No description available.

Faculty of Criminology, Justice and Policy Studies

It’s not unusual for people to upload photos to the Internet nowadays. Despite the fact that there are benefits from doing this, there are also some risks that people should take into consideration before they share private photos. The aim of this survey was to investigate how users of different ages respond to risks related to photo sharing on Facebook. The participants were between the ages of 16 and 64. According to the results it appears that in some cases, even if they can’t be statistically proven, there are patterns that indicate that younger people are more careless and that older people are more careful when it comes to photo sharing on the Internet. There are also cases where there really don't seem to be any differences between the studied generations.

Syftet med denna uppsats är att undersöka fenomenet Facebook i relation till arbetslivet och privatlivet. Uppsatsen bygger på en kvalitativ studie där vi genomförde sex semistrukturerade intervjuer för att ta reda på om hur presentationen av ens profil, med andra ord statusuppdateringar, bilder och vänner, kan ha en påverkan på arbetslivet men även privatlivet.  Som analysredskap använder vi oss av Erving Goffmans dramaturgiska teori, Anthony Giddens struktureringsteori samt Michel Foucaults teori om övervakningssystemet i relation till makt.  En kort sammanfattning av det resultat som framkommer i vår studie visar att Facebook från en början besöktes av våra informanter med syfte att komma i kontakt med vänner samt släkt, dock har nätverkstjänsten utvecklats till ett socialt fenomen och vidare blivit en del av informanternas vardag.

There is always marketing when people get together. The Internet already has highly popularity, and at the same time user¡¦s online behavior has been changing continuity. We can figure out that social media is the important beginning. In Taiwan, Facebook become the second popular website less than a year, and Plurk make many companies dedicate to marketing just after a summer. There are two target in this research, Facebook and Plurk. After we realize the user online behavior and the situation of online advertisement market,we start to use questionnaire to find out the specific user behavior on Facebook and Plurk. Furthermore, we can also clearly understand user reaction when they see the advertisement on those two social platform, and base on these data to analysis the effectiveness of brands marketing on social media. We proof that kind of social media including facebook and Plurk can satisfy user¡¦s demands of interaction with friends and relax. There are some difference between Facebook and Plurk, so that user also has different reaction when they saw the advertisement on Facebook and Plurk. We suggest that companies can use Facebook¡¦s advantage ¡§diversity¡¨ to set up fans page and find application people like to promote themselves. On the Plurk, we think that brands need to interact with user more personification and always provide useful message to people.

Because social media is a relatively new digital medium and Twitter is an even newer medium, it is important for practitioners and academics to understand how to create and utilize the best messaging strategies to induce persuasion, win brand advocates and create a sustainable, credible presence for brands on social media platforms such as Twitter. The author seeks to examine the theoretical and practical relevance of social media, with an emphasis on Twitter as well as explore how the theories of source credibility and word-of-mouth can help to better understand and measure promotional message and strategy effectiveness. / text

Denne studien undersøker Facebook som arena for selvpresentasjon. Gjennom dybdeintervju med ti studenter mellom 20 og 25 år har jeg søkt svar på hvordan unge uttrykker identitet på Facebook, og årsaker til at de presenterer seg som de gjør. Studien viser at det finnes nyttige funksjoner for digital selvpresentasjon på Facebook. Eksempler er publiseringer i statusfeltet, informasjon på profilen, samt bildedeling. Språket i selvpresentasjonen er vitalt, og majoriteten av informantene sletter innhold de har delt om de i ettertid oppdager skrivefeil. Informantene bruker ulike strategier i selvpresentasjon. Strategiene som kom til uttrykk er: 1) Å presentere seg for å gi et positivt inntrykk. Goffmans (1992) begrep inntrykksstyring er dermed aktuelt. 2) Synliggjøre sosial og kulturell kapital gjennom måten en presenterer seg på. Det gir dermed mening å se Facebook som et sosialt felt, jamfør Bourdieu (1995). 3) Flere uttrykte behov for bekreftelse som drivkraft, og brukte strategier for å oppnå det gjennom selvpresentasjonen. Baumans (2000) betraktninger om problematikk tilknyttet identitetskonstruksjon gjør seg gjeldende her. 4) Et ønske om «likes» på innholdet informantene publiserer kom til uttrykk, og flere mener at slik respons øker selvtilliten deres. 5) Informantene vektlegger å opptre i tråd med hva vennene anerkjenner. Et ønske om å passe inn er dermed også en strategi bak informantenes digitale selvpresentasjon. I tillegg kom frem at det eksisterer normer for digital selvpresentasjon, som er å unngå selvskryt, unngå å henge ut andre, og å ikke publisere privat informasjon. Å opptre i overensstemmelse med disse viser seg som viktig for informantene, og normene virker regulerende for selvpresentasjonen. De fleste informantene mener at profilen deres gir et oppriktig bilde av hvem de er, og gir uttrykk for at Facebook fungerer som en arena for selvpresentasjon.

This study addressed the extent to which offensive cyberbullying content exists on Facebook and the extent to which bystanders that view cyberbullying content reported increased levels of hostile affect. Experiment 1 identified 200 open Facebook groups that contained offensive cyberbullying content. Group composition, in terms of group membership and participation, and the content within the groups, in terms of the number and content of posts, were analysed for gender differences and severity of content. Results from Experiment 1 highlighted the visibility of offensive cyberbullying material that is accessible to any member of the Facebook community. Given the prevalence for such content, Experiment 2 was designed to identify the extent to which exposure to cyberbullying content on Facebook would increase levels of state hostility (i.e., hostile affect), while also examining gender differences and controlling for trait hostility. Participants were presented with Facebook screenshots that contained either offensive or neutral Facebook screenshots and were asked to respond to questionnaires via self-reporting methods. Results indicated that exposure to offensive content led to an increase in levels of state hostility, particularly in those who had previously reported higher levels of trait hostility. Taken together, these findings suggest that not only is offensive material perpetrating cyberbullying behaviour prevalent and accessible to any Facebook member, but bystanders who view offensive cyberbullying content have the tendency to respond with increased levels of hostile affect post-exposure.

I dagens samhälle har internet och Facebook blivit allt mer utbrett vilket fångat vårt intresse med avseende på hur individer väljer att framställa sig själva där. Vi har i denna uppsats med hjälp av en deduktiv ansats tolkat och analyserat män och kvinnors självpresentationer på Facebook. I analysarbetet har teorier som behandlar självpresentation används, liksom teorier gällande genus, normer samt identitet. Intervjuer med tre män och tre kvinnor har utförts. Fokus har legat på vad de väljer att visa eller inte visa på sina facebookprofiler samt vad det är som styr dessa val. Analysen av intervjuerna har gjorts utifrån en kvalitativ innehållsanalys. De manliga och de kvinnliga respondenterna gav uttryck för liknande åsikter gällande äkthet, idealisering och normer. Det finns normer som indikerar på att man som facebookanvändare bör publicera bra och intressant material för att uppfattas som en intressant person. Däremot uppfattas man inte som äkta om man publicerar för mycket positivt material. Det är heller inte önskvärt att publicera negativt material. Respondenterna var även överens om att det inte är ett äkta liv som presenteras på Facebook utan att det är polerat.

Syftet: Syftet med denna uppsats är att undersöka hur företag på sinFacebooksida arbetar med värde, interaktion och teknik för attstärka de sociala banden och därmed relationerna till sina kunder. Metod: Metoden för denna uppsats är kvalitativ med en ansats avdeduktivt slag. Data samlades in genom semistruktureradeintervjuer med utvalda företag som har en Facebooksida.Slutsats: Företag arbetar idag till viss del med värde, interaktion och teknikutifrån vad teorin rekommenderar. Det finns inom alla tre områdenbåde likheter och skillnader mellan verklighet och teori. Denundersökta modellen syftar till att stärka relationerna men det råderdelade åsikter från de undersökta företagen huruvida de uppleveratt relationerna har stärkts genom deras närvaro på Facebook.