Ätstörningar är en sjukdom som drabbar många och resulterar i stort lidande samt en påverkan i vardagen. Behandlingen som ges är bara delvis effektiv då många aldrig blir friska, en stor risk för återfall och även dödsfall finns. Syftet med studien var att undersöka vilken effekt arbetsterapeutiska och icke-arbetsterapeutiska interventioner baserade på aktivitet hade på patienter med ätstörningar. En systematisk litteraturstudie användes för att besvara syftet och åtta artiklar inkluderades i studien. Resultatet visade på en bredd av interventioner där majoriteten kretsade kring att träna på aktiviteter kopplat till att äta och laga mat. Aktivitetsbaserade interventioner kan ha god effekt på person med ätstörningar och arbetsterapeutiska interventioner kan bland annat bidra med ökad motivation. Resultatet och tidigare forskning tyder på att en kombination av olika professioner och interventioner kan vara fördelaktig i ätstörningsvården.  Mer forskning behövs i ämnet och då framför allt kontrollerade studier med specifika arbetsterapeutiska interventioner.

Hensikt: Hensikten med studien var todelt. Den ene delen tok sikte på å belyse hvordan manved screeningkunne finne ut om personer med kognitiv svikt oppfyller helsekravene for fortsatt å kunne kjøre bil. Den andre delen så på ergoterapeutens rolle og kunnskapsgrunnlag i slike førerkortvurderinger. Metode:Tverrsnittsstudie hvor den ene delen varbygd på data fra 99 pasientjournaler med fokus på to nevropsykologiske tester(NorSDSA og UFOV)og en praktisk kjøretest(P-Drive). Den andre delen varbygd på data fra en webbasert spørreundersøkelse sendt ut til 1857 norske ergoterapeuter. Resultat:UFOV hadde signifikant korrelasjon med utfall i praktisk kjøretest, høy sensitivitet og høy PPV, slik at ved en ikke-godkjent UFOV er det grunn til å fortsette med praktisk kjøretest. NorSDSA hadde lav sensitivitet, men høy spesifisitet som indikerer atde som får godkjent på NorSDSA bør fortsette med en praktisk kjøretest.I praktisk kjøretest var det skår på kjørehandlingene «Løser problem, «Reaksjon» og «Oppmerksomhet mot venstre» som hadde størst sammenheng med resultatet av førerkortvurderingen. Det varfå ergoterapeuter i Norge som haddeførerkortvurderinger som sittarbeidsområde. Informantene i undersøkelsen opplevde at de kunne haen sentral rolle i å vurdere helsekravene for førerkort, men at de mangletbåde kunnskap, gyldige og pålitelige metoder og nasjonale retningslinjer for slike vurderinger. Konklusjon:Fra et folkehelseperspektiv, er utfordringentidlig å identifisere sjåfører med økt risiko, uten unødig begrense andre. Studien viser at det er behov for både å gjennomføre nevropsykologiske tester samt praktisk kjøretesti vurdering av helsekrav for personer med kognitiv svikt.Det er behov for mer forskning på området, og dessutenbehov for å utarbeide nasjonale retningslinjer.Ergoterapeutene oppfattet sinrolle i førerkortvurderinger som sentral med spesielt praktisk kjøretestsom et viktig bidrag. / Aim: The aim of thestudy was dual. First, itsought to determine whether individuals with cognitive impairments meet health requirements fordrivingsafety. Second, itexaminedthe role of occupational therapists and their knowledge of driver assessments. Method:For part 1, across-sectional study was applied, based partly on data from 99 patient records,focusing on two neuropsychological tests (NorSDSA and UFOV) and on-roaddriver performancetest(P-Drive). The second part wasbased on data from an online survey sent to 1.857 Norwegian occupational therapists. Result:UFOV had significant correlation with outcome in P-Drive, high sensitivity, and high PPV. A failed UFOV indicates a reason to continue with an on-roadtest. NorSDSA had low sensitivity but high specificity and high PPV. Passing NorSDSA indicates a reason to continue with an on-road test. The items in P-Drive that had the highest correlation with the result of the driving assessment were problem solving,reaction, and attention to the left.Few occupational therapists in Norway were involved in driving assessment. Survey participants felt that they might play a central role in assessing the health requirements for driving but lacked the knowledge, valid and reliable methods, and national guidelines for driving assessments. Conclusion: From a public health perspective, the challenge is to identify at-risk drivers as early as possible, without unnecessarily restricting other drivers. This study shows a need for conducting neuropsychological tests and for a practical driving test to assess people with cognitive impairment. This area requires further study, just as there is a need for national guidelines.Occupational therapists perceived a central role for them in driving assessment. They believed they could contribute most effectively through a driving test. / <p>ISBN 978-91-86739-50-8</p>