No description available.

<p>Denne avhandlingen tar for seg forholdet mellom grensesnitt og samling i digitale bibliotek.En arkitektur for digitale bibliotek som understøtter dynamiske brukergrensesnitt og heterogene samlinger blir foreslått og gjennomgått.</p><p>Arkitekturen viser hvordan man kan bygge opp et digitalt bibliotekssystem som støtter informasjonsgjenfinning på tvers av samlinger med ulik form og innhold (heterogene samlinger), og som samtidig også støtter et utvalg ulike grensesnitt.Arkitekturen benytter seg av en abstrahering av hver av samlingene og grensesnittene i forhold til resten av systemet ved hjelp av intelligente agenter og samlingsmetadata.</p><p>Avhandlingen går inn på hvordan flere uavhengige brukergrensesnitt (eksempelvis web-browsere, lommepc og mobiltelefoner) kan samles i en felles arkitektur for digitale bibliotek. Den tar også for seg hvordan det kan legges til rette for at samlinger med varierende medieformater og innhold, på samme måte som grensesnitt, også kan integreres i et felles digitalt bibliotek.</p><p>Et mål med avhandlingen er å belyse muligheter for tilpassede brukermiljø. Dette hovedsakelig ved at brukeren selv skal kunne påvirke hva slags type informasjon eller funksjonalitet som skal vektlegges innenfor grensesnittet. Dette målet ønskes også oppnådd ved at brukeren har et utvalg av samlinger til rådighet, helt uavhengig av grensesnittet som brukes. Brukeren velger dermed selv sitt ønskede grensesnitt, og tar del i det digitale biblioteket. i så stor grad som dette grensesnittet gjør det praktisk mulig.</p><p>Det sees også på hvordan integreringen av både grensesnitt og samlinger kan abstraheres i det digitale biblioteket, for dermed i stor grad å gjøre dem uavhengige av hverandre. Kjernen i et digitalt bibliotek håndterer dermed både samlinger og grensesnitt på et generelt grunnlag. Dette letter arbeidet med å fjerne og legge til grensesnitt og samlinger i et allerede operativt digitalt bibliotek og er også fordelaktig der man har samlinger og/eller grensesnitt som ikke alltid er tilgjengelige.</p><p>Avhandlingen tar for seg enkelte grunnbegreper innenfor digitale bibliotek, med spesiell vekt på agenter, grensesnitt og samlinger. Den belyser også aktuelle arkitekturer for digitale bibliotek som tar for seg problemstillinger, og mulige løsninger, innenfor dynamiske brukergrensesnitt (ref. side 19, "Arkitekturer for digitale bibliotek"). En arkitektur for et agentbasert digitalt bibliotek foreslås og gjennomgås i detalj. Her sees det på forholdet mellom grensesnitt og samling i en tre-komponent arkitektur (ref. side 34, "Arkitekturens hovedkomponenter"), igjen med fokus på grensesnitt, agenter og samlinger.</p><p>En prototype basert på arkitekturen (ref. side 53, "Prototype") og flere eksempel (ref. side 43, "Informasjonsflyt" og side 65, "Casestudie av prototypen") vil illustrere nøkkelelementene i arkitekturen.</p>

<p>Avhandlingen tar for seg lenking mellom informasjonsobjekter i digitale bibliotek, og presenterer et system for relasjonsbasert lagring i det digitale biblioteksprosjektet ved IDI (DigLib).</p><p>Sammenlenking av informasjon basert på angivelse av forhold gjennom retnings- og type-bestemmelse gir mulighet for knyttinger mellom ulike informasjons typer. I et digitalt bibliotek kan slike <i>relasjoner</i> tilby oppdaging av informasjon utover vanlig søking og gjennhenting.</p><p>Det foreslås en todelt modell for lagring og organisering i et informasjons-system:</p><p><i>Lagringsmodell</i>. En spesialisert modell for lagring av informasjon basert på semistrukturert lagring i objektorientert database.</p><p><i>Relasjonsmodell</i>. En spesialisert modell for relasjoner mellom informasjonsobjekter basert på avansert lenketeknikk og angivelse av relasjonsforhold.</p><p>Systemet som presenteres bygger på ideen om at lenker mellom ulik informasjon i et nettverk kan legges utenfor informasjonen som knytter lenken. Et slikt system gir mulighet for å bygge relasjoner mellom informasjonstyper som ikke har en intern lenke-struktur, f.eks.: bilder, lyder og andre binære filer uten lenkeangivelse. Man trenger ikke å endre, eller å ha adgangsrettigheter til et informasjonsobjekt for å knytte relasjoner til det. Systemet gir også mulighet for å uttrykke informasjon om forholdet mellom informasjonsobjektene.</p><p>Erfaringer fra systemet antyder at relasjoner mellom informasjonsobjekter er særlig anvendelig når man har samlinger med flere typer informasjonsobjekter (<i>mixed content</i>). Eksempelvis blir en knytting mellom et dokument og metadata om dokumentet ikke avhengig av å lagre lenke-informasjon i dokument-objektet eller metadata-objektet. Relasjoner mellom disse kan enkelt administreres uten å endre informasjonsobjektene. Også muligheten for å angi relasjons-type har vist seg å gi verdifull informasjon utover vanlig lenking.</p><p>Systemet muliggjør lagring av informasjon i informasjonsobjekter som bygger på <i>Dexter Hypertext Model</i> og Arms’ arkitektur for informasjon i digitale bibliotek. Modellen utvider disse ved bruk av objektorientert oppbygging, basert på lagring i klasser med egne funksjoner for manipulering av innhold. Aksesseringsklasser for innlegging og uthenting av informasjonobjekter tillater bruk i fremtidige tjenester i DigLib.</p><p>Knyttinger mellom informasjonsobjekter skjer gjennom bruk av relasjoner. Slike relasjoner uttrykker typebestemte lenker som bygger på prinsipper fra hypermediasystemer. Dette er realisert gjennom bruk av XLink spesifikasjonen for XML, og er slik utvidbart ved senere bruk av nye relasjonstyper. Det er også laget egne klasser for aksessering av slike relasjoner for fremtidig bruk i DigLib.</p>

Avhandlingen tar for seg lenking mellom informasjonsobjekter i digitale bibliotek, og presenterer et system for relasjonsbasert lagring i det digitale biblioteksprosjektet ved IDI (DigLib). Sammenlenking av informasjon basert på angivelse av forhold gjennom retnings- og type-bestemmelse gir mulighet for knyttinger mellom ulike informasjons typer. I et digitalt bibliotek kan slike relasjoner tilby oppdaging av informasjon utover vanlig søking og gjennhenting. Det foreslås en todelt modell for lagring og organisering i et informasjons-system: Lagringsmodell. En spesialisert modell for lagring av informasjon basert på semistrukturert lagring i objektorientert database. Relasjonsmodell. En spesialisert modell for relasjoner mellom informasjonsobjekter basert på avansert lenketeknikk og angivelse av relasjonsforhold. Systemet som presenteres bygger på ideen om at lenker mellom ulik informasjon i et nettverk kan legges utenfor informasjonen som knytter lenken. Et slikt system gir mulighet for å bygge relasjoner mellom informasjonstyper som ikke har en intern lenke-struktur, f.eks.: bilder, lyder og andre binære filer uten lenkeangivelse. Man trenger ikke å endre, eller å ha adgangsrettigheter til et informasjonsobjekt for å knytte relasjoner til det. Systemet gir også mulighet for å uttrykke informasjon om forholdet mellom informasjonsobjektene. Erfaringer fra systemet antyder at relasjoner mellom informasjonsobjekter er særlig anvendelig når man har samlinger med flere typer informasjonsobjekter (mixed content). Eksempelvis blir en knytting mellom et dokument og metadata om dokumentet ikke avhengig av å lagre lenke-informasjon i dokument-objektet eller metadata-objektet. Relasjoner mellom disse kan enkelt administreres uten å endre informasjonsobjektene. Også muligheten for å angi relasjons-type har vist seg å gi verdifull informasjon utover vanlig lenking. Systemet muliggjør lagring av informasjon i informasjonsobjekter som bygger på Dexter Hypertext Model og Arms’ arkitektur for informasjon i digitale bibliotek. Modellen utvider disse ved bruk av objektorientert oppbygging, basert på lagring i klasser med egne funksjoner for manipulering av innhold. Aksesseringsklasser for innlegging og uthenting av informasjonobjekter tillater bruk i fremtidige tjenester i DigLib. Knyttinger mellom informasjonsobjekter skjer gjennom bruk av relasjoner. Slike relasjoner uttrykker typebestemte lenker som bygger på prinsipper fra hypermediasystemer. Dette er realisert gjennom bruk av XLink spesifikasjonen for XML, og er slik utvidbart ved senere bruk av nye relasjonstyper. Det er også laget egne klasser for aksessering av slike relasjoner for fremtidig bruk i DigLib.

Denne avhandlingen tar for seg forholdet mellom grensesnitt og samling i digitale bibliotek.En arkitektur for digitale bibliotek som understøtter dynamiske brukergrensesnitt og heterogene samlinger blir foreslått og gjennomgått. Arkitekturen viser hvordan man kan bygge opp et digitalt bibliotekssystem som støtter informasjonsgjenfinning på tvers av samlinger med ulik form og innhold (heterogene samlinger), og som samtidig også støtter et utvalg ulike grensesnitt.Arkitekturen benytter seg av en abstrahering av hver av samlingene og grensesnittene i forhold til resten av systemet ved hjelp av intelligente agenter og samlingsmetadata. Avhandlingen går inn på hvordan flere uavhengige brukergrensesnitt (eksempelvis web-browsere, lommepc og mobiltelefoner) kan samles i en felles arkitektur for digitale bibliotek. Den tar også for seg hvordan det kan legges til rette for at samlinger med varierende medieformater og innhold, på samme måte som grensesnitt, også kan integreres i et felles digitalt bibliotek. Et mål med avhandlingen er å belyse muligheter for tilpassede brukermiljø. Dette hovedsakelig ved at brukeren selv skal kunne påvirke hva slags type informasjon eller funksjonalitet som skal vektlegges innenfor grensesnittet. Dette målet ønskes også oppnådd ved at brukeren har et utvalg av samlinger til rådighet, helt uavhengig av grensesnittet som brukes. Brukeren velger dermed selv sitt ønskede grensesnitt, og tar del i det digitale biblioteket. i så stor grad som dette grensesnittet gjør det praktisk mulig. Det sees også på hvordan integreringen av både grensesnitt og samlinger kan abstraheres i det digitale biblioteket, for dermed i stor grad å gjøre dem uavhengige av hverandre. Kjernen i et digitalt bibliotek håndterer dermed både samlinger og grensesnitt på et generelt grunnlag. Dette letter arbeidet med å fjerne og legge til grensesnitt og samlinger i et allerede operativt digitalt bibliotek og er også fordelaktig der man har samlinger og/eller grensesnitt som ikke alltid er tilgjengelige. Avhandlingen tar for seg enkelte grunnbegreper innenfor digitale bibliotek, med spesiell vekt på agenter, grensesnitt og samlinger. Den belyser også aktuelle arkitekturer for digitale bibliotek som tar for seg problemstillinger, og mulige løsninger, innenfor dynamiske brukergrensesnitt (ref. side 19, "Arkitekturer for digitale bibliotek"). En arkitektur for et agentbasert digitalt bibliotek foreslås og gjennomgås i detalj. Her sees det på forholdet mellom grensesnitt og samling i en tre-komponent arkitektur (ref. side 34, "Arkitekturens hovedkomponenter"), igjen med fokus på grensesnitt, agenter og samlinger. En prototype basert på arkitekturen (ref. side 53, "Prototype") og flere eksempel (ref. side 43, "Informasjonsflyt" og side 65, "Casestudie av prototypen") vil illustrere nøkkelelementene i arkitekturen.

No description available.

No description available.

Mitt syfte med arbetet var att undersöka vad som påverkar hur barn väljer böcker för fri läsning i skolan. Dessutom ville jag undersöka om det är skillnad i barnens val när böckerna väljs ur en boklåda som är komponerad av en bibliotekarie jämfört med när de väljer direkt ur hyllan på skolbiblioteket. Jag intervjuade 21 barn i årskurs 1 och 22 elever i årskurs 2. Intervjun var kort och innehöll en öppen fråga. Mitt resultat visade att eleverna i stor utsträckning valde samma böcker som sina kamrater, men ändå upplevde att de gjorde det av eget intresse. Studien visade också att boklådorna bidrog till mer variation i läsningen, då eleverna gärna går till samma bekanta hylla i biblioteket när de ska låna.

Examensarbete.

This bachelor thesis examines research support services at three SwedishUniversity Libraries. Three methods are used, aiming at capturingdifferent aspects of the support services. The quantitative methods are textanalysis (word count) based on the libraries annual reports and aquestionnaire aiming at mapping the services. In addition, a qualitativecontent analysis is performed, based on semi structured interviews withthree informants, one at each of the university libraries. The results showthat the libraries have developed support services for all stages in aresearch process, however differently. The three libraries seem to havesome distinctive features in their research support services that areconsistent with each university's profile. Based on the perspective ofJoacim Hansson's theory about library discourse versus library practice,and his and Krister Johannesson's dimensions proactive versus reactive,the thesis also discusses how these features are expressed by theinformants and how the different views influence and are influenced bythe typical features of the university and the library research supportservices.