<p>Læring og undervisning er tema som de fleste har et forhold til - siden vi alle har vært i en læringssituasjon. På samme måte er informasjonsteknologi et tema som de fleste etter hvert kjenner til, og ikke minst har formeninger om. En kobling av disse to temaene "IKT innen læring og undervisning" er et tema som er blitt mye diskutert de siste årene, ikke bare innen undervisningssektoren, men også i media, blant politikere, forskere og i "de tusen hjem".</p><p>Denne avhandlingen tar for seg emnet "IKT i læringsprosessen", et vidtrekkende tema hvor man kunne ha tatt for seg uendelig mange underemner. Jeg har imidlertid valgt å fokusere på elektroniske læremidler satt i en moderne pedagogisk sammenheng, da det i de siste tiårene også har skjedd mye innen pedagogisk utvikling. Ny pedagogikk som f.eks problembasert læring og samarbeidslæring begynner å få fotfeste i den norske skoleverdenen, både i grunnskolen, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter. Dette får også betydning for hvordan IKT skal tas bruk innen undervisning og læring.</p><p>Innledningsvis i avhandlingen beskrives som bakgrunnstoff utviklingen innen bruk at IKT i undervisningssammenheng, i tillegg til at de moderne læringsteoriene som nå dominerer innen den pedagogiske utviklingen klargjøres. De moderne pedagogiske teoriene som her beskrives er et viktig fundament for avhandlingen forøvrig.</p><p>En avhandling om "IKT i undervisningen" ville vært mangelfull dersom pedagogisk programvare ikke nevnes. Begrepet "pedagogisk programvare" er imidlertid etterhvert blitt et noe problematisk begrep, og dette eksemplifiseres og diskuteres i avhandlingen. Konklusjonen her er at definisjonen om hva som er et pedagogisk program, ikke er det vesentligste. Det er det pedagogiske grunnsynet til hver enkelt pedagog som er avgjørende i denne sammenhengen.</p><p>"IKT innen undervisning" er et emne som dekker ulik bruk av ny teknologi innen undervisning. Internett har slått gjennom som et hjelpemiddel innen læring, og det beskrives og evalueres hvordan hypermedia kan ha merverdi innen undervisning og læring. Det fokuseres spesielt på studentaktiv bruk av internett, da jeg synes at debatten så langt har dreid seg for mye om bruk av internett som en informasjonsdatabase. Dette er selvfølgelig en viktig anvendelsesmåte av internett, men samtidig er det viktig å fokusere på mer studentaktive tilnærminger til internett. Som et eksempel i denne sammenhengen beskrives i denne avhandlingen hvordan internett kan tas i bruk som et publiseringsmedium, hvor den lærende er den aktive part som utvikler informasjon, og ikke bare henter inn ferdig informasjon. Dette er internettbruk i samsvar med moderne pedagogiske teorier.</p><p>For å beskrive hvordan IKT kan tas i bruk innen undervisning og læring, er det i denne avhandlingen fokusert mye på samarbeid. Gruppetekst er én tilnærming til datastøttet samarbeidslæring, og selv om utviklingen ikke er kommet langt når det gjelder gruppetekst, så skjer det mye innen dette området for øyeblikket, og det vil bli spennende å følge utviklingen her. Samarbeidsverktøy er sentrale verktøy innen ny pedagogikk, og dette temaet behandles grundig i avhandlingen. Først beskrives hva samarbeidsverktøy er ved å vise til to eksisterende verktøy, BSCW og TeamWave. Disse verktøyene vurderes også med hensyn til hvordan de kan tas i bruk innen læring.</p><p>Jeg har også gjennomført en undersøkelse som tar for seg bruk av samarbeidsverktøy (nærmere bestemt TeamWave) innen prosjektarbeid, og brukt erfaringer gjort gjennom denne undersøkelsen som utgangspunkt til et designutkast av et samarbeidsverktøy.</p><p>I designforslaget har jeg forsøkt å beskrive et samarbeidsverktøy med de funksjonene som jeg mener at et slikt verktøy bør tilby i en læringssituasjon. Designforslaget er også preget av en moderne pedagogisk vinkling, da det var viktig for meg å kunne ta utgangspunkt i pedagogikk allerede i utviklingsfasen, i stedet for å vurdere hvordan et ferdig designforslag skal kunne utnyttes innen læring.</p><p>Design-forslaget er ment å skal integreres med et allerede eksisterende hypersystem, for å oppnå et integrert læringsmiljø for studentene. Dette hypersystemet beskrives og vurderes med hensyn til bruk innen undervisning, i tillegg til at det blir beskrevet et juridisk problem i forhold til slike lukkede læringsmiljøer og regler om opphavsrett. Dette er en viktig sak, da det har betydning for hvordan man kan benytte seg av teknologiens muligheter og fordeler, sammenlignet med andre læremidler.</p><p>Et annet interessant perspektiv er hvordan informasjonsteknologien kan være til hjelp innen evaluering. Et eksempel på hvordan IT kan fungere i en evalueringssituasjon beskrives gjennom et eksisterende program kalt Course Test Manager. Konklusjonen i denne sammenhengen er imidlertid at evalueringsform må stå i forhold til arbeidsmåtene som brukes i faget. Det nytter ikke med en flervalgstest innen et prosjektbasert fag.</p><p>Jeg konkluderer med at det å lykkes med innføringen av IKT-verktøy innen læring er avhengig av langt flere faktorer enn teknologien, og det er ikke nok å legge teknologien til rette dersom man ikke tar hensyn til disse faktorene.</p><p>Avhandlingen tar altså for seg de nevnte tema med utgangspunkt i moderne pedagogiske teorier, og alle nevnte anvendelsesområder av IKT innen læring vurderes med hensyn til om det gir merverdi i læringsprosessen.</p>

Læring og undervisning er tema som de fleste har et forhold til - siden vi alle har vært i en læringssituasjon. På samme måte er informasjonsteknologi et tema som de fleste etter hvert kjenner til, og ikke minst har formeninger om. En kobling av disse to temaene "IKT innen læring og undervisning" er et tema som er blitt mye diskutert de siste årene, ikke bare innen undervisningssektoren, men også i media, blant politikere, forskere og i "de tusen hjem". Denne avhandlingen tar for seg emnet "IKT i læringsprosessen", et vidtrekkende tema hvor man kunne ha tatt for seg uendelig mange underemner. Jeg har imidlertid valgt å fokusere på elektroniske læremidler satt i en moderne pedagogisk sammenheng, da det i de siste tiårene også har skjedd mye innen pedagogisk utvikling. Ny pedagogikk som f.eks problembasert læring og samarbeidslæring begynner å få fotfeste i den norske skoleverdenen, både i grunnskolen, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter. Dette får også betydning for hvordan IKT skal tas bruk innen undervisning og læring. Innledningsvis i avhandlingen beskrives som bakgrunnstoff utviklingen innen bruk at IKT i undervisningssammenheng, i tillegg til at de moderne læringsteoriene som nå dominerer innen den pedagogiske utviklingen klargjøres. De moderne pedagogiske teoriene som her beskrives er et viktig fundament for avhandlingen forøvrig. En avhandling om "IKT i undervisningen" ville vært mangelfull dersom pedagogisk programvare ikke nevnes. Begrepet "pedagogisk programvare" er imidlertid etterhvert blitt et noe problematisk begrep, og dette eksemplifiseres og diskuteres i avhandlingen. Konklusjonen her er at definisjonen om hva som er et pedagogisk program, ikke er det vesentligste. Det er det pedagogiske grunnsynet til hver enkelt pedagog som er avgjørende i denne sammenhengen. "IKT innen undervisning" er et emne som dekker ulik bruk av ny teknologi innen undervisning. Internett har slått gjennom som et hjelpemiddel innen læring, og det beskrives og evalueres hvordan hypermedia kan ha merverdi innen undervisning og læring. Det fokuseres spesielt på studentaktiv bruk av internett, da jeg synes at debatten så langt har dreid seg for mye om bruk av internett som en informasjonsdatabase. Dette er selvfølgelig en viktig anvendelsesmåte av internett, men samtidig er det viktig å fokusere på mer studentaktive tilnærminger til internett. Som et eksempel i denne sammenhengen beskrives i denne avhandlingen hvordan internett kan tas i bruk som et publiseringsmedium, hvor den lærende er den aktive part som utvikler informasjon, og ikke bare henter inn ferdig informasjon. Dette er internettbruk i samsvar med moderne pedagogiske teorier. For å beskrive hvordan IKT kan tas i bruk innen undervisning og læring, er det i denne avhandlingen fokusert mye på samarbeid. Gruppetekst er én tilnærming til datastøttet samarbeidslæring, og selv om utviklingen ikke er kommet langt når det gjelder gruppetekst, så skjer det mye innen dette området for øyeblikket, og det vil bli spennende å følge utviklingen her. Samarbeidsverktøy er sentrale verktøy innen ny pedagogikk, og dette temaet behandles grundig i avhandlingen. Først beskrives hva samarbeidsverktøy er ved å vise til to eksisterende verktøy, BSCW og TeamWave. Disse verktøyene vurderes også med hensyn til hvordan de kan tas i bruk innen læring. Jeg har også gjennomført en undersøkelse som tar for seg bruk av samarbeidsverktøy (nærmere bestemt TeamWave) innen prosjektarbeid, og brukt erfaringer gjort gjennom denne undersøkelsen som utgangspunkt til et designutkast av et samarbeidsverktøy. I designforslaget har jeg forsøkt å beskrive et samarbeidsverktøy med de funksjonene som jeg mener at et slikt verktøy bør tilby i en læringssituasjon. Designforslaget er også preget av en moderne pedagogisk vinkling, da det var viktig for meg å kunne ta utgangspunkt i pedagogikk allerede i utviklingsfasen, i stedet for å vurdere hvordan et ferdig designforslag skal kunne utnyttes innen læring. Design-forslaget er ment å skal integreres med et allerede eksisterende hypersystem, for å oppnå et integrert læringsmiljø for studentene. Dette hypersystemet beskrives og vurderes med hensyn til bruk innen undervisning, i tillegg til at det blir beskrevet et juridisk problem i forhold til slike lukkede læringsmiljøer og regler om opphavsrett. Dette er en viktig sak, da det har betydning for hvordan man kan benytte seg av teknologiens muligheter og fordeler, sammenlignet med andre læremidler. Et annet interessant perspektiv er hvordan informasjonsteknologien kan være til hjelp innen evaluering. Et eksempel på hvordan IT kan fungere i en evalueringssituasjon beskrives gjennom et eksisterende program kalt Course Test Manager. Konklusjonen i denne sammenhengen er imidlertid at evalueringsform må stå i forhold til arbeidsmåtene som brukes i faget. Det nytter ikke med en flervalgstest innen et prosjektbasert fag. Jeg konkluderer med at det å lykkes med innføringen av IKT-verktøy innen læring er avhengig av langt flere faktorer enn teknologien, og det er ikke nok å legge teknologien til rette dersom man ikke tar hensyn til disse faktorene. Avhandlingen tar altså for seg de nevnte tema med utgangspunkt i moderne pedagogiske teorier, og alle nevnte anvendelsesområder av IKT innen læring vurderes med hensyn til om det gir merverdi i læringsprosessen.

En forutsetning for å skape effektivitet gjennom IKT er at oppgaver, struktur, mennesker og teknologi henger sammen. Ved å gjennomgå analyser, strategier og rapporter fra overordnet hold som omhandler politiets IKT observeres det at det gjennomgående pekes på nye IKT-løsninger som tiltak for økt effektivitet. Teknologielementet i IKT er fremhevet, men det er et fravær av de andre elementene som må følge med en løsning. Optimismen i forhold til hva IKT alene kan realisere av gevinster synes å være urealistisk høy. Undersøkelsen "Effektivitets- og produktivitetsanalyser på StatRes-data" (Edvardsen, Førsund &amp; Kittelsen, 2010) sammenligner politidistriktene og viser til store forskjeller politidistriktene seg i mellom hva angår det totale effektivitetspotensialet. Å måle effektivitet i offentlig tjenesteproduksjon er en utfordring, da tjenesten som leveres ikke omsettes i et marked og heller ikke har en prisinformasjon. En ser derfor på innsatsfaktorer og produkter når en skal gjøre en vurdering av en etats indre effektivitet. Det vil kunne være mange forhold ved politidistriktene som kan påvirke effektiviteten. Denne oppgaven tar utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen og belyser i hvilken grad politidistriktenes innføring og bruk av IKT kan være en av disse. Gjennom teori, empiri og drøfting har oppgaven søkt å svare på problemstillingen: "I hvilken grad skyldes politidistriktenes effektivitetsforskjeller (jf. StatRes undersøkelsen) ulik innføring og bruk av IKT?" Oppgavens kvalitative undersøkelse rettet seg mot politiledere i tre sammenlignbare Oslonære politidistrikter. Resultatene herfra ble brukt som underlag for den kvantitative undersøkelsen. Denne ble gjennomført med et spesifisert utvalg av politidistrikter. Politidistriktene ble valgt på bakgrunn av deres resultater på StatRes undersøkelsen. Deltagelsen var dermed fordelt på de med høyest effektivitetspotensial (Østfinmark PD og Nordmøre og Romsdal PD), de tre Oslonære politidistriktene (Asker og Bærum PD, Romerike PD og Follo PD) og to som er best i klassen hva gjelder å utnytte sitt effektivitetspotensial (Hedmark PD og Telemark PD). Oppgaven har gjort funn som viser at det er en grad av samvariasjon mellom hvordan politidistriktene organiserer opplæring, innfører IKT systemer og stiller krav til IKT kompetanse hos sine medarbeidere og hvor effektiv politidistriktet er. Dette betyr at det er store muligheter for effektiviseringsgevinster basert på å utnytte de systemene man allerede har i dag. Det viser også viktigheten av å sikre god innføring og forankring i politidistriktene ved introduksjon av nye IKT-løsninger. Flere funn peker i retning av at politietaten er en umoden organisasjon hva angår bruk av IKT. Strategisk styring av IKT er mangelfull fra et overordnet perspektiv og helt ned til ledelse av den enkelte polititjenestekvinne og mann. Det stilles få krav til hvilken digital kompetanse både ledere og medarbeidere skal ha, og nye IKT-løsninger medfører i liten grad endringer i politidistriktenes rutiner eller arbeidsprosesser. Det er høyt fokus på å forbedre politiets effektivitet gjennom nye IKT-løsninger. For at de investeringene som nå gjøres skal gi de ønskede gevinster må det skje en holdning- og modenhetsendring i etaten. Investeringer i nye IKT-løsninger må ta høyde for de organisatoriske kostnadene ved å hente ut ønskede gevinster, og det må legges føringer og krav til politidistriktene om hvordan disse skal realiseres. Politidistriktenes ledere må ta ansvar for hvordan informasjonsbeholdningen bygges opp, forvaltes og brukes for å understøtte de virksomhetskritiske oppgavene. Herunder hviler også et ansvar for at hver enkelt medarbeider innehar den digitale kompetansen som kreves for å utføre kunnskapsbasert politiarbeid i et informasjonsrikt samfunn.

No description available.

Information technology inflicts upon us in our everyday life. It is a natural part of our work and of our spare time. The education system is not excluded from this development, IT is becoming an important part of education at all levels. In university, learning platforms is one of these new ways of using IT in education. Learning platforms becomes a valuable tool for teachers and students. Teachers can communicate effectively with students regardless of their physical location. Students, likewise, get access to their education any time, both on-campus and off-campus. Even though learning platforms give many favorable outcomes we must question if we fully understand the impact of technology. The purpose of this study is to explore our relations to technology and how it effects the use of learning platforms. I will identify different technological relations in the use of learning platforms and show how this effects how we think, act and express ourselves about this technology. This knowledge helps us to understand some of the problems related to the use of learning platforms. It also shows how we speak upon the same technology in different manners. Furthermore it questions the common understanding of designer and user, suggesting an understanding were every individual related to the artifact is responsible for how it is expressed and in that sense actually becomes part of its creation.

Utvecklingen i skola och i samhället går mot en alltmer digitaliserad värld. För att svara upp mot denna utveckling satsas det på att införa datorer i skolan. Många skolor följer trenden med att förse varje elev med en dator. Händer det något med lärarens didaktiska synsätt när vi introducerar in ett nytt verktyg i undervisningen och i undervisningsaktiviteterna? Den tidigare forskningen fokuserar främst på elevernas betyg och hur deras motivation förändras men det finns andra perspektiv som behöver belysas. Utgångspunkten för denna uppsats är att belysa och lyfta fram fem lärares resonemang om didaktiska synsätt där datorn är ett självklart verktyg i klassrummet. Frågeställningarna i uppsatsen tar upp vad lärare kan säga om hur datorn används i undervisningen, synen på den digitala kompetensen och lärandet med datorn. Intervjuer med verksamma lärare ligger till grund för empirin. Informanterna säger att datorn används på olika sätt i skolan. Hur datorn används i undervisningen skiljer sig åt mellan informanterna. Informanterna säger att datorn i undervisningen fungerar både som kreativt verktyg för eleverna samtidigt som det är ett administrativt verktyg för dem. Sammanställningen och tolkningen av informanternas utsagor visar att det inte finns en klar genomsyrande tanke för användandet av datorn i undervisningsaktiviteterna. Informanternas berättelser tyder snarare på att datorn används där den tycks passa in och fylla ett förenklande syfte.

No description available.

The aim of this paper is to investigate how well information and communication technology (ICT) is implemented in the new teacher training program in the subject of Swedish and how this is presented in the applications for examination licence to the National Swedish Agency for Higher Education. This is an interesting field of study, since ICT has been selected, by an investigation chosen by the government to be one of four overall perspectives that are supposed to permeate the teacher training program. There have been several difficulties involved in this project of which one has been the extent of the material.  27 applications and all curriculums in the subject of Swedish belonging to them have been examined. Another difficulty was that the applications and the curriculums are written by different persons under different conditions such as time and resources. This made the material heterogeneous and hard to treat equally in the analysis. With this paper we hope to point out the importance of implementation of ICT as a pedagogical tool in the education of teachers and to assess the capability of the seats of learning to carry this through. The content of the curriculums has been sorted into different categories in a table. This sorting show to what extent every single course has a content that is related to ICT in ways of teaching methods, methods of account, course goals and literature. From the applications sections of the texts that mention ICT has been selected and summarized to show how the different seats of learning has chosen to put forward the subject of ICT. The results of this investigation show that very few seats of learning have implemented ICT in the subject of Swedish. Research on the subject of ICT is common among the seats as well as different kinds of workshops for the students but otherwise, apart from a few seats, ICT is generally not prominently mentioned in the applications. The conclusion of this investigation is that not very many seats of learning has come a long way towards implementation of ICT in the subject of Swedish and thus cannot live up to the government’s intention that ICT should permeate the teacher training programme.

De flesta skolor i Sverige använder konventionella metoder när det gäller läs- och skrivinlärning, det vill säga papper och penna som främsta verktyg. Men tekniken utvecklas och samhället förändras. I denna studie undersöker vi hur datorn kan användas som pedagogiskt verktyg i undervisning. Av den anledningen har vi valt att undersöka en läs- och skrivstrategi med datorn framtagen av den norske pedagogen Arne Trageton i hans bok Att skriva sig till läsning. IKT i förskoleklass och skola (2005). Vi har undersökt även hur interaktionen mellan elev - elev och elev - pedagog påverkades när undervisning skedde med datorn. Undersökningen genomfördes med sociokulturellt perspektiv som utgångspunkt. Vi gjorde en kvalitativ analys av de empiriska data i form av semistrukturerade intervjuer med pedagoger, deltagande observationer samt undersökning av elevernas egenproducerade böcker. Resultatet gav en positiv bild av Tragetons strategi, såväl ur elevernas som ur pedagogernas perspektiv. Andra metoder användes parallellt i undervisningen som komplettering till strategin. Pedagogens förhållningssätt mot eleverna visade sig förskjutas från överförande till vägledande. Slutsatsen blev att datorn är ett praktiskt alternativt redskap i undervisningen men att både nya och traditionella arbetsmetoder behöver gå hand i hand och komplettera varandra.

No description available.