Once upon a time in the promised land of Information Society there was a widespread concern for the dreaded Digital Divide. In the wide range of modern stories and "fairytales" in our technoromantic era, access to and knowledge about computers always seem to hold the key to a prosperous future, while deprivation of such access will doom you to the far side of the Digital Divide. ICT (information and communication technology) thus seems to be the driving force of the 21st century as the electricity was for the 20th. As a result, the policymakers of Norway, even if, or just because, they rule a small country, are afraid of falling behind on the golden route to the future, and thus aspire to be on the right side of the digital divide. This is in accordance with general concerns in other countries and the EU about lagging behind, since they have observed that Japan and USA have been leading the way enroute to the Information Society (Selwyn 2002, Servaes and Heinderyckx 2002). This is also a double drama because as in the traditional fairytales, princesses are in special danger or have wandered off and must be rescued by the heroes: …knowledge in technology must be shared by all groups in order to prevent new differences from developing in the presuppositions for participation. Dissemination must thus proceed so that it does not consolidate traditional gender divisions where girls are raised to believe that "women do not understand" natural science and technology. Girls and computing has been a topic in the Norwegian public discourse since "once upon a time" around 25 years ago, and I will through this collection of articles investigate various stories about the girls and computing problem at different sites and look into how these stories relate to each other.

Denne oppgaven omhandler den historiske romanen Livläkarens besök av Per Olov Enquist. Min problemstilling i arbeidet med romanen har vært: Fremstilling av historie, kjønn og makt i Livläkarens besök, der jeg hovedsakelig ser på hvordan Enquist velger å fremstille en fortidig historie, med fokus på romanens kvinner og deres makt. Intensjonen er ikke å påpeke feil i Enquists historiekonstruksjon, men å vise hvordan han fremstiller, og legger vekt på enkelte av historiens elementer. Innledningsvis skriver skisserer jeg først romanens handling, og deretter min problemformulering. Jeg skriver videre litt om hvem Per Olov Enquist er, og hvordan han har utvikler sin særegne skrivestil som han er så kjent for. Videre prøver jeg å definere hva en historisk roman er, og hvordan den kan skilles fra faglig historieskriving, da Enquist ofte tilsynelatende legger seg tett opp mot denne faglige normen i Livläkarens besök. Både faglig historieskriving og skjønnlitterær skriving er preget av narrative strukturer, og er en prosess som innebærer valg. En historisk beretning, uansett type, kan derfor ikke være fullstendig objektiv. Deretter skriver jeg om Livläkarens besök som historisk roman, og hvordan Enquist konstruerer en historie, og velger ut elementer han ønsker å fremstille. Jeg sammenligner Enquists fremstilling med historiske kilder for å vise hvordan beretningen er preget av valg, fortellerstil og retoriske grep, men også for å vise hvordan Enquist har ilagt romanen normer og verdier som er typiske for hans egen samtid. I siste kapittel kommer oppgaven inn på hvordan Enquist har fremstilt kjønn og makt, og da spesielt kvinner, i Livläkarens besök. Her viser jeg hvordan romanens kvinner har fått betydelig posisjoner i Enquists historiefremstilling, som i ulik grad kan gjenfinnes i historiske kilder. Dette viser romanens ”ønske” om å fremstille en historie som tidligere har vært oversett, og samtidig hvordan romanens normer og verdier henger sammen med forfatterens- og vår egen tids oppfatninger.

<p><i>Middagen er et betydningsfullt hverdagsrituale</i>. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag, når de blir spurt om sine spisevaner. Avhandlingen viser at måltidet er en sentral del av folks hverdagsliv. Måltidet har betydelige kulturelle, sosiale og emosjonelle potensialer. Det å utforme et middagsmønster er en komplisert praksis. Det involverer både hodet som en form for tankearbeid, hånden som en form for hånd-/rutinearbeid og hjertet som en form for kjærlighets-/ omsorgsarbeid.</p><p>Middag er et sosialt produkt som vi produserer gjennom de betydninger og konvensjoner som er tilgjengelige for oss i historisk tid og i den sosiale konteksten som vi lever i. De ulike tilberedningsteknikkene, matrettene og spisemønstrene som inngår i moderne middagspraksis har en lang historie. Å navigere i dette feltet krever at middagskokken tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper om hva som er rett og galt. </p><p>Det er mange kamper i det sosiale livet om hvordan ting bør forstås også forståelsen av en god og ordentlig middag. Det ble identifisert tre fremtredende tallerkenmodeller for god middag: Den tradisjonelle som har til hensikt å realisere verdier som nasjonal og familiær tilhørighet, den trendy som har til hensikt å demonstrere matkulturell kompetanse og klassetilhørighet, og den terapeutiske som har til hensikt å unngå sykdomstilstander og oppnå god helse. En middag er altså ikke god eller dårlig i seg selv, men i forhold til hvilke verdier den skal realisere. Slike beskrivelser kan også sees på som argumenter for å styrke sin egen posisjon og praksis som familiens middagsforvalter.</p><p>De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. Disse valgene har mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det vil si at det man velger å spise til middag i det store og det hele er et resultat av en strengt sosialt og kulturelt organisert logikk: Hva passer å spise på mandag? Hvordan spiser man foran TV? Hva serverer man når henholdsvis besteforeldre eller klubbvenninner kommer til middag? Svarene på slike spørsmål viser at det egentlig gis ganske få alternativer det er like utenkelig å servere kjøttkaker i brun saus i sofakroken på lørdagskvelden som det er å servere taco til besteforeldre eller Pizza Grandiosa til klubbvenninner. Studien viser også at variabler som kjønn, alder, livsfase, klasse og bosted er relativt bestemmende for folks middagspraksis.</p>

Middagen er et betydningsfullt hverdagsrituale. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag, når de blir spurt om sine spisevaner. Avhandlingen viser at måltidet er en sentral del av folks hverdagsliv. Måltidet har betydelige kulturelle, sosiale og emosjonelle potensialer. Det å utforme et middagsmønster er en komplisert praksis. Det involverer både hodet som en form for tankearbeid, hånden som en form for hånd-/rutinearbeid og hjertet som en form for kjærlighets-/ omsorgsarbeid. Middag er et sosialt produkt som vi produserer gjennom de betydninger og konvensjoner som er tilgjengelige for oss i historisk tid og i den sosiale konteksten som vi lever i. De ulike tilberedningsteknikkene, matrettene og spisemønstrene som inngår i moderne middagspraksis har en lang historie. Å navigere i dette feltet krever at middagskokken tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper om hva som er rett og galt. Det er mange kamper i det sosiale livet om hvordan ting bør forstås også forståelsen av en god og ordentlig middag. Det ble identifisert tre fremtredende tallerkenmodeller for god middag: Den tradisjonelle som har til hensikt å realisere verdier som nasjonal og familiær tilhørighet, den trendy som har til hensikt å demonstrere matkulturell kompetanse og klassetilhørighet, og den terapeutiske som har til hensikt å unngå sykdomstilstander og oppnå god helse. En middag er altså ikke god eller dårlig i seg selv, men i forhold til hvilke verdier den skal realisere. Slike beskrivelser kan også sees på som argumenter for å styrke sin egen posisjon og praksis som familiens middagsforvalter. De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. Disse valgene har mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det vil si at det man velger å spise til middag i det store og det hele er et resultat av en strengt sosialt og kulturelt organisert logikk: Hva passer å spise på mandag? Hvordan spiser man foran TV? Hva serverer man når henholdsvis besteforeldre eller klubbvenninner kommer til middag? Svarene på slike spørsmål viser at det egentlig gis ganske få alternativer det er like utenkelig å servere kjøttkaker i brun saus i sofakroken på lørdagskvelden som det er å servere taco til besteforeldre eller Pizza Grandiosa til klubbvenninner. Studien viser også at variabler som kjønn, alder, livsfase, klasse og bosted er relativt bestemmende for folks middagspraksis.

Er det alltid snakk om en objektivering av kvinner i pornografi? Og i så tilfelle, må denne objektiveringen alltid oppleves som passiv og nedverdigende? Og gjør den kvinner til ofre? Dette er bare noen av spørsmålene denne oppgaven tar for seg ved å undersøke ulike kvinnefremstillinger i heterofil mainstream pornografi. Med utgangspunkt i dannelse av karakterengasjement, tilskuer, innlevelse og identifisering, illustrerer oppgaven at kvinner i pornografi kan oppleves som aktive, sterke og nedverdigende. / Can women in heterosexual, mainstream pornography only be understood as objectified and degraded victims? Or is it possible to understand these representations otherwise? These are just some of the questions this thesis addresses by examining different female representations in mainstream heterosexual pornography. Through character engagement, spectatorship, empathy and identification, this thesis illustrates that they may be understood as active, strong and degrading rather than degraded.