No description available.

Musikalisk prestationsångest (MPA) är ett vanligt förekommande problem bland musiker och kan i vissa fall omöjliggöra en karriär som musiker. Syftet med föreliggande studie var att utvärdera en 5 sessioners behandling med Acceptance and Commitment Therapy (ACT) för MPA. Resultatet är lovande, 7 av 8 deltagare fullföljde behandlingen och flera deltagare fick förbättringar på såväl ACT-relaterade mått som på mått för MPA. Resultatet motiverar vidare forskning om ACT för MPA. / Musical performance anxiety (MPA) is a common problem among musicians and can in certain cases make impossible a career as a musician. The aim with the present study was to evaluate a 5 sessions' treatment with Acceptance and Commitment Therapy (ACT) for MPA. The result is promising, 7 of 8 participants pursued treatment and several participants got improvements on ACT-related measures as well as on measures for MPA. The result justifies further research on ACT for MPA.

Dette prosjektet utforsker hvordan bruken av ulike rutiner kan påvirke og dempe forekomsten av musikalsk prestasjonsangst (MPA). Målet er å finne en måte å håndtere prestasjonsangsten på, slik at den ikke påvirker spillegleden og uttrykket. Studien jeg har utført viser at bruken av enkle rutiner som god søvn, yoga og mosjon medførte at prestasjonsangsten sank drastisk. Dette har jeg dokumentert ved hjelp av pulsmålinger, tilpassede målinger og kartleggingsskjemaet Kenny Musical Performance Anxiety Inventory (K-MPAI). Tiltakene førte etter min opplevelse til forbedret spilleglede og uttrykk. Forhåpentligvis kan denne studien være til hjelp for musikere og musikkstudenter som opplever prestasjonsangst som en utfordring i arbeidet. / This study explores how the usage of routines can affect and lower the occurrence of Musical Performance Anxiety (MPA). The main aim is to find a way to handle the performance anxiety, so that it doesn't affect the musical expression and the performer's way of playing. The study shows a correlation between the usage of simple routines such as; good sleep, yoga and light exercise, and descending levels of Musical Performance Anxiety (MPA). Documentation is done by heart rate measurement, customized measuring and Kenny Musical Performance Anxiety Inventory (K-MPAI). The usage of routines, in my opinion, led to improved musical expression in the performances. I hope this study may help other musicians and music students struggling with the challenge of performance anxiety.

Scenskräck - En studie om musikers upplevelser av nervositet och stress kopplat till  scenframträdande samt vilka lärdomar som kan föras vidare till musikstuderande på gymnasiet.Marcus Olsson & Björn Rosenqvist antal sidor 39  En studie i hur musiker uppfattar och handskas med olika former av scenskräck. Syftet är att bidra med kunskap kring hur lärare kan utveckla sin undervisning i kurser med scenframställ- anden. Detta genom att undersöka hur verksamma musiker beskriver att de hanterar situationer som framkallar nervositet och stress. Studiens frågeställningar lyder:  Hur beskriver musiker sina erfarenheter av nervositet och stress i samband med scen- framträdanden? Vilka metoder använder sig musiker av för att hantera situationer som framkallar ner- vositet och stress kopplat till framträdanden?  För att få svar på forskningsfrågorna användes i studien kvalitativa intervjuer av sex yrkesverk- samma musiker. Studien visar på att samtliga respondenter återkommande upplever någon form av nervositet och/eller stress i samband med sceniska framträdanden, där mötet med publiken framstår som den enskilt största faktorn till att driva upp mängden upplevd nervositet och stress. Flera metoder att handskas med scenskräck framkom i studien, där förberedelser lyfts fram som särskilt viktig. Genom olika former av stöttning kan läraren förbereda eleverna på att själva tackla dessa tillspetsade situationer. Resultatet i studien påvisar stora likheter med tidigare forskning i ämnet.

A Ansiedade de Performance Musical (APM) é considerada uma condição caracterizada por apreensão persistente e intensa diante da apresentação musical pública, desproporcional ao nível de aptidão, treino e preparo do músico. Os sintomas ocorrem em uma escala de gravidade contínua que em seu extremo afeta a aptidão musical devido a sintomas ao nível físico, comportamental e cognitivo, além de déficits no processamento cognitivo e cognição social, em especial na capacidade de reconhecimento de expressões faciais de emoção (REFE). Assim, intervenções que possam corrigir esses vieses com eficácia são necessárias. Nesse sentido, os objetivos dos estudos que compõem esta tese são: a) avaliar o REFE em músicos com diferentes níveis de APM; b) realizar uma revisão sistemática da literatura de forma a trazer evidências sobre os efeitos das substâncias ansiolíticas no REFE em indivíduos saudáveis; e c) conduzir um ensaio clínico, cross over, randomizado, duplo cego e controlado por placebo para testar o efeito da OCT em músicos com alto/baixo nível de APM no REFE, nos indicadores de humor/ansiedade e na cognição negativa. Método: Para se atender ao objetivo realizou-se um estudoobservacional, transversal, com 150 músicos de ambos os sexos, de diferentes estilos musicais, os quais realizaram uma tarefa de REFE, após serem classificados quanto aos níveis de APM.Para atender-se o segundo objetivo conduziu-se uma revisão sistemática da literatura seguindo-se as diretrizes do PRISMA e do Cochrane Handbook for SystematicReviewsofInterventions. Por fim, para alcançar o terceiro objetivo, 43 músicos do sexo masculino, de diferentes estilos musicais participaram de um ensaio clínico, randomizado, cross over, controlado por placebo, no qual testou-se a eficácia de 24UI de OCT intranasal. Resultados:Os resultados evidenciaram que os músicos com altos níveis de APM apresentam um prejuízo global no REFE, expresso, sobretudo pela dificuldade no reconhecimento adequado da emoção alegria, a qual está associada aos sinais de aprovação social. A revisão da literatura evidenciou que poucas substâncias foram testadas até momento, e que as alterações no REFE foram específicas e dependentes do mecanismo de ação da substância no sistema nervoso central, dose e forma de administração. O ensaio clínico apontou uma melhora no reconhecimento da emoção alegria,somente em músicos com altos níveis de APM, após o uso agudo da OCT. Conclusão:O REFE mostrou-se alterado de forma específica em músicos com altos níveis de APM, os quais podem ser corrigidos através do uso da OCT intranasal, a qual desponta como uma substância promissora para o uso clínico / Musical Performance Anxiety (MPA) is considered a condition characterized by persistent and intense apprehension in circumstances involving public musical presentation, disproportionate to the musician\'s aptitude level, training and preparation. The symptoms occur on a continuous severity scale that affects, at its extreme, the musical aptitude due to symptoms at the physical, behavioral and cognitive levels, as well as interfering with cognitive processing and social cognition, especially in the facial emotion recognition (FER) ability. Thus, interventions that can effectively correct these deviances are necessary. Therefore, the aims of the studies that compose this thesis are: a) to analyze the (FER) in musicians with different levels of MPA; b) to carry out a systematic review of the literature in order to present evidence about the effects of anxiolytic substances on FER in healthy individuals; c) to conduct a randomized, double-blind, placebo-controlled, cross-over clinical trial to test the OT effect on musicians with high/low MPA level in FER, mood/anxiety indicators and negative cognition. Methods: To achieve the first aim of this study, a cross-sectional, observational study was conducted with 150 musicians of both sexes, of different musical styles, who performed a FER task, after being classified according to the MPA levels. As for the second aim, a systematic literature review was carried out in accordance with the PRISMA guidelines and the Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions. Finally, for the third aim, 43 male musicians of different musical styles have participated in a randomized, placebo-controlled, cross-over clinical trial in which the 24UI of intranasal OT efficiency was tested. Results: The results showed that musicians with high levels of MPA present a global impairment in FER, expressed mainly by the difficulty in the appropriate recognition of the emotion of joy, which is associated with signs of social approval. The review of the literature showed that few substances have been tested so far, and that the changes in FER were specific and dependent on the substance mechanism of action in the central nervous system, dose and form of administration. The clinical trial presented an improvement in the recognition of the emotion of joy, only in musicians with high levels of MPA, after the OT acute use. Conclusion: The FER was specifically altered in musicians with high levels of MPA, which can be corrected with the use of intranasal OT, which appears as a promising substance for clinical use

Syftet med studien är att med utgångspunkt i kroppens fenomenologi utforska vilka reaktioner som uppstår i kroppen när jag är nervös vid olika typer av framträdanden. Förutom det ska också undersökas mentalträningens betydelse för minskning av stress och nervositet och dess påverkan på min gestaltningsförmåga vid dessa spelningstillfällen. I bakgrundskapitlet presenteras bland annat begrepp som nervositet, stress, musikalisk prestationsångest, med fler. Förutom det i bakgrundkapitel redovisas relevant forskning inom området och studiens teoretiska perspektiv-kroppens fenomenologi. I metodkapitlet presenteras den huvudsakliga metoden för dokumentation av studien- loggboksskrivande samt komplementär metod-videoinspelning. Resultatet redovisas under rubriker: Nervositet och oro i olika uppspelstillfällen samtMentala träningens påverkan på nervositet och stressnivå samt gestaltningsförmåga. Under dessa teman redovisas hur negativa upplevelser av nervositet och oro vid olika uppspelstillfällen så småningom med hjälp av mental träning förändras till positiva. I diskussionen redovisas teman:Jämförelse mellan nervositet och oro innan, under och efter mentalträningsprojektet och Vikten av kontinuerlig övning samt ljudspårens effektivitet. I denna del beskrivs även mina reflektioner kring följande arbetets betydelse för mig själv och idéer om fortsatt forskning på området. / The purpose of present study is to investigate from a phenomenology of body perspective what reactions occur in my body when I am nervous at different performance situations. Apart from that this study will investigate importance of mental training for decrease of stress and nervousness and its influence on my performance ability in this performance situations. In background chapter are definitions of nervousness, stress, musical performance anxiety and more presented. Apart from that in background chapter are earlier studies on this field and following studies theoretical perspective – phenomenology of body presented. In method chapter the methods of documentation - journal notes and video are presented. Result chapter is showed in themes: Nervousness and anxiety in different performance situations and Influence of mental training on nervousness and stress level and performance ability. In these chapters is shown how my negative feelings and experiences of nervousness and anxiety with mental trainings help transformed into positive. In discussion chapter following themes are showed: Comparison between nervousness and anxiety before, under and after mental trainingandImportance of continuous training and effectiveness of recordings. In this chapter, even my thoughts about following studies importance for myself and ideas about further research on the field are presented.