No description available.

<p>The starting point of this paper is an ecofeminist claim, namely anthropocentrism has been androcentric. My purpose will be to discuss and explain this statement.</p>

Sortering av liv? Etiske hensyn ved å lage barn med og uten genetisk risikoinformasjon. ”Sorteringssamfunnet” er et særnorsk begrep som ofte blir benyttet når etiske sider ved bruk av fosterdiagnostikk og ultralyd i svangerskapet debatteres eller når mer eksperimentelle metoder som preimplantasjonsdiagnostikk skal reguleres. Om begrepet har stor retorisk kraft, så har det like fullt et utematisert innhold. Er det alltid galt å sortere? Og dersom det er galt å sortere - hvem mener man er ofrene for sorteringen? Hvem handler man angivelig galt mot? Og er det kanskje mulig å handle galt uten å handle galt mot noen? I avhandlingen forsvares en mellomposisjon mellom det som har blitt kalt den nye og den gamle abortdebatten. Drøftingene i avhandlingen utgår fra omdiskuterte medisinsk-teknologiske tilbud og teknikker som fostervannsprøve, rutinemessig ultralyd, tidlig ultralyd, preimplantasjonsdiagnostikk og arvebærerscreening. Om etiske innlegg nasjonalt ofte har en kritisk brodd mot tilbud av fosterdiagnostikk og arvebærerscreening, er det stikk motsatte tilfellet i internasjonal bioetikk. Her er kritikken som oftest rettet mot genetisk ”uansvarlighet” før eller under en graviditet. I dette ligger det innbakt et premiss om at det er galt å bære frem et barn som sannsynligvis vil få en alvorlig funksjonshemming. En rekke filosofer hevder at man da handler galt overfor det fremtidige barnet. Den gamle eugeniske begrunnelsen er her erstattet med en tilsynelatende langt mer humanitær begrunnelse. Men konsekvensen av dette standpunktet tilsier at fosterdiagnostikk og arvebærertesting må omfatte alle blivende foreldre – av hensyn til barnet – for hvem som helst risikerer å få et alvorlig funksjonshemmet barn. Dermed blir fosterdiagnostikk og arvebærertesting en naturlig del av den forebyggende medisinen. Som en naturlig del av den forebyggende medisinen, fremstår den imidlertid ikke lenger som en fri valgmulighet for blivende foreldre. Hensikten er forebygging, ikke økt autonomi. Retten til å vite har blitt erstattet av en moralsk plikt til å vite. Avhandlingens bidrag er et filosofisk forsvar for både retten til å vite og retten til ikke å vite i forhold til genetisk risikokunnskap før og under et svangerskap. Sentralt i avhandlingen står imidlertid tematiseringen av hvilke dilemmaer som oppstår også for en slik grunnleggende liberal posisjon i møtet med moderne medisinsk teknologi.

Medical paternalism is a common practice in Pakistan, it can be justified on the principles of beneficence and non-maleficence in certain clinical situations but in the research medicine it can pose many ethical implications. Islam is a communitarian religion but it provides full autonomy to the competent individuals. Pakistan Medical and Dental Council (PM&amp;DC) codes of ethics have been formulated in line with the World Medical Association and it also states in its preamble that it follows Islamic bioethical laws. The PM&amp;DC guidelines do not provide substantial system for obtaining consent from patients and the research participants. Neither does it comply with the Islamic bioethical laws nor with the International Declarations. The language used in the codes is ambiguous that can have different interpretations and there is no legal support from the civil law of the country. These factors supplemented with the cultural values have elevated the status of the physician and gives complete authority to them for medical decisions. Medical paternalism in research medicine can be a violation of the dignity and autonomy of the research participants. Patients are used as means and commodities rather than end in themselves. The research involves risks of harms no matter how low these risks are – the matter of concern is that research participants are involved in research accompanied with risks about which they are not aware.

I min yrkesverksamhet som Levande verkstadpedagog behöver jag ofta förklara vad det är jag arbetar med eftersom min yrkesgrupp inte är så känd. Då jag behöver samarbeta och samverka med olika yrkesgrupper är jag beroende av deras medverkan för att det jag vill uppnå med verksamheten inte skall motverkas. Tidigare har jag använt mig av förklaringar som formulerades vid starten av Levande verkstad 1968, men funnit att mycket av det jag sade inte stämde med min erfarenhet. Den upplevda oförmågan att uttrycka mig kring mitt arbete har lett mig till magisterkursen i praktisk kunskap. I uppsatsen har jag tagit hjälp av Aristoteles begreppsvärld för att undersöka vad som ligger bakom det jag gör d.v.s. vilka intentioner jag har med det jag gör då det borde ha betydelse för mitt handlande. Hur konstruerar jag min värld och hur ger jag mening åt mitt handlande? Och hur stämmer mina resonemang överens med mina egna intentioner? För att få svar på dessa frågor utgick jag ifrån en berättelse från den tiden när jag arbetade inom ett språkprojekt för språksvaga invandrarkvinnor. Berättelsen gav mig möjlighet att reflektera kring olika episoder från min egen erfarenhet och pröva dem mot olika teoretiska resonemang. Genom att kritiskt granska hur jag resonerade kring ett personligt möte med en kvinna och hennes livsberättelse fann jag att mina medvetna intentioner inte alltid stämde överens med hur jag handlade och tänkte. Intentionen att låta människor få komma till tals på sina egna villkor motsades till viss del av att jag i vissa situationer, ovetandes hade intagit en vertikal position i förhållande till kvinnorna i språkprojektet. Jag fann också att jag i andra sammanhang tenderat att värdera skapande kommunikativa uttryck enbart som konstformer i stället för att se deras mening som en viktig del i genuint personliga livsberättelser.

The study analyzes the ethical implications of human gene transfer technology for enhancement. Although human gene transfer technology is widely accepted on therapeutic grounds the non-therapeutic use of gene transfer technology remains to be a gray zone for moral deliberation. The present discussion addresses several ethical issues concerning the impacts of human gene transfer technology on individuals, the society, and future people. Accordingly, the study examines major ethical issues concerning the use of human gene transfer technology in general and genetic enhancement in particular, and reliability of the putative demarcation between therapy and enhancement, and further proposes ethical guidelines for non-therapeutic application of human gene transfer technology. A special attention is given to three major ethical issues, such as our obligation to future generations, problems concerning justice, fairness, and equality, and the problem of uncertainty.

The starting point of this paper is an ecofeminist claim, namely anthropocentrism has been androcentric. My purpose will be to discuss and explain this statement.

There is so much hunger in the developing poor countries of the world that the extent of inequality calls for a re-examination of global resources distribution especially as it concerns global debt crisis. The debts and their servicing obligation worsen the condition of the poor. Their cancellation could grant some respite to these global poor. This is why the call for a total and unconditional cancellation of Third World debt becomes a moral imperative. This needs to be given a normative approach especially as most of the debts were said to have arisen from morally questionable contracts. The demand for their cancellation is therefore a demand for global justice viewed from the stand point of rectification and distribution.

The attention of this paper would be to assess critically the consequences of any conscious effort to separate morality from politics giving that morality constitutes an essential and integral part of any political culture. With this understanding it becomes controversial and worrisome for any one to suggest that morality can be divorced from politics and still make a success out of the entire business of governance. The concept of Machiavellianism presents a very big challenge to this possibility in politics. I would attempt to show the dangers inherent in such a calculated effort using the Nigerian political experience as a case study

In this paper I explore the question ‘can a good manager be a good person?’ the answer is yes, no, or to a greater or lesser degree. Ultimately it depends on the ends at which the business, in which the manager works, aims towards. For these ends underpin what is ‘rational’ for how a manager should behalf. If a business’ end goal is purely profit maximisation then there is no room for a manager to take moral considerations into account, and therefore be a good person. If a business sees itself as a ‘practice’, consciously aiming to promote the social good the answer is yes, a good manager can be a good person. There are those businesses, and their managers, that fall somewhere in between these two ideal-types.