Thesis (LLM)--Stellenbosch University, 2003. / ENGLISH ABSTRACT: The aim of this study is to determine standards or criteria to be used when deciding on the optimal use of the criminal sanction and to evaluate the efficacy of such criteria by applying them to an existing crime, namely incest. Since criminal punishment necessarily impacts negatively on the human rights of those subject to it, it is submitted that it should only be used as a last resort where it is absolutely necessary to do so. Relevant constitutional provisions and other legal sources are examined and used as the basis for expounding a test for determining the circumstances under which it is appropriate to criminalise. It is argued that the decision to utilise the criminal sanction may be tested against certain guidelines: the state bears the burden of showing, firstly, that the rationale of the crime in question is theoretically justifiable in that criminalisation serves a worthy state purpose; and secondly, that criminalisation is reasonable, being both practically desirable and effective in achieving legitimate state goals in the least restrictive manner possible. In the second part of the thesis, the proposed criteria are applied to the common law crime of incest. An initial discussion of the crime indicates that a wide range of conduct is punishable as incest, including both extremely harmful conduct, such as the rape of a child by her father, and completely innocuous behaviour, for instance private sexual intercourse between consenting adults who are merely related by marriage. Next, an attempt is made to ascertain the true rationale for criminalising incest and then to establish whether such rationale is justifiable. The conclusion is reached that despite there being good grounds for punishing certain manifestations of incest, the only reason for imposing criminal punishment that is valid in all instances, is the unconvincing contention that the state is justified in prohibiting incest merely because incest is regarded as morally abhorrent. And even assuming that targeting and preventing undesirable forms of harmful or offensive conduct is a justifiable purpose of the incest prohibition, it is nevertheless submitted that criminalising incest is unreasonable, since the crime as it is presently formulated is both over- and under-inclusive for the effective realisation of any praiseworthy aims. After testing incest against the criteria developed, the recommendation is made that incest be decriminalised. It is contended that there are sufficient alternative criminal prohibitions available that would adequately punish harmful incestuous conduct without simultaneously unreasonably limiting the rights of consenting adults to choose their sexual (or marriage) partner without state interference. Decriminalisation would not only prevent potential violations of human rights, but the legitimacy of the criminal justice system as a whole would be considerably enhanced if it were apparent that the criminal sanction was reserved for conduct truly deserving of punishment. / AFRIKAANSE OPSOMMING: Die oogmerk van hierdie studie is om standaarde of riglyne daar te stel ter aanwending waar besluit word oor die optimale benutting van die strafsanksie, asook om die doeltreffendheid van sulke riglyne vas te stel deur die toepassing daarvan op 'n bestaande misdaad, naamlik bloedskande. Aangesien straf altyd 'n nadelige uitwerking op die menseregte van dié wat daaraan onderhewig is, het, word aan die hand gedoen dat dit slegs as 'n laaste uitweg aangewend moet word indien absoluut noodsaaklik. Ondersoek word ingestel na toepaslike grondwetlike bepalings en ander regsbronne, wat gebruik word as grondslag vir 'n toets ten einde te bepaalonder welke omstandighede kriminalisasie gepas is. Daar word aan die hand gedoen dat die besluit om gebruik te maak van 'n strafsanksie teen sekere riglyne getoets kan word. Die staat dra die bewyslas om aan te toon, eerstens, dat die bestaansrede vir die betrokke misdaad teoreties regverdigbaar is aangesien krimininalisasie 'n waardige staatsdoel dien; en tweedens, dat kriminalisasie redelik is, aangesien dit prakties wenslik is, asook die staat se legitieme doelwitte dien op effektiewe wyse op die mees onbeperkende wyse moontlik. In die tweede gedeelte van die verhandeling word die voorgestelde riglyne op die gemeenregtelike misdaad bloedskande toegepas. 'n Aanvanklike bespreking van die misdaad dui daarop dat die trefwydte van bloedskande sodanig is dat dit gedrag insluit wat uiters benadelend is, soos byvoorbeeld die verkragting van 'n kind deur haar vader, maar ook heeltemal onskadelike optrede soos byvoorbeeld geslagsverkeer tussen toestemmende volwassenes wat bloot aanverwante is. Die volgende stap is om die ware bestaansrede vir die verbod op bloedskande vas te stel en daarna te oorweeg of sodanige bestaansrede regverdigbaar is. Die gevolgtrekking is dat alhoewel daar goeie gronde vir die bestrawwing van sekere verskyningsvorme van bloedskande is, die enigste altyd-geldende rede vir strafoplegging in hierdie verband die onoortuigende bewering dat bloedskande moreelonverdraaglik beskou word, is. Selfs al word daar aanvaar dat die identifikasie en voorkoming van onwenslike verskyningsvorme van skadelike of aanstootlike gedrag 'n regverdigbare doel vir die bloedskandeverbod is, voer die skrywer nie te min aan dat die kriminalisasie van bloedskande onredelik is omrede die huidige misdaadomskrywing tegelykertyd beide oor- en onder- inklusief is om einge moontlike goeie doelwitte effektief te bereik. Nadat bloedskande getoets word teen die riglyne wat ontwikkel is, word aanbeveel dat bloedskande gedekriminaliseer word. Daar word aan die hand gedoen dat daar genoegsame alternatiewe strafbepalings is wat aangewend kan word om skadelike gedrag wat onder die misdaad bloedskande resorteer te bestraf sonder dat die regte van toestemmende volwassenes om sonder staatsinmenging hul seksuele- (of huweliks-) maat te kies onredelik ingeperk word. Dekriminalisasie sal nie slegs moontlike menseregteskendings voorkom nie, maar ook die legitimiteit van die strafregstelsel as geheel bevorder deurdat dit duidelik blyk dat die strafsankie reserveer word vir optrede wat werklik straf verdien.

M.A. / The purpose of this study is to look into Oedipal structures in the novels of Sibusiso Nyembezi. The notion of an Oedipal structure is derived from Sophocles' play entitled 'Oedipus the King'. In this play, Oedipus, a forsaken child, learns that he is a son of a Theban King. On the way to Thebes, he encounters and assassinates his father. Oedipus earns himself a title of a king after solving the riddle of the sphinx and marries his own mother ...

O presente trabalho consiste em um estudo do incesto entre pai e filha (ou padrasto e enteada) a partir de um enfoque psicanalítico. A prática clínica serve como ponto de partida para a reflexão, que se desenvolve através da aplicação da psicanálise na compreensão dos aspectos emocionais presentes nas situações em questão. A interdição ao incesto é considerada um elemento fundamental no desenvolvimento do ser humano, tanto no nível individual ou familiar, como no que se refere ao aspecto social. O incesto entre pai e filha transgride esta norma, denunciando uma falha ou distorção no exercício das funções parentais, que são referências básicas para o desenvolvimento emocional. Os conceitos de narcisismo e de superego são utilizados na compreensão da dinâmica psicológica envolvida na violência sexual incestuosa cometida por pais. Esta pode, em alguns casos, denotar um nível de angústia que ameaça o funcionamento psíquico, para o qual a única resposta que se afigura, para determinado perfil de pessoas, é a atuação violenta. A concretização do incesto corresponde à realização dos impulsos proibidos identificados como a base do complexo de Édipo. No entanto, a prática clínica demostra que a atuação incestuosa geralmente não corresponde à simples satisfação direta destes impulsos, o que se confirma na ampla variabilidade de configurações emocionais presentes em diferentes famílias com ocorrência de incesto. Diversos contextos e diferentes repercussões associam-se a cada vivência de incesto, que deve ser analisada em sua complexidade e em sua particularidade / This work is a study of the incest between father and daughter (or step father and step daughter) under the light of the Psychoanalysis. The clinical practice helps as a starting point in this reflection, that develops itself through the applied psychoanalysis for the understanding of the existing emotional aspects in the observed situations . The interdiction of the incest is considered to be a fundamental element for human development, at a personal level, at a family level, and even as a social aspect. The incest between father and daughter infringes this rule, denouncing a failure or distortion within the parental duty, which is very important on ones emotional growth. This research uses concepts of narcissism and superego to understand the psychological dynamics involved in incestuous sexual abuse practiced by the father. In some cases, such actions denote a high anguish level, which threatens the proper mental functioning in a way that the only possible response, to a certain profile of people, is through violent actions. The incest act relates to the acting out of forbidden impulses identified as the basis for the Oedipus complex. However, the clinical practice demonstrates that the incestuous attitude doesnt relate simply to the direct satisfaction of these impulses. The wide variability of emotional configurations in each of the different families with incestuous history, confirms that. Diverse family environments and different repercussions relate to each incestuous experience. Each occurrence should be evaluated within its complexity and peculiarity

Thesis (M. A. (Clinical Psychology)) --University of the North, 2001 / This study is an investigation into the sexual attitudes of incest abuse perpetrators in the Northern Province and attitudes towards their victims (South Africa). Forty-two convicted male incest abuse perpetrators and forty-two professional males nonperpetrators (as control group) participated in the study. The Hanson Sex Attitude Questionnaire was administered to both incest abuse perpetrators and professional males ' nonperpetrator (as control group) to compar':' their attitudes. The questionnaire includes: Sexual Entitle ment scale, Sexy-Children scale, Frustration scale, Affair scale, Sex/ Affection-Confusion scale. and Sexual-Harm scale. A quantitative research approach was followed in the study. The Statistical Package for Social Sciences (SPSS) was used to analyze the responses. Compared to the control group, the incest abuse perpetrators showed deviant negative attitudes in all the scales : (a) endorsing attitudes supportive to sexua l en title ment, (b) perceiving children to be sexually attractive, (c) being sexually frustrated in their life, (d) confusing sex with affection, (e) minimizing the harm caused by sexual abuse of childre n, and (t) accepting extra-marital affairs. Thus the attitudes of incest abuse perpetrators are significantly unfavorable to the victims. The researcher recommends psychological intervention for the perpetrators to help them adjust to their societal expectations. More job opportunities should be created in the province.

No description available.

<p>Seksuelle overgrep er en type handlinger som skaper uro, ubehag og smerte – ikke bare hos de utsatte, men også hos de som står de utsatte nær, og i samfunnet som helhet. I møte med overgrepshandlinger oppstår derfor ofte et behov for å gjøre noe, slik at smerten kan lindres eller problemet løses. Spørsmålet er bare hva, og ikke minst: Hvilken type kunnskap trengs for å sette i verk de rette tiltak? Innenfor rammen av en vestlig, liberal og humanistisk menneskeforståelse har utfordringene fra den virkeligheten seksuelle overgrep representerer, ført til at det de siste 35 år er lagt ned et stort arbeid i å utvikle tilpassede behandlingstilbud for overgripere, særlig gjelder dette i USA, Canada og Europa. Men etter hvert har det også vokst frem krav om at straffene i overgrepssaker må bli strengere, og at det i tillegg blir satt i verk holdningsskapende tiltak. </p><p>Det foreliggende avhandlingsarbeidet er blitt til på bakgrunn av den aktualitet temaet seksuelle overgrep har fått, behovet for relevant kunnskap innen området, og den kliniske erfaring jeg har fra terapi med overgripere gjennom flere år. Det er et flerfaglig forskningsprosjekt om menn som er dømt til ett års fengsel eller mer for ulike typer overgrepshandlinger: Voldtekt, incest og overgrep mot barn. </p><p>Bare en liten del av overgrepssakene blir behandlet av rettsvesenet, en enda mindre del ender med fellende dom1. Gjennomgående ser det ut til at overgripere har en tendens til å benekte skyld og ansvar, og at de har fordel av dette under rettsbehandlingen2. Men vi mangler kunnskap om hvordan de som er blitt dømt ser på seg selv, sine handlinger og sine erfaringer fra møtet med rettsvesenet. Dette er bakgrunnen for avhandlingens problemstilling:</p><p>Forståelse og erkjennelse hos menn som er dømt for seksuelle overgrep. Problemstillingen har følgende tolkning og avgrensning: </p><p>I begrepet <b>forståelse</b> ligger både den bevisste tenkning, tolkning og overveielse, men også holdninger som ikke alltid er så lett å begrunne. Den forståelsen jeg vil ha tak i er for det første mennenes forståelse av selve overgrepshandlingene: hva tenker de om disse handlingene, hva tror de fikk dem til å handle som de gjorde, hva tenker de om dem som er rammet av deres handlinger? Og for det andre er jeg opptatt av deres selvforståelse: hvordan ser de på seg selv – hva er deres selvbilde, og på hvilke områder føler de seg sårbare? </p><p>Til forskjell fra forståelse, er <b>erkjennelse</b> uttrykk for en innsikt som i større grad bygger på moralske og etiske forutsetninger. Først og fremst vil jeg her forsøke å gi et bilde av mennenes bedømmelse av det ansvar og den skyld de mener å ha for overgrepshandlingene. Temaet oppgjør og straff hører med: deres tanker om behovet for et oppgjør, og på hvilken måte det eventuelt kan skje. </p><p>Resten av problemstillingen er en beskrivelse av hvem fokus er rettet mot: Menn dømt til fengsel for seksuelle overgrep – og som det senere vil fremgå; ett års fengsel eller mer. Det er altså disse mennenes forståelse og erkjennelse jeg skal gjøre til gjenstand for fremstilling, analyse og tolkning.</p> / Den elektroniske versjonen er noe endret i forhold til trykt versjon. Endringer omfatter omrokkering på rekkefølgen intervjuene er presentert. Disse endringene er gjort for å ytterligere sikre anonymiteten til intervjuobjektene.

Seksuelle overgrep er en type handlinger som skaper uro, ubehag og smerte – ikke bare hos de utsatte, men også hos de som står de utsatte nær, og i samfunnet som helhet. I møte med overgrepshandlinger oppstår derfor ofte et behov for å gjøre noe, slik at smerten kan lindres eller problemet løses. Spørsmålet er bare hva, og ikke minst: Hvilken type kunnskap trengs for å sette i verk de rette tiltak? Innenfor rammen av en vestlig, liberal og humanistisk menneskeforståelse har utfordringene fra den virkeligheten seksuelle overgrep representerer, ført til at det de siste 35 år er lagt ned et stort arbeid i å utvikle tilpassede behandlingstilbud for overgripere, særlig gjelder dette i USA, Canada og Europa. Men etter hvert har det også vokst frem krav om at straffene i overgrepssaker må bli strengere, og at det i tillegg blir satt i verk holdningsskapende tiltak. Det foreliggende avhandlingsarbeidet er blitt til på bakgrunn av den aktualitet temaet seksuelle overgrep har fått, behovet for relevant kunnskap innen området, og den kliniske erfaring jeg har fra terapi med overgripere gjennom flere år. Det er et flerfaglig forskningsprosjekt om menn som er dømt til ett års fengsel eller mer for ulike typer overgrepshandlinger: Voldtekt, incest og overgrep mot barn. Bare en liten del av overgrepssakene blir behandlet av rettsvesenet, en enda mindre del ender med fellende dom1. Gjennomgående ser det ut til at overgripere har en tendens til å benekte skyld og ansvar, og at de har fordel av dette under rettsbehandlingen2. Men vi mangler kunnskap om hvordan de som er blitt dømt ser på seg selv, sine handlinger og sine erfaringer fra møtet med rettsvesenet. Dette er bakgrunnen for avhandlingens problemstilling: Forståelse og erkjennelse hos menn som er dømt for seksuelle overgrep. Problemstillingen har følgende tolkning og avgrensning: I begrepet <b>forståelse</b> ligger både den bevisste tenkning, tolkning og overveielse, men også holdninger som ikke alltid er så lett å begrunne. Den forståelsen jeg vil ha tak i er for det første mennenes forståelse av selve overgrepshandlingene: hva tenker de om disse handlingene, hva tror de fikk dem til å handle som de gjorde, hva tenker de om dem som er rammet av deres handlinger? Og for det andre er jeg opptatt av deres selvforståelse: hvordan ser de på seg selv – hva er deres selvbilde, og på hvilke områder føler de seg sårbare? Til forskjell fra forståelse, er <b>erkjennelse</b> uttrykk for en innsikt som i større grad bygger på moralske og etiske forutsetninger. Først og fremst vil jeg her forsøke å gi et bilde av mennenes bedømmelse av det ansvar og den skyld de mener å ha for overgrepshandlingene. Temaet oppgjør og straff hører med: deres tanker om behovet for et oppgjør, og på hvilken måte det eventuelt kan skje. Resten av problemstillingen er en beskrivelse av hvem fokus er rettet mot: Menn dømt til fengsel for seksuelle overgrep – og som det senere vil fremgå; ett års fengsel eller mer. Det er altså disse mennenes forståelse og erkjennelse jeg skal gjøre til gjenstand for fremstilling, analyse og tolkning. / Den elektroniske versjonen er noe endret i forhold til trykt versjon. Endringer omfatter omrokkering på rekkefølgen intervjuene er presentert. Disse endringene er gjort for å ytterligere sikre anonymiteten til intervjuobjektene.

The incest prohibition, though ostensibly "universal," has inspired a wide range of explanations and definitions both within and between cultures. Intense debate sprung up around the incest taboo during the matrimonially tumultuous reign of Henry VIII, leading to the great interest in this theme, which flourished on the Elizabethan and Jacobean stages. Although Shakespeare contributed a number of works to the incest canon, King Lear does not treat the incest motif overtly such that many critics have ignored its crucial role in that play. A synthetic theoretical approach is useful in exploring the wide-reaching implications of father-daughter love in Lear, which challenges the parameters of the incest prohibition. / King Lear's effort to obstruct the marriage of Cordelia in the first scene constitutes a violation of the incest prohibition according to Levi-Strauss's notion of exogamy. To this violation, Cordelia contributes her belief that marriage requires only partial withdrawal of love from her father. Lear's unfulfilled love for his daughter Cordelia, whom he figures into wife and mother roles, exhibits oedipal traits and seeks gratification in Goneril and Regan. Lear experiences their "unnatural" refusal of his desires as emasculating sexual rejection, which manifests as the disease and guilt of transgression. He understands virtuous love as fatally tainted by sexual desire; the theme of love-as-death gains momentum. The tempest emerges as an agent of justice and punishment. Lear and Cordelia's reunion reasserts the themes of adulterous love and love-as-death, foreshadowing their shared death. Their subsequent capture introduces an expanded notion of the father-daughter relationship, including the possibility of conjugal love, which is consummated in their marriage in death.

No description available.

Thesis (M.A.)--Wake Forest University. Dept. of Liberal Studies, 2007. / Vita. Includes bibliographical references (leaves 62-65)