt satt fokus på hvor- dan personvernet for hver enkelt kan økes ved hjelp av tekniske løsninger og (tjeneste-orientert) arkitektur.Gjennom en spørreundersøkelse holdt blandt studenter på NTNU, viser det seg at 65,8 % av de spurte studentene mener personvern er viktig for dem personlig, mens kun 24,2 % studenter har god kjennskap til personvern, og 8,7 % til personopplysningloven. Noe som viser at kjennskapen til både personvern og personopplysningsloven er lav. Samtidig forventer 76,3 % av de spurte studentene at personopplysningene deres ikke benyttes til andre formål enn det som er samtykket til.IdMegler har i utgangspunktet ingen åpenbare risiki, og det er gjennomført en vurdering for hva bortfall av tjenesten kan medføre. IdMelger-arkitekturen kan benyttes og medfører økt personvern for den enkelte, ved bestemte forutsetninger.
4

A novel dendritic architecture

Scott, David A. January 2000 (has links)
No description available.
5

Digital video multiplexing architecture

Herbland, Anthony Joël Michel January 2006 (has links)
No description available.
6

Wearing Architecture

Ingvert, Erik January 2015 (has links)
Wearing Architecture is my search of the real potential in combining architecture with clothing design. In a world where our mobility is constantly increasing, this spatial investigation looks for ways to carry your personal space with you, on you. The project consists of making and analyzing 13 full-scale prototypes, to test spatiality applied on clothes. The main themes of research have been wearable structures for space and collective clothing.   The project started as a personal challenge. Two fields of great interest, architecture and clothing design, both serving as cover for the human body on different scales and with different properties. What potential lies in the combining of the two fields? Could there be more than superficially talking about clothes as “architectural”? How could one work along that border?   My method of research has been continuously making simple prototypes in full-scale, where I’ve been able to quickly test different approaches to the subject of investigation. The method has been good in immediately trying out ideas, but the process also gave insights to take with me in my future as an architect. / Wearing Architecture är min jakt på potentialen i att kombinera arkitektur med kläddesign. I en värld där vår rörlighet ständigt ökar letar denna undersökning efter sätt att bära med sig sitt personliga rum. Projektet gick ut på att göra och analysera 13 fullskaliga prototyper, för att testa rumsligheter applicera på klädesplagg. De huvudsakliga temana var bärbara strukturer för rumsligheter och kollektivt bärande.   Projektet började som en personlig utmaning. Två områden av stort intresse, arkitektur och kläddesign, båda skydd för den mänskliga kroppen på olika skalor och med olika egenskaper. Vilka möjligheter kan finnas i att kombinera de två fälten? Kan där finnas mer än att ytligt tala om kläder som ”arkitektoniska”? Hur skulle man kunna arbeta längs gränsen?   Skapandes enkla prototyper i skala 1:1 har jag snabbt kunnat testa olika angreppssätt, men arbetssättet har också gett insikter som jag kan ta vidare i mitt arbete som arkitekt.
7

Naval Architecture.

Johansson, Jonas January 2011 (has links)
Detta arbete är sammandrag från tre olika rapporter. Den första är Sjöfartsessän som beskriver den moderna sjöfarten och hur den är uppbyggd. Vad som fraktas och vilka som bedriver verksamheten. Den andra delen är en fartygsprojektering. Ett eller flera fartyg skall projekteras för att lösa en transportuppgift. Här görs allt ifrån analyser över fartygsdimensioner till stabilitetsberäkningar och motståndsprediktering.
8

NAVAL ARCHITECTURE.

Jonsson, Anna January 2013 (has links)
Arbetet syftar till att oversiktligt beskriva varldens sjofart, studera bladelementteori i en propellerstudie, forprojektera ett handelsfartyg som ska frakta 12 000 TEU ( Twenty{Foot Equivalent Unit) mellan Rotterdam och Singapore pa 40 dagar, samt att utreda regelverket EEDI ( Energy Eciency Design Index ) som ska leda till energieektivisering av sjofarten. Undersokning av sjofarten visar att kostnadseektiva sjotransporter har drivit pa utvecklingen mot en globaliserad varld. Tack vare sjofarten har industrier kunnat etablera sig pa nya omraden, men negativ miljopaverkan ar fortfarande ett problem. Under projekteringen visas att containerfartygets huvuddimensioner uppfyller krav pa lastutrymme och begransningar i Suez{kanalen. Djupgaende och fribord kan andras, men fribord liksom antal vattentata sektioner bor undersokas vidare. Fartyget ar nagot kursinstabilt. Tyngpunkten i vertikalled har en felmarignal pa knappt fyra meter. Propellern har en relativt lag verkningsgrad pa 58%, utrymme nns att optimera losningen. Transporten ar miljomassigt hallbar jamfort med andra transporttyper. Studien av EEDI visar att containerfartygets approximativa CO 2{utslapp pa 10{20 gCO 2/(tonkm) bor sankas till under 5.4 gCO2/(tonkm), exempelvis genom optimerad propellerlosning och motorval. Pa lang sikt kan EEDI minska utslapp av koldioxid fran varldens fartygsotta om det forbattras i enlighet med att ny teknik utvecklas och genom att anvanda den lardom som erhalls. / En ingenjor som arbetar inom omradet marin teknik kan vara allt ifran maskinist och driftsingenjor till skeppsbyggare. Arbetsplatser kan forutom till sjoss vara i exempelvis tillverknings- och processindustrin, eller inom hamn- och rederiverksamhet. Detaljkunskap varierar med omrade, men gemensamt for alla inriktningar ar grundlaggande kunskap om sjofart, skeppsteknik och hallbar utveckling. Syftet med arbetet ar att behandla fyra omraden inom marin teknik: sjofart, propellermodellering, forprojektering av fartyg och energieektivisering av fartyg. Arbetet ar en introduktion till omradet marintekniska system och skeppsbyggnad, och malet ar att med ingenjorsmassiga medel och fardigheter undersoka och losa problem kopplade till detta omrade. Forst sker en allman orientering pa sjofartsmaknaden. Varldens sjofart unders oks i termer av olika sjofartsmaknader och sjofartens aktorer. Det globala transportarbetet, huvudsakliga transportvagar och svenska aspekter for olika marknader utreds, liksom sjofartsaktorernas olika roller. Aven dagens storsta miljorelaterade problem med sjofart undersoks, ochatgarder for att handskas med problemen studeras. En propellerstudie genomfors, dar bladelementteori anvands for att analysera en fartygspropeller. Eektbehov och framdrivning undersoks, och styrkor och begransningar med bladelementteori diskuteras. Under propellermodelleringen implementeras teorin aven i berakningsprogrammet Matlab. Arbetet redovisas i Bilaga 2. Resultat och kunskap fran propellerstudien anvands i arbetets andra del, forprojektering av ett handelsfartyg. Forprojekteringen behandlar transportscenariot att frakta 12 000 TEU ( Twenty{Foot Equivalent Unit) mellan Rotterdam och Singapore pa 40 dagar. Bland annat undersoks stabilitet, motstand och eektbehov, samt framdrivning for handelsfartyg. Bivillkor, som att ta hansyn till fysiska begransningar i hamnar och folja internationella regelverk om intaktstabilitet och vattentata sektioner, samt att studera losningen ur ett hallbarhetsperspektiv, behandlas ocksa under forprojekteringen. Arbetets sista del handlar om energieektivisering av fartyg. Sjotransporter ar miljomassigt komplicerade och darfor gors en studie av IMO:s framtagna regelverk EEDI, ett regelverk som tradde i kraft i ar och syftar till att minska utslapp av vaxthusgasen CO 2 fran varldens sjofart. Fragorna "Vilka energieektiviseringar kan komma av EEDI?" och "Vilken problematik nns kopplad till EEDI?" besvaras, och det tidigare projekterade fartyget undersoks i termer av energieektivisering.
9

Arkitektur-beskrivelse for AHEAD / Architecture description for AHEAD

Refnin, Lars Olav January 2006 (has links)
Rapporten er skrevet fordi AHEAD prosjektet ser behovet for et ADL til automatisk plassering av HW moduler og SW moduler innad på en FPGA. AHEAD er en videretuvikling av Amibesense, men inneholder ingen generell prosessor, men kun en FPGA i sin basestasjon. AADL skal i stor grad ha den samme funksjonalitet i AHEAD som et ADL har for SW. Dette vil si at AADL skal beskrive en arkitektur av HW moduler og SW program sammen, heretter kalt system. Et problem med dette er at det ikke finnes noen ADL’er for HW og dette må derfor utvikles. ADL-språkene har et innebygd problem; En spesifikasjon kan aldri bli bedre enn den tid og kostnad som er lagt ned i spesifikajsonen. Rapide er det språket som i dag eksistere som er nærmest den funksjonalitet som er ønsket i AADL. Rapide er ikke et rent ADL, men kan også brukes til simulering og verifisering på oppførselsnivå. Kompilatoren til AADL trenger ikke å ha fri grammatikk og semantikk. Nøkkelord og topp-ned kompilasjon er derfor å foretrekke. FPGA-verktøyene som eksisterer i dag støtter dynamisk rekonfigurering. Men de setter krav til klokke, benytter buss makroer og at man bruker det verktøy som Xilinx har utviklet. AADL setter krav til AHEAD-arkitekturen, designeren og modulene som skal benyttes. Kravene AADL setter er en samling av HW og SW sine funksjonelle krav til AHEAD. Alle filer som blir brukt i AHEAD må være eksekverbare uten behov for mer behandling. Grensesnittet AADL legger opp til er ICA, som krever at modulene tilegenet AHEAD er designet for dette grensesnittet. Kommunikasjonsprotokollene til AHEAD må være ferdig definert til bruk i AADL da det valgte abstraksjonsnivået krever dette. Definisjonen av en kommunikasjonsprotokoll må skje utenfor AADL. Antall grensesnitt og kommunikasjonsprotokoller en modul har vil ikke ha noen innvirkning for hvordan AHEAD tolker AADL koden. Målet er at AADL koden holdes enkel med få innebygde funksjoner og med et topp-ned komiplator for øyet.
10

Arkitektur-beskrivelse for AHEAD / Architecture description for AHEAD

Refnin, Lars Olav January 2006 (has links)
<p>Rapporten er skrevet fordi AHEAD prosjektet ser behovet for et ADL til automatisk plassering av HW moduler og SW moduler innad på en FPGA. AHEAD er en videretuvikling av Amibesense, men inneholder ingen generell prosessor, men kun en FPGA i sin basestasjon. AADL skal i stor grad ha den samme funksjonalitet i AHEAD som et ADL har for SW. Dette vil si at AADL skal beskrive en arkitektur av HW moduler og SW program sammen, heretter kalt system. Et problem med dette er at det ikke finnes noen ADL’er for HW og dette må derfor utvikles. ADL-språkene har et innebygd problem; En spesifikasjon kan aldri bli bedre enn den tid og kostnad som er lagt ned i spesifikajsonen. Rapide er det språket som i dag eksistere som er nærmest den funksjonalitet som er ønsket i AADL. Rapide er ikke et rent ADL, men kan også brukes til simulering og verifisering på oppførselsnivå. Kompilatoren til AADL trenger ikke å ha fri grammatikk og semantikk. Nøkkelord og topp-ned kompilasjon er derfor å foretrekke. FPGA-verktøyene som eksisterer i dag støtter dynamisk rekonfigurering. Men de setter krav til klokke, benytter buss makroer og at man bruker det verktøy som Xilinx har utviklet. AADL setter krav til AHEAD-arkitekturen, designeren og modulene som skal benyttes. Kravene AADL setter er en samling av HW og SW sine funksjonelle krav til AHEAD. Alle filer som blir brukt i AHEAD må være eksekverbare uten behov for mer behandling. Grensesnittet AADL legger opp til er ICA, som krever at modulene tilegenet AHEAD er designet for dette grensesnittet. Kommunikasjonsprotokollene til AHEAD må være ferdig definert til bruk i AADL da det valgte abstraksjonsnivået krever dette. Definisjonen av en kommunikasjonsprotokoll må skje utenfor AADL. Antall grensesnitt og kommunikasjonsprotokoller en modul har vil ikke ha noen innvirkning for hvordan AHEAD tolker AADL koden. Målet er at AADL koden holdes enkel med få innebygde funksjoner og med et topp-ned komiplator for øyet.</p>

Page generated in 0.2795 seconds