I denne oppgaven skal jeg ta for meg problemstillingen” Hvilken tilnærming har profesjonelle musikere til øvingsarbeid som solomusiker kontra orkestermusiker, og hvilke faktorer spiller inn under prosessen?”. Det er interessant å se på ulikheter og likheter ved det å være solist og orkestermusiker, og hvilket arbeidet som foreligger med å innøve et stykke ment for mindre ensembler eller solokonserter kontra store symfoniske verk. Gjennom intervjuer jeg har gjort med en rekke profesjonelle musikere og gjennom egen erfaring, ser jeg nærmere på øvingsprosesser og hvordan det arbeides med repertoaret før en solokonsert kontra orkesterkonsert, forskjellene i innstuderingsarbeidet og påvirkninger utenfra. Jeg tar i tillegg for meg oppbygningen av et standard symfoniorkester, solistens rolle og hvilken rolle musikerne har i et orkester. / <p>Lamentatio for solo cello- giovanni Sollima</p><p></p><p>Four seasons of Buenos Aires – Astor Piazzolla</p><p>Verano Porteño  </p><p>Otoño Porteño  </p><p>Invierno Porteño  </p><p>Primavera Porteña  </p><p>Medvirkende: Kari-Andrea Bygland Larsen og Julia Olsen</p><p> </p><p>Konsert for cello og strykeorkester – Dobrinka Tabakova</p><p>I. Turbulent, Tense</p><p>II. Longing</p><p>III. Radiant  </p><p>Medvirkende: Strykeorkester fra Kungliga Musikhögskolan</p><p> </p>

Dette prosjektet følger min egen innstudering av et krevende musikkstykke for solo- fiolin, for å se det i sammenheng med en offentlig konsertopptreden. Formålet er at jeg skal spille avspent og med mer tilstedeværelse, dette ved å ta de rette valgene i innstuderingen. Tidligere erfaringer med konsertsituasjonen har gitt meg dårlige opplevelser preget av nervøsitet. Å jobbe mer strukturert i innstuderingen viste seg å ha positiv effekt på min fremførelse, og jeg tror denne studien vil være til hjelp for andre med liknende utfordringer. / This project follows my learning process of a difficult piece of music for solo-violin, to find its correlation with a public concert performance. The purpose is to play relaxed and with more presence, by taking the correct choices in the process of learning. Previous reviews of the concert situation shows bad experiences, with nervousness. Working with a more systematic learning process had positive impact on my performance, and I think this study may help other people with similar challenges.

Dette prosjektet utforsker hvordan bruken av ulike rutiner kan påvirke og dempe forekomsten av musikalsk prestasjonsangst (MPA). Målet er å finne en måte å håndtere prestasjonsangsten på, slik at den ikke påvirker spillegleden og uttrykket. Studien jeg har utført viser at bruken av enkle rutiner som god søvn, yoga og mosjon medførte at prestasjonsangsten sank drastisk. Dette har jeg dokumentert ved hjelp av pulsmålinger, tilpassede målinger og kartleggingsskjemaet Kenny Musical Performance Anxiety Inventory (K-MPAI). Tiltakene førte etter min opplevelse til forbedret spilleglede og uttrykk. Forhåpentligvis kan denne studien være til hjelp for musikere og musikkstudenter som opplever prestasjonsangst som en utfordring i arbeidet. / This study explores how the usage of routines can affect and lower the occurrence of Musical Performance Anxiety (MPA). The main aim is to find a way to handle the performance anxiety, so that it doesn't affect the musical expression and the performer's way of playing. The study shows a correlation between the usage of simple routines such as; good sleep, yoga and light exercise, and descending levels of Musical Performance Anxiety (MPA). Documentation is done by heart rate measurement, customized measuring and Kenny Musical Performance Anxiety Inventory (K-MPAI). The usage of routines, in my opinion, led to improved musical expression in the performances. I hope this study may help other musicians and music students struggling with the challenge of performance anxiety.