For å forhindre pluggdannelser (hydrater/voks) i transportrør subsea for olje/gass, som kan medføre produksjonsstans har SINTEF/NTNU Elkraftteknikk utviklet et system for elektrisk oppvarming av undervanns rørledninger. Dette systemet forkortes DEH.Oppvarming av røret skjer ved å kjøre en stor strøm gjennom røret, hvor varme utvikles på grunn av rørets resistans. Av sikkerhetsmessige årsaker er røret jordet i begge endene. Dette fører til strømdeling mellom røret og sjøvann, hvilket reduserer effektiviteten til systemet betraktelig. Ineffektiviteten sammen med røroppvarmingens lave effektfaktor gjør at det vil gå en stor strøm i stigerkabelen ned til havbunnen. For å begrense strømmen benyttes det fasekompensering med kondensatorer og et symmetreringsanlegg etter Steinmetz’ krets.For å kunne analysere forsyningssystemet topside, er det valgt å utarbeide en forenklet krets. Kretsen er verifisert av et laboratorieforsøk og datasimuleringer i Matlab og Pscad. Resultatene viser at det aktive tapet i flere av komponentene i kretsen kan neglisjeres, noe som fører til at formlene for Steinmetz’ symmetreringskrets gir god nøyaktighet. Disse formlene sier at verdiene for komponentene i symmetreringkretsen er proposjonal med resistansen den ser. Det er utført analyser av virkningen av lastens effektfaktor som viser at den er bestemmende for den maksimale og minimale resulterende resistansen av lasten og fasekompenseringen, hvilket er den resistansen symmetreringskretsen ser. Analysene viser også at effektfaktoren er dimensjonerende for andre komponenter.

The purpose of this thesis was to study how the heating-, cooling- and ventilation systems affected the temperature distribution between the different zones in a building. Powerhouse Kjørbo is equipped with central radiator heating without radiators in the office cells. Temperature distribution in the office cells is therefore dependent on air flows through open doors and supply air from the ventilation.Evaluations of temperatures and thermal indoor climate for the office cells would have to be conducted, in order to examine if the temperature distribution was sufficient. A simulation model was therefore created.A Simulation model in IDA ICE was built as similar as possible compared to the actual building. Evaluations of the thermal indoor climate were done by analyzing the simulation results from IDA ICE. The simulations were performed with the aim of examining how different actions affect the temperature and thermal indoor climate in the office cells.The winter simulations showed that the office cells achieved low temperatures and a bad thermal indoor climate by only keeping the doors open outside the residence time. This meant that the temperature distribution through the doors was insufficient. By performing actions like increasing the set point for heating and supplying hot ventilation air, good indoor temperatures and a good thermal indoor climate were achieved.The summer simulations showed that the operative temperature exceeded 26 °C, when no actions to prevent high indoor temperatures were performed. Further, the simulation results showed that external window shading and increased supply of ventilation air was effective for preventing high indoor temperatures. Good results for temperatures and thermal indoor climate were achieved, when these actions were included in the simulation model.The results from the simulations showed that a good thermal indoor climate can be achieved in the office cells, both summer and winter, if the correct actions are implemented.

I dag finnes det mange tunneler med gamle belysningsanlegg. De eldste vil i hovedsak bestå av høytrykksnatrium (HPS) og lavtrykksnatriumlamper (NaL), mens nyere anlegg stor sett har hvitt lys i indre soner av tunnelen og det benyttes enten lysrør eller induksjonslamper. Grunnen til at lysrør og induksjonslampene tok over for NaL-lamper er ønsket om bedre lysforhold i tunnelen. NaL-lamper har meget dårlig fargegjengivelse, og blir ikke lenger brukt ved utforming av nye belysningsanlegg i tunneler. Tradisjonell styring av lysnivå i tunnelen har en veldig enkel funksjon, nemlig å slå av og på armaturer eller armaturgrupper. Det vanligste er å bruke en PLS med input fra en fotocelle som kobler inn damplamper i to eller tre trinn for dagsbelysning og nattlys i et eller to trinn.Lavtrafikkerte tunneler er tunneler med ÅDT<2500, og tunneler av klasse A og B faller innenfor denne gruppen. De har en relativ lav trafikktetthet og i enkelte perioder vil det ikke være trafikk gjennom tunnelen. Med tradisjonell styring av lysanlegget, tas det ikke hensyn til trafikktettheten, og armaturene lyser konstant over hele døgnet. For lavtrafikkerte tunneler som til tider ikke har noe trafikk, kan det sees på som mye ev energibruken som går til belysning av tunnelene blir bortkastet. Denne masteroppgaven har som hovedmål å teste ut hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere energiforbruket i lavtrafikkerte tunneler. I første omgang blir krav til belysningsanlegget presentert, samt ulike metoder som benyttes under prosjektering/utforming av anlegget. Statens Vegnvesen skal gjennomføre en total renovering av Jønjiljotunnelen i Notodden kommune i Telemark. Beregning og utforming av det nye belysningsanlegget har blitt gjennomført i programmet RELUX Tunell, der det ble utformet både ved tradisjonelle og moderne metoder. Utforming av det tradisjonelle anlegget bestod av 100W HPS lamper og 106W lysrør, der dagsbelysning har tre reguleringstrinn og ett for natten. Det moderne anlegget som det ble beregnet til består av 100W og 150W HPS lamper samt 45W LED lamper, og styres med et ”intelligent styringssystem” som gjør det mulig å dimme armaturene. Moderne anlegg med intelligent styring ga merkbare besparelser i forholt til tradisjonell utforming. Resultatene viser at mesteparten av besparelsen ligger i nattbelysningen, der LED armaturer benyttes i hele tunnelen og kan dimmes ned til 20 % lysnivå og effektverdi. Når dagslyset er på sitt høyeste, er besparelsen lavest og det moderne anlegget har minimum 7,8 % lavere effektforbruk i denne perioden. Nattbelysningen skiller seg ut veldig der moderne belysningsanlegg har 52-90 % lavere effektforbruk, avhengig om det er trafikk til stede eller ikke. Den største delen av energibesparelsen forekommer ved nattbelysning, og grunnen til det er LED-armaturer med lav systemeffekt som dimmes ned til 20 % effektverdi i perioder uten trafikk. Til slutt har det blitt testet med en meget utradisjonell belysningsmetode. Denne type belysning baserer seg på montering av LED-armaturer i veikanten i tunnelen. LED-armaturer på 12W ble benyttet i hele tunnelen. Her var målet å teste ut hvordan vil vi mennesker oppleve å kjøre gjennom en tunnel der det settes fokus på å belyse tunnelen som helhet istedenfor kun å følge kravene om luminans på veibanen. Denne belysningsmetoden ga riktignok en besparelse på over 90 %. Det lysanlegget har et totalt effektforbruk på kun 2400W. Det er umulig å dekke kravene for veinormalen når armaturene plasseres i bakken og lyser oppover. Dette gjelder sterkt for innkjøring- og overgangssone. Men denne metoden vil møte mange hinder før den kan vurderes å tas i bruk. For det første dekkes ikke kravene om luminans på veien. Deretter vil dette kreve mye oftere renhold av tunnelen siden både armaturene og vegger/tak må holdes rene for best mulig synsforhold. Armaturer montert i veikanten vil fort bli skitne.Til fremtidig prosjektering og utforming av belysningsanlegg i lavtrafikkerte tunneler vil det anbefales å benytte LED armaturer i størs mulig grad sammen med intelligente styringssytemer. I dag finnes det LED-lamper som kan benyttes i indre sone på dagtid og i helle tunnelen ved nattbelysning. Spesielt bør fokuset rettes mot nattbelysning da mesteparten av besparelsen ligger i denne perioden. Det anbefales også å forske videre på nye belysningsmetoder som ”inground belysning” og kanskje vil denne metoden tas i bruk en gang i fremtiden. I første omgang kunne det tenkes at en kombinerte tradisjonelle metoder der armaturene monteres i tak sammen med armaturer montert i bakken. Muligens kunne dette føre til enda større besparelser.

Fornybar energi fra offshore vindkraft krever ny infrastruktur for sammenknytning av forbruker og produsent. Denne sammenknytningen kan gj&#248;res ved hjelp av HVDC sj&#248;kabler. En kabeltype som er aktuell &#229; bruke for landf&#248;ring av den produserte elektriske energien er basert p&#229; kryssbundet polyetylen. I kryssbundet polyetylen er det flere aldringsmekanismer som kan v&#230;re aktive og f&#248;re til redusert levetid for kabelen. En mulig bidragsyter til &#248;kt aldring er romladninger. For &#229; bedre kunne forutsi og forbedre levetid for kryssbundede polyetylenkabler er det av interesse &#229; studere romladningsdistribusjonen i de.Det ble gjennomf&#248;rt m&#229;linger p&#229; flate pr&#248;ver og miniatyrkabel. Isolasjonen i flate pr&#248;ver besto av polyetylenmaterialet LE4201 med elektroder best&#229;ende av halvledermaterialet LE0550 som katode og gull som anode. Isolasjonen i miniatyrkabel besto av polyetylenmaterialet LS4201S med halvledermaterialet LE0595 som katode og anode. Isolasjonen i flate pr&#248;ver var rundt 0.2 mm tykke. Isolasjonen i miniatyrkabel var 1.75 mm tykk. Det ble gjennomf&#248;rt tre m&#229;leserier p&#229; flate pr&#248;ver med henholdsvis 15, 20 og 25 kV/mm p&#229;trykt elektrisk feltstyrke. Det ble gjennomf&#248;rt to m&#229;leserier p&#229; miniatyrkabel med 20 og 25 kV/mm gjennomsnittlig p&#229;trykt elektrisk feltstyrke. M&#229;lemetoden som ble brukt for &#229; detektere romladningene er den ikke-destruktive PEA-m&#229;lemetoden(Pulsed Electro-Acoustic method).For &#229; oppn&#229; elektroderespons under kalibrering var det n&#248;dvendig med h&#248;ye p&#229;trykte elektriske feltstyrker ved b&#229;de flate pr&#248;ver og miniatyrkabel. Den m&#229;lte elektroderesponsen for flate pr&#248;ver og miniatyrkabel var lav, med stor signal- til st&#248;y-ratio, noe som f&#248;rte til feilberegnede kalibreringsfaktorer. Disse kalibreringsfaktorene resulterte i forvrengning i fremstilling av akkumulert romladning og feltforsterkning.newlineDet ble gjort romladningsm&#229;linger i flate pr&#248;ver og miniatyrkabel med kontinuerlig p&#229;trykt DC-spenning av og p&#229;. Amplitudedifferanser mellom spenning av og p&#229; i akkumulert romladning ble logget som r&#229;data gjennom PEA-m&#229;leoppsettet. Differansene tilsier at det blir gjenv&#230;rende mer ladninger i LS4201S enn i LE4201 n&#229;r spenningen p&#229;trykt over isolasjonen blir sl&#229;tt av.Isolasjonen i miniatyrkabelen blir kort tid etter igangsetting av m&#229;leseriene mettet av romladninger. Det detekterte romladningssignalet er preget av mye st&#248;y fra akustiske refleksjoner generert i grensesjiktene halvleder-isolasjon og halvleder-detekterende elektrode.Akkumulasjon av romladning i flate pr&#248;ver er et resultat av injeksjon av elektroner og hull fra elektrodene og feltassistert ionisering av restproduktene fra kryssbindingen av de.

Oppgaven tar for seg en problemstilling knyttet til hurtigladestasjoner for elbiler og problemer dette kan gi for overf&#248;ringsnettet. I nett hvor tilkobling av slike ladestasjoner er problematisk kan lokal lagring brukes til &#229; redusere effekttopper og dermed v&#230;re et alternativ til tiltak i nettet. I rapporten er det kartlagt problemer med tung belastning av nett i sammenheng med hurtigladestasjoner. Videre er det gjort greie for teori om lagringsmedier og ladestasjoner, samt noen tekniske vurderinger av et system med lokal lagring. Det er gjort m&#229;linger ved en hurtigladestasjon av typen CHAdeMO, plassert p&#229; NTNU Gl&#248;shaugen. Str&#248;mflyt ved forsyningen til ladestasjonen er logget for &#229; kartlegge bruken av stasjonen, samt skaffe data til senere bruk i simuleringer og analyser. Videre ble det avlest harmonisk forstyrrelse i spenning og str&#248;m ved stasjonen. Resultatene viser at den harmoniske forstyrrelsen ved denne stasjonen er lav, THDU ble m&#229;lt til 0,7-0,8% og THDI ble m&#229;lt til omkring 6%. Dette er helt uproblematiske verdier med hensyn p&#229; krav som er satt i Forskrift for Leveringskvalitet (FoL). Grunnene til disse lave verdiene antas &#229; v&#230;re et sterkt og godt dimensjonert nett, godt dimensjonerte transformatorer og eventuelt bruk av andre tiltak, som filtre, til &#229; redusere den harmoniske forvrengingen. Det er gjort to forskjellige simuleringer i oppgaven. En dynamisk analyse er gjort i SIMULINK, samt lastflytanalyser i MATPOWER. Begge programmer er basert p&#229; matematikkprogrammet MATLAB. Den dynamiske analysen skal simulere et eksempel p&#229; hvordan samspillet mellom nettforsyning, batteri og hurtigladestasjon kan se ut. I lastflytanalysene er to forskjellige systemer analysert. Et er bygget opp med utgangspunkt i fordeling fra nettstasjonen som forsyner hurtigladestasjonen p&#229; Gl&#248;shaugen. Det andre systemet er fiktivt og skal representere et nettsystem i et mindre sentralt omr&#229;de. Av simuleringene ble det gjort f&#248;lgende bemerkelser:&#149;Lokal lagring er ikke egnet i systemet p&#229; Gl&#248;shaugen. Grunnen er at nettet i omr&#229;det allerede er sterkt og godt dimensjonert, som resulterer i at en tilknytting av batterier ved lasten gir lite utslag i spenningsverdier i noder og tap i linjer. &#149;Det fiktive nettet viser tydeligere p&#229;virkningen lokal lagring kan ha p&#229; nettet. I systemet stiger eksempelvis spenningen i noden med lavest verdi med 0,039 p.u ved installasjon av lokal lagring, tilsvarende en spennings&#248;kning p&#229; 8,97 V. Videre reduseres tapene ved maks last med 1,81% med batterier tilkoblet. Det m&#229; understrekes at systemet med st&#248;rst p&#229;virkning av lokal lagring er fiktivt, og resultatene kan ikke brukes til &#229; trekke endelige slutninger. Etter &#229; ha sett p&#229; egne m&#229;linger og m&#229;linger gjort av Sintef, samt samtaler med andre som har innsikt i tematikken, er den generelle oppfatningen av dagens utbygging av hurtigladestasjoner at de er godt planlagt med tanke p&#229; nett og nettbelastning. Samtidig ser man at med dagens salg av ladbare biler vil det i &#229;rene som kommer kreves omfattende utbygging av infrastruktur for elbiler, deriblant hurtigladestasjoner. Strategiske plasseringer med hensyn p&#229; rekkevidde, mye brukte veistrekker og tilgjengelighet blir viktigere. En god nettforsyning kan i st&#248;rre grad bli nedprioritert som et avgj&#248;rende kriteria. Alternative l&#248;sninger for problematikk knyttet til for tung belastning av nett vil h&#248;yst sannsynlig bli enda mer sentralt i &#229;rene som kommer, og oppgaven har vist indikasjoner p&#229; at lokal lagring ved hurtigladestasjoner kan v&#230;re et h&#248;yst aktuelt alternativ.

<p>1. Initial problem formulation 2. Iterative approach building for one reservoir 3. Testing for two cascaded reservoirs 4. Testing for four cascaded reservoirs 5. Further work</p>

<p>Europa har et stadig økende energiforbruk, og har samtidig mål om å redusere bruken av fossile brensel. De termiske kraftverkene er trege å regulere, og et økende innslag av vindkraft forsterker en allerede vanskelig effektsituasjon. Vannkraft egner seg godt til effektregulering på grunn av rask og billig lastendring. Norge kan bidra som effektregulator for Europa. Ved å øke effektinstallasjonen i eksisterende vannkraftverk ved og ved å bygge pumpekraftverk. Fallet mellom Tyrvelstjerna og Strandevatnet i Hol er godt egnet for et pumpekraftverk. Strandevatnet er allerede regulert som en del av Hol-reguleringen og Tyrvelstjerna ligger slik til at de kan demmes sammen til et magasin på 9Mm3 med en 230m lang og 30m høy dam. Høydeforskjellen er ca 500m og avstanden mellom magasinene er ca 2km. Svingesjakt er ikke nødvendig på grunn av den korte vannveien. Stålforing av trykksjakt blir heller ikke nødvendig hvis stasjonen plasseres langt nok inne i fjellet. Det går vei langs Strandevatnet og 2 420kV-linjer går mellom Strandevatnet og Tyrvelstjerna. Utbyggingskostnadene for Tyrvla pumpekraftverk er regnet ut ved hjelp av NVE’s kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg(Slapgård,05). Kostnadene for utbygginger fra 10 til 1000MW er undersøkt. De totale årlige kostnadene for kraftverket består av årlig avskriving av investeringskostnaden og de årlige driftskostnadene. Den totale virkningsgraden i pumpedrift er ca 89 %. I turbindrift er virkningsgraden ca 90 %. Det betyr at en taper ca 20 % av energien ved å først pumpe vann opp og så produsere vannet ned igjen. Dermed må strømprisen under pumpedrift være minst 20 % høyere når det produseres enn når det pumpes for å få positivt driftsoverskudd. Simulering av drift med spotpriser fra Sør-Norge i 2006 og 2007 gir ikke nok inntekter til at investeringen er lønnsom. Spotprisenes døgnvariasjoner er ca 1 øre/kWh i disse årene. Spotprisene på den nederlandske APX-børsen hadde i 2007 en døgnvariasjon på ca 12 øre/kWh. Med disse prisene ville Tyrvla pumpekraft blitt svært økonomisk. Kraftverket blir lønnsomt allerede med en døgnvariasjon på ca 5øre/kWh. Hovedgrunnen til at kraftverket ikke er lønnsomt nå er begrenset nettkapasitet. Hvis nettkapasiteten mellom Norge og Europa blir stor nok vill vi få prisvariasjoner som ligner mer på de europeiske i Norge. Men nettkapasiteten også internt i Norge må styrkes for at prisvariasjonene skal bli store nok til lønnsomhet for Tyrvla pumpekraftverk. Etter at kraftforbindelsen mellom Nederland og Norge ble åpnet har Statnett varslet at Sørlandet kan bli eget prisområde på grunn av begrenset nettkapasitet. Dermed vil prisvariasjonene fra denne kabelen bli dempet mot Hallingdal inntil kapasiteten i det norske nettet er øket.</p>

<p>Menneskene tilbringer mesteparten av livet innendørs, og inneklimaet har innvirkning på vår helse, trivsel og prestasjonsevne. Tilfredsstillende ventilasjon og klimatisering av bygninger er derfor av stor betydning. Ved hjelp av avanserte tekniske installasjoner kan et godt inneklima oppnås. Ulempen er imidlertid at slike løsninger er svært energikrevende og gjør at bygningssektoren står for en stor del av den totale energibruken. I et samfunn som retter stadig større fokus mot energisparing og effektiv energibruk, er det derfor viktig å undersøke hvorvidt tekniske installasjoner for klimatisering av rom kan gjøres mer energiøkonomiske, uten at det går utover deres funksjon. Behovsstyrt ventilasjon gir en mulighet til å redusere energien som brukes til drift av ventilasjonsanlegg. Ved å tilpasse mengder tilført luft til forurensningskonsentrasjonen i et rom, kan det unngås å ventilere for mye når forurensningsbelastningen er liten, og på denne måten reduser energibehovet til behandling og transport av ventilasjonsluften. For å få fullt utbytte av et slikt system er det svært viktig å velge ut passende styringsstrategi og plassere sensoren som skal styre anlegget slik at den gir et representativt bilde av inneklimaet i rommet. Gjennom dette arbeidet blir forurensningsspredningen i et klasserom med omrøringsventilasjon og bakkantsinnblåsning undersøkt ved hjelp av laboratorieforsøk, for å finne en passende plass for montering av en CO2 sensor. Målet var å finne en et sted hvor forurensningskonsentrasjonen varierte i samme takt som forurensningskonsentrasjonen i oppholdssonen. Resultatene viste at en god løsning for den gitte forsøksoppstillingen vil være å montere sensoren på et sted som ikke ligger i veien for brukere, men nærme oppholdssonen og forurensningskildene. Et mer konkret forslag til plasseringen krever ytterligere undersøkelser og målinger. Det er viktig å nevne at konklusjonene som her er blitt trukket mest sannsynlig ikke gjelder for rom med andre typer ventilasjon. Ved valg av plassering må det tas hensyn til at forurensningsspredningen vil påvirkes av kildestyrke, kildens plassering, varme og kalde flater, bevegelser, samt luftstrømninger generert av ventilasjonen. Derfor er det behov for å gjennomføre flere forsøk med ulike typer ventilasjonssystemer.</p>

<p>Det har de siste årene vært en betydelig vekst i kraftforbuket i Midt-Norge. Det forventes videre vekst i årene som kommer. Siden det ikke har vært en tilsvarende vekst i kraftproduksjonen i regionen, forventes det at Midt-Norge vil ha et betydelig kraftunderskudd. Statnett har beregnet dette undrskuddet i 2010 til 9 TWh for et normalår. I et tørrår vil dette underskuddet kunne bli betydelig større. Beregninger gjort ved hjelp av Samkjøringsmodellen og Statnetts modell for 2010 bekrefter dette. Midt-Norge vil ha et kraftunderskudd på 9,6 TWh i et gjennomsnittår og vil i tørrår måtte rasjonere deler av forbruket for å skape balanse. Det vil være nødvendig med maksimal import mesteparten av tiden. Det tyder ikke på at det vil være effektmangel i Midt-Norge. Prisene vil være stabile over døgnet. Det vil derimot være en klar pristopp senvinters. Midt-Norge er for tiden inndelt i et eget prisområde hos kraftbørsen Nord Pool. Normalt inngår Midt-Norge i samme prisområde som Nord-Norge. Regionen er skilt som et virkelmiddel for å oppnå kraftbalanse. Beregniger viser at Midt-Norge vil ha merkbart høyere priser som eget prisområde enn hva som er tilfelle når regionen inngår i samme prisområde som Nord-Norge. For Nord-Norge blir situasjonen motsatt, og Nord-Norge har mye å tjene på å være eget prisområde. Forbruket til kraftkrevende industri modelleres normalt ved hjelp av utkoblbare kontrakter. Når kraftprisen kommer over utkoblingsprisen kobles forbruket ut. Erfaringer fra høyprisperioder tyder på at det er en treghet i tilpasningen til industrien. Forbruket vil reduseres gradvis om prisene holder seg høye lenge. SINTEF tester for tiden ut en ny måte å modellere fleksibiliteten på. Ved å modellere kun en viss prosentandel av forbruket som prisavhengig fra uke til uke, vil Samkjøringsmodellen kunne ta høyde for tregheten. Simuleringer med ulik treghet i forbruket viser at redusert fleksibilitet medførere høyere priser og økt rasjonering. Om fleksibiliteten økes ytterligere vil det medføre at magasindisponeringen legges om. Modellen legger opp til en høyere magasinfylling, noe som medfører mer flom. Resultatene i Midt-Norge blir annerledes enn resten av Norge. Dette kan ses i sammenheng med at situasjonen i Midt-Norge er anstrengt fra før. Den nye modelleringen er i utviklingsfasen og erfaringer viser at ytterligere uttesting er ønskelig for å oppnå stabile resultater.</p>

<p>Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i en todelt problemstilling. For det første gjennomføres en regional energi- og klimaanalyse av og for de fem kommunene i Sør-Østerdal: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Analysen har som målsetning å avdekke eventuelle nytteverdier av en regional betraktning, sammenlignet med frittstående kommunale analyser. Arbeidets andre hoveddel består i å bruke energisystemet i Sør-Østerdal til å utføre en ”pilot” brukertest av REAM – Regional Energy Analysing Modell, et nytt modellverktøy for energi- og klimaplanlegging. Masteroppgaven inngår som en del av prosjektet ”Grønn utvikling i Sør-Østerdal”, som er igangsatt for å øke utnyttelsen av lokale bioressurser til energiproduksjon, og i den sammenheng stimulere det lokale næringslivet. Energi- og klimaanalysen beskriver energisystemet i kommunen. Produksjon, distribusjon og forbruk av energi dokumenteres, utslipp av klimagasser kartlegges, i tillegg gjennomføres en kartlegging av det samlede ressursgrunnlaget for energiproduksjon i regionen. Denne ressurskartleggingen ga interessante resultater. I følge beregningene er bioenergi fra skogen den dominerende energiressursen i fire av fem kommuner, og representerer her over 50 % av det samlede ressursgrunnlaget. Også i den femte kommunen er bioenergiressursene betydelige, her gjør imidlertid et betydelig potensial for storsaka vannkraftproduksjon at andelen blir noe mindre. Når statistikken viser at ved og treavfall i dag kun dekker mellom 5 % og 10 % av energiforbruket er det åpenbart at det er et betydelig uutnyttet potensial for bioenergiproduksjon. Arbeidet med REAM gikk ikke som planlagt, fordi det underveis oppsto store forsinkelser i utviklingen av programmet. Det innebærer at en foreløpig versjon er brukt til simuleringer, modellen av Sør-Østerdal som presenteres i den oppgaven er følgelig ufullstendig. Forsinkelsene førte til at imidlertid til at arbeidet med Sør-Østerdal i større grad enn planlagt kunne involveres i utviklingsprosessen. Dette var en positiv konsekvens av forsinkelsene. Innflytelsen på og innsikten i REAMs funksjonalitet økte som et resultat av dette, og testing av flere versjoner av programmet resulterte i en rekke tilbakemeldinger av teknisk og funksjonell karakter. I prosessens siste fase oppsto kun mindre tekniske problemer, og den versjonen av REAM som nå foreligger ser ut til å fungere godt og gir fornuftige resultater. I begynnelsen av oppgaven formuleres tre hypoteser, som kommer med ulike påstander knyttet til nytteverdi av regional energi- og klimaplanlegging. Den første hypotesen beskriver konsekvensene i form av effektivisert energisystem og reduserte klimagassutslipp. Den neste hypotesen trekker fram økt politisk samarbeid og styrket kompetanseutvikling som de viktigste følgene. Den tredje hypotesen peker i retning av manglende resultater og begrenset nytteverdi for prosjektet. Erfaringene fra denne oppgaven tyder på at påstandene i den andre hypotesen stemmer best. De tiltak og initiativ som allerede nå er i startgropa tyder på at samarbeidet har stimulert og motivert de enkelte aktørene. Erfaringene må kunne sies å bekrefte påstandene i denne hypotesen, som nevner tettere samarbeid, sterkere kompetansebygging, og samkjøring av målsetninger som potensielle effekter.</p>