Formålet med denne masteravhandlingen har vært å se på hvordan familieterapeuter opplever det å være autentisk tilstede med sine klienter. For å undersøke deres erfaringer baserte jeg meg på en fenomenologisk forskningstilnærming hvor det halvstrukturerte dybdeintervjuet ble benyttet for å få innsikt i fenomenet. Her ble Amedeo Giorgis empirisk fenomenologiske analysemetode benyttet for å analysere datamaterialet. Gjennom analyseprosessen kom jeg frem til at datamaterialet best kunne beskrives ut i fra de overordnede temaene ”relasjon”, ”autentisitet” og ”tilstedeværelse”. Denne generelle strukturelle beskrivelsen viste seg å være nyttig for å systematisere og få oversikt over datamaterialet. For å være tro mot forskningens problemstilling valgte jeg i diskusjonsdelen å reorganisere det empiriske materialet. Ved å ta utgangspunkt i de mest sentrale aspektene ved datamaterialet endte jeg opp med temaene ”tilstedeværelse” og ”autentisitet”. Temaet tilstedeværelse omhandler betydningen av den mellommenneskelige relasjonen, betydningen av deres oppmerksomhet, hvordan de arbeider spontant og improvisatorisk, hvordan de søker å oppnå dyp tilstedeværelse, samt deres bruk av refleksjon ved tilstedeværelse. Temaet autentisitet omhandler hvordan de forstår sin autentiske tilnærming, hvordan de ser det autentiske som en del av det profesjonelle, og hvordan autentisitet bidrar til åpenhet i relasjonen, samt baner veien for tillit og trygghet. Til sist blir denne tematikken drøftet i lys av relevant teori innenfor det eksistensialistisk-humanistiske paradigmet.

No description available.

The purpose of this master thesis has been to attain a greater understanding on how an individual experiences being part of couple’s therapy. The empirical research is based on a phenomenological approach and interviewing of five people who have been in couple therapy. I interviewed one person from each couple. These interviews have contributed to highlight what matters the most for couples in therapy, and also what helped them to improve everyday life together. Through an interpretative phenomenological approach I developed three main categories, with associated sub categories. The categories are: 1. "Relations" which includes the following sub categories i) The experience of being seen, ii) To feel chemistry with the therapist and iii) The importance of an objective third person. 2. "Motivation" with the sub categories i) It’s easier if both want to seek therapy and ii) The will to invest in the relationship. 3. "Communication", which has the sub categories i) To create understanding and awareness, ii) To remove the associated taboo iii) The expectation of getting direct advice. The categories represent the most prominent aspects of the informants' experience being part of couple’s therapy and what they considered to be the most important factors. This gave the basis for the discussion. The categories are discussed based on relevant theory regarding "person-in-relation", motivation and communication. Other relevant theory will be included where appropriate. According to this study one of the most prominent tendencies is the importance of being "seen" by both the therapist and the partner. It also shows the necessity of including an objective third part, which can provide care and recognition to both parts. By doing so the clients feel treated with respect and the foundation for growth and development has been made. This also affects the motivation to continue developing the relationship. The therapist is most likely to succeed if both clients want to be helped or if the therapist can convince a doubting person of their methods at an early stage. This leads to an inner motivation, which again is a good foundation for further work and investment in the relationship. The informants value an improved communication during therapy and talks about how a greater awareness of patterns and tendencies leads to a better understanding towards each other. They also talk about the importance of how the therapist makes the situation less daunting, which makes the couple feel less like "failures". Following the therapy the couples also promoted couples therapy as something positive. The expectation of receiving exact advices has also been examined and how this helps promoting and/or inhibiting growth. In conclusion considerations are made regarding the limits of the study as well as implicating further research. / Formålet med denne masterppgaven er å få økt innsikt i hvordan det oppleves for enkeltindividet å være i parterapi. Det empiriske forskningsmaterialet ble til gjennom en fenomenologisk tilnærming og intervju med fem personer som tidligere har vært i parterapi. Jeg intervjuet én representant fra hvert par. Intervjuene  har bidratt til å løfte frem hva som oppleves som viktig i møtet med terapeuten, og hva som hjalp paret til en bedre hverdag sammen. Gjennom fortolkende fenomenologisk analyse ble det utarbeidet tre hovedkategorier, med tilhørende underkategorier. Disse kategoriene er: 1. «Relasjoner»,  med underkategoriene «Opplevelse av å bli sett», «Kjemi med terapeut» og «Betydningen av en objektiv tredjepart», 2. «Motivasjon», med underkategoriene  «Lettere når begge vil i terapi» og «Vilje til å investere i forholdet», og 3. «Kommunikasjon», med underkategoriene «Å skape forståelse og bevisstgjøring», «Fjerne tabu» og «Forventninger om praktiske råd». Kategoriene representerer det mest fremtredende ved informantenes opplevelse av hvordan det var å være i  parterapi, og hva som opplevdes som viktig for dem. Dette dannet utgangspunktet for drøftingen. Kategoriene er drøftet ut fra relevant teori om person i relasjon,  motivasjon og kommunikasjon. Annen relevant teori blir trukket inn der hvor det er hensiktsmessig. I følge denne studien ser en sentral tendens ut til å være betydningen av å bli sett av terapeuten og partneren sin. Det er også avgjørende å få inn en objektiv tredjepart, som i tillegg gir anerkjennelse og omsorg til begge parter i parforholdet. På den måten føler klientene seg møtt med respekt, og grunnlaget for vekst og utvikling er lagt. Dette påvirker også motivasjonen for å arbeide videre med forholdet. Terapien har best grunnlag for suksess hvis begge parter ønsker å gå til terapi, eller at den tvilende part blir overbevist etter kort tid. Dette fører til indre motivasjon, som er et godt grunnlag for videre arbeid og investering i forholdet.  Informantene legger stor vekt på forbedret kommunikasjon under terapien, og forteller om hvordan hjelp til å bli bevisst mønster og tendenser er med på å skape en større forståelse av hverandre. De drar også frem viktigheten av at terapeuten normaliserer det å gå i terapi, slik at de ikke føler seg så «mislykket». I etterkant av terapien er de også opptatt av å selv fremme parterapi som noe positivt. Forventningene om direkte råd er også belyst, og hvordan dette er med på å fremme og/eller hemme vekst. Avslutningsvis gjøres det betraktninger i forhold til undersøkelsens begrensninger, samt implikasjoner for videre forskning.

In this master thesis I will present my research which explores the subject/object dynamics of selfawareness within relationships. My research question is this: “Do we have the ability to see ourselves as an object, and our partner as a subject?” To answer this question I have used the scientific method Q-methodology. Three couples (six subjects) have sorted 40 statements, according to four different sorting conditions. The sorting conditions were: "My perception of myself"; "My perception of my partner"; "My partner’s perception of them self" and "My partner’s perception of me". The participants sorted the statements by how much they agreed, disagreed or were neutral to the them. By doing this the participants were able to express their subjective experience of the topic, which again formed the basis for analysis and interpretation. The statements were generated based on theories concerning subject/object relation and communication, and adapted to the participant’s communication universe. Through factor analysis of the participants Q-sorts I extracted two distinct factors. The two-factor solution represented all participants and 23 of 24 sorts. The factor interpretation revealed that factor 1 has an evolved self-awareness, and views them self as an object and their partner as a subject. Factor 1 has an experience of mutuality in their relationship, and utilizes both verbal and non-verbal communication to obtain information about their partner. Factor 2 appears to be less self-aware and views them self as a subject and their partner as an object. The latter perceives them self as being part of an independent relationship, and primarily uses interpretation of non-verbal communication to obtain information about their partner. The result of the factor interpretation was debated in light of theory and possible implications of the factor views were discussed. / I denne masteroppgaven presenteres forskningsprosjektet mitt som undersøker selvbevissthetens subjekt/objekt dynamikk innenfor par relasjoner. Problemstillingen i oppgaven er: «Klarer en å se seg selv som objekt, og sin partner som subjekt?» For å svare på problemstillingen har jeg benyttet en Q-metodologisk forskningsmetode, og seks personer (tre par) sorterte 40 utsagn i henhold til fire instruksjonsbetingelser. Instruksjonsbetingelsene var: «Min oppfatning av meg selv»; «Min oppfatning av min partner»; «Min partners oppfatning av seg selv»; og «Min partners oppfatning av meg». Utsagnene ble sortert ut i fra om deltagerne var enige, uenige, eller nøytrale til dem. På denne måten fikk deltagerne uttrykt sin subjektive opplevelse av temaet, noe som dannet grunnlaget for analyse og tolkning. Utsagnene ble utformet med bakgrunn i teorier om subjekt/objekt relasjon og kommunikasjon, og ble tilpasset deltagernes kommunikasjonsunivers. Etter faktoranalyse av deltagernes Q-sorteringer ekstraherte jeg ut to distinkte faktorer. To-faktorløsningen representerte alle deltagerne, og 23 av 24 sorteringer. Faktorfortolkningen viste at faktor 1 har en stor grad av selvbevissthet, og ser på seg selv som objekt og på sin partner som subjekt. En opplever å være i en gjensidig relasjon, og benytter seg av både verbal og nonverbal kommunikasjon for å innhente informasjon om partneren. Faktor 2 er tilsynelatende lite selvbevisst, og ser på seg selv som subjekt og på sin parter som objekt. En opplever å være i en uavhengig relasjon, og benytter hovedsakelig tolkning av nonverbal kommunikasjon for a innhente informasjon om partneren. Resultatet av faktorfortolkningen drøftes opp mot teori, og mulige konsekvenser av faktorsynene diskuteres.

Denne forskningsstudien undersøker skolerådgiveres opplevelse av viktige egenskaper i forhold til elever de møter i sin arbeidshverdag. Formålet med studien har vært å få økt forståelse og innsikt i hva rådgiverne vektlegger i relasjonen av relasjonskvaliteter. Dette munner ut i følgende problemstilling: Hvilke relasjonskvaliteter opplever skolerådgivere som betydningsfulle i møte med elever som rådsøkere? Forskningen er basert på en Q-metodisk undersøkelse, der 18 deltakere sorterte 48 utsagn i et sorteringsskjema med instruksen ”…se deg selv i lys av skolerådgiverrollen din når du sorterer”. Tretten av deltakerne er skolerådgivere fra enten ungdomsskole eller videregående skole, mens de fem resterende er lektorstudenter som tar en mastergrad i rådgivning. Utsagnene er bygd opp fra et forskningsdesign som vektlegger aspektene bevissthet, relasjon og kommunikasjon. Gjennom dataanalyse av deltakernes sorteringer ble to faktorer synlige. Disse er faktor 1: ”En profesjonell gjensidighetsrelasjon med vekt på å dele av seg selv”, og faktor 2: ”Å være profesjonell innebærer ikke å dele av seg selv, men ha fokus på rådsøker”. Faktorene har noen felles vektlegginger, som forener dem i et felles synspunkt. Dette baserer seg på å se eleven, og vise oppmerksomhet, omsorg og omtanke. Samtidig er det ulike vektlegginger som skiller faktorene fra hverandre. Faktor 1 vektlegger å være personlig i forholdet, ved å dele av seg selv. Forholdet bygges på gjensidighet, som er et ideal for relasjonen. Faktor 2 derimot ser betydningen av å skille det personlige fra forholdet, og være uavhengig, for å fremme formidling og troverdighet. God rådgivning innebærer god kunnskap, som rådsøkeren er avhengig av. Funnene omhandles i diskusjonskapittelet.

Denne oppgaven undersøker veilederes opplevelse av empowerment. Problemstillingen oppgaven tar utgangspunkt i er; Hvordan erfarer veileder at hans/hennes bidrag hjelper veisøker å utvide sitt reelle handlingsrom? Jeg intervjuet alle fire veilederne ved ForVei-prosjektet ved NTNU i 2011. Med fenomenologi som metode, var jeg interessert i å få fatt på hva veilederne vektlegger i prosessen med å styrke studentene. Jeg benyttet halvstrukturert intervju, tok opptak av intervjuene, og transkripsjonene av disse ble grunnlag for analysen. Den konstant komparative metode ble brukt som inspirasjon for analyse av materialet. Resultatene gjenspeilet det veilederne la vekt på i intervjuene og det ble objekt for analyse. I empirikapittelet tok jeg utgangspunkt i hva veileder opplever at han/hun gjør i veiledningen, for så å drøfte, i diskusjonskapittelet, hva han/hun jobber mot og ser som resultatet av veiledningen. Kategoriene jeg kom frem til etter flere gjennomlesninger og sorteringer av det tekstuelle materialet var; (1) Genuin interesse, (2) Rom til refleksjon, (3) Positivt fokus, (4) Studenten styrer og (5) Reell endring. Kategorien "Genuin interesse" fremhever veiledernes engasjement overfor studenten. Veilederne viser til at dette støtter opp om en arbeidsrelasjon, bidrar til å trygge studenten i sin studiehverdag, og kan bidra til økt selvfølelse. "Rom til refleksjon" viser til betydningen av å få en trygg ramme for å reflektere over vanskelige aspekter ved en selv, samt å reflektere over det vi ikke ellers gir så mye oppmerksomhet. Veilederne fremhever at et "Positivt fokus" bidrar til at studenten kan få et mer positivt syn på seg selv og sin mestringsforventning, noe som har betydning for motivasjonen. Veilederne understreker at "Studenten styrer" sitt eget liv, også i veiledningsrelasjonen, og at det er viktig for veileder å være bevisst på å legge ansvaret hos studenten og ha tillit til at studenten er kompetent til å ta styring over eget liv. Veilederne forteller at de får tilbakemeldinger om "Reell endring" gjennom spørreundersøkelser og tilbakemeldinger fra studenter. Videre tolker de signaler underveis i veiledningen om de er på riktig vei. Kategoriene omhandler det veilederne opplever at de gjør for å styrke studenten. I kapittel 5; Drøfting, diskuterer jeg disse opp mot de resultater veilederne opplever at veiledningen gir; (1) Selvfølelse, (2) Bevisstgjøring, (3) Ansvarliggjøring, (4) Relasjon og (5) Reelt handlingsrom. Drøftingstemaene over er valgt på bakgrunn av de fire fokusområdene veilederne eksplisitt og implisitt har gitt uttrykk for at bidrar til å styrke studenten. På denne måten fikk jeg fremhevet både det veilederne opplever at de gjør og resultatet av dette i arbeidet med å øke studentens reelle handlingsrom. En god "Selvfølelse" innebærer selvinnsikt og selvaksept. Under denne overskriften diskuterer jeg balansen mellom at man ikke overser de negative aspektene ved en selv, samtidig som man velger å se seg selv i et mer positivt lys. Dette frigjør energi for videre utvikling. Gjennom "Bevisstgjøring" fremmes viktigheten av intensjonelle handlinger. Og jeg drøfter hvordan oppnåelige mål bidrar til innsats og utholdenhet, samtidig som studentens drømmer også er en viktig drivkraft. "Ansvarliggjøring" innebærer at studenten tar ansvar for sine valg, samtidig som veileder er ansvarlig for å styre veiledningsrelasjonen gjennom teknikker, fokusområder og holdning. Dette er en viktig diskusjon som fremhever hvordan en kan bidra til en profesjonell relasjon, hvor veileders intensjonalitet bidrar til å styrke studenten. Under "Relasjon" diskuterer jeg hvordan relasjonen mellom veileder og studenten kan fungere som et sikkerhetsnett, når studenten skal prøve ut nye ting, parallelt med å fremme studentens uavhengighet. I den overordnede diskusjonen, under overskriften "Reelt handlingsrom", viser jeg til endringspotensialet som ligger i veiledningen gjennom de fire fokusområdene; Selvfølelse, Bevisstgjøring, Ansvarliggjøring og Relasjon. Samtidig stiller jeg spørsmål ved hvor stor betydning ett møte kan ha.