Fokuset i denne kvalitative forskningsstudien er å utforske hvordan det oppleves for rådgivningsstudenter å praktisere qigong, en selvhjelpsmetode innenfor tradisjonell kinesisk medisin, for videre å kunne se om qigong kan være et alternativ i praktisering av ”mindfulness”, eller oppmerksomhetstrening som det kalles på norsk. Forskningsspørsmålet er: ””Mindfulness” for rådgivningsstudenter…Hvordan oppleves qigong som selvutviklingsog selvhjelpsmetode blant rådgivningsstudenter og kan qigong være et alternativ i praktisering av ”mindfulness”?” Det ble tatt utgangspunkt i litteratur og tidligere forskning som omhandler bl.a. relasjoner og utfordringer i rådgivning, ”mindfulness” som hjelp og verktøy i rådgivning og qigong som en ”mindfulness” metode. Forskningsdeltakerne deltok på et 13 uker langt kurs i qigong og leverte inn tre refleksjonslogger som utgjør datamaterialet i forskningsstudien; én etter første kursgjennomgang, én etter kursslutt og én halvannen måned etter kursslutt. Temaene fysiske og følelsesmessige reaksjoner og mentale prosesser var til stede i både første og andre refleksjonslogg, mens temaene i tredje logg var fysiske, følelsesmessige og mentale endringer som f.eks. økt bevissthet rundt forholdet mellom hode og kropp, økt energi og overskudd, avspenthet, harmoni og balanse, glede, indre to, økt selvaksept og aksept for andre. Samtlige forskningsdeltakere meddelte at de hadde intensjon om å fortsette å praktisere en eller flere av formene for qigong som var blitt undervist i kurset. Resultatene av denne undersøkelsen viser at qigong kan være en selvutviklings- og selvhjelpsmetode for rådgivningsstudenter som oppleves positivt, gir raske resultater på flere plan og kan være hensiktsmessig både personlig og profesjonelt. Qigong ser derfor ut til å være en metode som det kan være verdt å vurdere som et alternativ i praktisering av ”mindfulness”. / The purpose of this qualitative study was to explore the effects of qigong on counseling students, and the possibility to use qigong as a form of teaching mindfulness. Qigong is an ancient Chinese mindfulness practice involving both movement and meditation. The students participated in a 13-week mindfulness-based course in qigong, and responded in writing after an initial experience of qigong, after 13 weeks and then again after 19 weeks. Three general themes emerged in the initial experience of qigong: physical reactions, emotional reactions and awareness of mental processes. These themes were also present after 13 weeks at the end of the course. 6 weeks later in the last set of responses the students focused on physical, emotional and mental changes. The students expressed different preferences for and experiences with the different qigong practices they had been introduced to. The accessible nature of qigong also seemed of importance to the students. All students reported intentions of integrating qigong practices into their future lives. The results of this study indicate that teaching the practice of qigong may have positive implications for counseling students. Practicing qigong seems to have the ability to produce immediate physical, emotional and mental reactions, and over time changes like increase in energy level, relaxation, harmony, happiness, calmness, increased awareness as well as selfacceptance and acceptance of others. Qigong therefore seems to be an alternative practice to consider of teaching mindfulness.

No description available.

No description available.

Qigong is a Chinese traditional ethnic sport that is practised worldwide. In the West it is often applied as an Eastern mind-body intervention. Although clinical trials have reported its positive effects, some scholars have questioned the research design and methodology. It is clear that there is a need for im-provements in the quality and comparability of studies. A lack of knowledge about the meditative aspect of Qigong may con-tribute to poor research quality. Therefore, the aims of this dissertation are to explore the meaning and functions of the culturally significant key component ‘Heart 1 adjustment’ and to investigate how this basic technical component and the concept of Qigong are expressed in scientific litera-ture. Through the application of two research methods – a cross-cultural linguistic approach and a case-based comparative method – the disserta-tion shows that the meaning of ‘Heart adjustment’ relates to eight tech-niques and functions in Qigong training which affect: 1) the emotions, 2) the physical heart, 3) the mind, 4) virtue, 5) wisdom, 6) concentration, 7) desires and vision and 8) a person’s way of life and attitude. Unfortu-nately, the ‘Heart adjustment’ aspect of Qigong is excluded in the English case; where the word ‘mind’ replaces the Chinese concept of Heart. The cultural knowledge that is embedded in the abstract concept of ‘Heart adjustment’ has apparently not been understood in the West, which means that the above techniques and functions have not been specified. Conse-quently, there has been no objective basis for an evaluation of the quality of Qigong practice. From the sport science perspective, the dissertation concludes that the lack of a unified standard with which to assess the quality of Qigong prac-tice in the scientific field thus affects the research quality and data com-parability of Qigong studies. Therefore, the establishment of a methodol-ogy that measures the quality of the practice is absolutely vital.

Subjective tinnitus is the perception of sound despite the absence of an external stimulus. This challenging sensory event affects millions of people per year. There currently is no cure for tinnitus, but there have been many different options researched to help patients manage its effects, albeit with varying efficacy. In a viral internet video, the Beating the Heavenly Drum maneuver, found in the Eastern practice of Qigong, was said to eliminate the perception of tinnitus for the participants. In this current study, the Beating the Heavenly Drum maneuver was compared to a sham maneuver and evaluated for effectiveness in relieving tinnitus. To be included in this study, participants had experienced tinnitus for at least 6 months and were not currently receiving other tinnitus care. Exclusionary criteria included a diagnosis of Post-Traumatic Stress Disorder, Traumatic Brain Injury, any neurological condition, whiplash, neck injury, or severe anxiety or depression, as determined by the Hospital Anxiety and Depression Scale. Participants completed a tinnitus case history form, Tinnitus Functional Index (TFI), Tinnitus Handicap Index (THI), and Visual Analog Scale (VAS) ranking the annoyance of their tinnitus. Participants were assigned to groups in an alternating fashion, with odd identifiers in Group 1 and even identifiers in Group 2. In Group 2, participants received the experimental maneuver (Beating the Heavenly Drum) during the first session and the sham maneuver (circles rubbed at the base of the skull) during the second. In Group 1, participants received a sham maneuver during the first session and the experimental maneuver during the second session. Within 48 hours after each session, participants completed the TFI, THI, and rated the annoyance of their tinnitus on a scale of 0 to 10 (keeping the same parameters from the VAS) via phone call. Of the twelve participants, two reported that the experimental maneuver, Qigong, was effective for tinnitus relief; while five reported the sham condition relieved their tinnitus. The remaining five participants stated that neither maneuver altered their tinnitus sensation. Across all participants, there were no significant difference scores on the THI, and only one significant difference score on the TFI. While participants reported some change in their tinnitus with either maneuver, none of the questionnaire measures corroborated their subjective report. Additionally, the sham maneuver was perceived as more effective than the experimental maneuver. The Qigong maneuver was not effective for tinnitus relief in this study. It should be noted that a limitation to this study is the small sample size. While this Qigong maneuver did not relieve tinnitus, there are other Internet tinnitus “cures” that should be investigated for their effectiveness in tinnitus relief. With the rise of the Internet and more patients searching for “quick fixes” to tinnitus, it is vital that clinicians provide appropriate education and research to best help patients manage their tinnitus.

<p>Syfte och frågeställningar</p><p>Syftet med studien var att undersöka idag utövade fysiska aktiviteter med inslag av själslig hälsa. För att uppfylla vårt syfte använde vi oss av följande frågeställningar: Hur definierar ledare och deltagare inom dessa aktiviteter själslig hälsa respektive ohälsa? Hur anses aktiviteterna enligt ledare och utövare bidra till själslig hälsa? Vad i dessa aktiviteter är det som lockar deltagarna?</p><p>Metod</p><p>Studien har bestått av halvstrukturerade intervjuer och kvalitativa enkäter. Intervjuerna utfördes med fyra ledare för fysiska aktiviteter med inslag av själslig hälsa (pilates, qigong, yoga) och enkäterna med 21 utövare. Som analysredskap har vi använts oss av John W. Fishers teori om själslig hälsa. I denna teori delar han in själslig hälsa i fyra områden; privat, kollektivt, miljö och övernaturligt.</p><p>Resultat</p><p>Vårt resultat visar att respondenterna anser att själslig hälsa till stor del utgörs av det privata och kollektiva området i Fishers teori. De andra två områdena; miljö och övernaturligt, berörs inte i samma utsträckning. Aktiviteterna i sig bidrar till själslig hälsa genom att de arbetar med helheten och att hjälper till att hitta närvaro och fokus. Respondenterna framhåller också att de känner sig mindre stressade i vardagen. Träning utförd i lugnt tempo var en av anledningarna som först lockat deltagarna till att börja med dessa aktiviteter. Efter hand har anledningarna utvecklats till möjligheten att fokusera och kontrollera sina tankar. Många av våra respondenter har haft en tidigare bakgrund som utbrända och har med dessa aktiviteter funnit en väg ut.</p><p>Slutsats</p><p>Inom dessa aktiviteter definieras själslig hälsa främst inom Fishers första och andra område. Att dessa aktiviteter har blivit en väg ut ur utbrändhet tror vi beror på att de utförs i ett lugnt och harmoniskt tempo och att de fokuserar på att kunna slappna av och falla till ro och att bli närvarande i sin egen kropp. Att arbeta med kroppen som verktyg, med hjälp av tex. andning, blick och fokus, är ett konkret sätt att uppnå själslig hälsa.</p>

Syfte och frågeställningar Syftet med studien var att undersöka idag utövade fysiska aktiviteter med inslag av själslig hälsa. För att uppfylla vårt syfte använde vi oss av följande frågeställningar: Hur definierar ledare och deltagare inom dessa aktiviteter själslig hälsa respektive ohälsa? Hur anses aktiviteterna enligt ledare och utövare bidra till själslig hälsa? Vad i dessa aktiviteter är det som lockar deltagarna? Metod Studien har bestått av halvstrukturerade intervjuer och kvalitativa enkäter. Intervjuerna utfördes med fyra ledare för fysiska aktiviteter med inslag av själslig hälsa (pilates, qigong, yoga) och enkäterna med 21 utövare. Som analysredskap har vi använts oss av John W. Fishers teori om själslig hälsa. I denna teori delar han in själslig hälsa i fyra områden; privat, kollektivt, miljö och övernaturligt. Resultat Vårt resultat visar att respondenterna anser att själslig hälsa till stor del utgörs av det privata och kollektiva området i Fishers teori. De andra två områdena; miljö och övernaturligt, berörs inte i samma utsträckning. Aktiviteterna i sig bidrar till själslig hälsa genom att de arbetar med helheten och att hjälper till att hitta närvaro och fokus. Respondenterna framhåller också att de känner sig mindre stressade i vardagen. Träning utförd i lugnt tempo var en av anledningarna som först lockat deltagarna till att börja med dessa aktiviteter. Efter hand har anledningarna utvecklats till möjligheten att fokusera och kontrollera sina tankar. Många av våra respondenter har haft en tidigare bakgrund som utbrända och har med dessa aktiviteter funnit en väg ut. Slutsats Inom dessa aktiviteter definieras själslig hälsa främst inom Fishers första och andra område. Att dessa aktiviteter har blivit en väg ut ur utbrändhet tror vi beror på att de utförs i ett lugnt och harmoniskt tempo och att de fokuserar på att kunna slappna av och falla till ro och att bli närvarande i sin egen kropp. Att arbeta med kroppen som verktyg, med hjälp av tex. andning, blick och fokus, är ett konkret sätt att uppnå själslig hälsa.

Masteropgave. / Format: PDF. Bibl.

Submitted by Edileide Reis (leyde-landy@hotmail.com) on 2015-04-10T19:54:22Z No. of bitstreams: 1 Gutembergue Cruz do Livramento.pdf: 747947 bytes, checksum: d9591e3266218b714d7b3946e7d296df (MD5) / Made available in DSpace on 2015-04-10T19:54:22Z (GMT). No. of bitstreams: 1 Gutembergue Cruz do Livramento.pdf: 747947 bytes, checksum: d9591e3266218b714d7b3946e7d296df (MD5) Previous issue date: 2011 / A Hipertensão arterial sistêmica (HAS) é caracterizada pelo aumento dos níveis pressóricos sendo considerada um dos mais frequentes agravos à saúde além de estar associada a um aumento da mortalidade por doença cardiovascular (DCV). Apresenta custos muito elevados de tratamento, sendo considerada um importante problema de saúde pública. Qigong é uma prática de exercícios pertencente à Medicina Tradicional Chinesa que tem sido usada clinicamente para prevenir e curar doenças assim como promover e manter a saúde. Objetivo: Avaliar o efeito da prática do Qigong nos níveis da pressão arterial e na qualidade de vida de indivíduos com hipertensão arterial essencial. Métodos: Foram selecionados e randomizados 22 indivíduos hipertensos medicados mas sem controle adequado da pressão arterial, entre 18 e 65 anos, na cidade de Salvador, Brasil. O Qigong foi aplicado no grupo teste (n=11) durante 08 semanas em 03 sessões semanais com duração de 40 minutos. O Questionário Minichal foi utilizado para mensurar qualidade de vida antes e após o Qigong. A técnica utilizada foi o Taiji Qigong de 18 passos. O grupo controle e teste permaneceram durante este trabalho com as mesmas atividades que tinham anteriormente. O grupo controle participou de todos os eventos do grupo teste a exceção da prática do Qigong. Resultados: No grupo teste houve redução da pressão arterial sistólica (PAS) de 153,54±13,38 mmHg para 128,00±19,55 mmHg (16,50%); p=0,001. Houve tendência a redução da média da pressão arterial diastólica (PAD) de 92,82±8,73 mmHg para 85,90±12,02 mmHg (7,44%); p=0,06. Na avaliação da Qualidade de vida, observou-se melhora de 87,34% (p=0,007) nos aspectos mentais e de 89,01% (p=0,001) para aspectos físicos. No grupo controle não houve alterações significativas para nenhuma das variáveis analizadas. Conclusão: A prática regular do Qigong reduziu os níveis de pressão arterial e melhorou a qualidade de vida em pacientes hipertensos, sugerindo que essa atividade física e mental possa ser considerada uma técnica eficaz no tratamento da HAS essencial.

Falun Gong as it began to establish itself in China during the early 1990’s was a reaction to the Qigong bloom from the late 1970’s during a period of recent newfound religious as well as cultural revival after Mao Zedong's death in 1976. The Chinese Government continued their cultural revival with a new constitution that was created 1982, which gave the people of China the rights to practice their religion as well as be under the protection of the government when affiliating with different kinds of religious organizations. That will say, as long as the Chinese government can control it. Falun Gong did not however find its place being under the government's control and found itself soon enough in the violence of the Chinese government which has from the year 1999 criticized the movement and their use of systematic violence upon the movement was drawn to the edge of persecution. The Chinese government's reaction can as we will see be understood within the context of the Chinese religious history. As Falun Gong stands out as and been branded as a offspring from the folk sectarian movement White Lotus and all other affiliations of messianic rebellion and millenarian movements which had occurred from the early Ming dynasty 1338 until the fall of the Qing dynasty 1911