Da industrien for alvor grep tak i Norge rundt 1870 fikk skipsfarten vind i seilene. Blant de største eksportvarene var trevirke, der mengder av tremasse ble fraktet til England for bruk i papirindustrien.2 Skipsfarten var essensiell for å kunne opprettholde handel mellom landene, og for å kunne holde produksjonen av varer i gang. I perioden mellom 1820 – 1880 økte Norges handelsflåte fra 284 000 nettotonn til hele 1,5 millioner nettotonn. I spissen for skipsfartsveksten var blant annet vestlandsbyene Bergen og Stavanger.3Haugesund, som er lokalisert midt imellom Bergen og Stavanger, ble grunnlagt på fiske- og sjøfartsnæringene. Byen ligger vest i havgapet, og er kjent for sin sterke tilknytning til sildefisket. I moderne tid har næringsgrunnlaget utviklet seg til å også å gjelde industri og skipsfart, og byen har fostret mange suksessrike rederivirksomheter.4 Et av rederiene som skiller seg ut i mengden av næringsdrivende fra tidlig 1900-tall, er Brummenæs & Torgersen rederi. På en auksjon 1909 kjøper de to kvinnene ved navn Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen dampskipet D/S «Goval», og med dette starter de landets, om ikke verdens, første kvinnelige rederi. Kvinnene gjorde stor suksess som forretningsdrivende, og var på et tidspunkt det femte største rederiet i Haugesund. Men, hvordan oppfattet samfunnet i Haugesund de kvinnelige rederne? Jamstiltes de mannlige redere fra samme periode? Denne oppgaven undersøker hvordan ettermælet til fire redere er utformet. Spilte kjønn noen rolle for hvordan de framstiltes etter sin død, eller var det prestasjonene personene stod for i livet som var det viktigste?

Det har skjedd store omstillinger og moderniseringer i norsk offentlig sektor. Mange norske kommuner har innført flat organisasjonsstruktur med to mydighetsnivåer. Desentralisering av ansvar til utførernivå, myndiggjøring og sterk ledelse er sentrale trekk. Den økte effektiviseringen av helse- og omsorgstjenestene, kombinert med økt krav til resultater og rasjonalisering, har hatt negativ innvirkning på arbeidsmiljøene. Tjenesteområdene er store kvinnearbeidsplasser og behovet for oppmerksomhet rundt kvinnenes innsats i norske velferdstjenester er stort. Hensikten med studien er å få kunnskap om hvordan kvinnelige ledere av omsorgstjenestene opplever og håndterer presset mellom økonomisk knapphet og det økende behovet for offentlige velferdsoppgaver, og om hvilken betydning kjønn, tjenestens innhold og struktur, samt ledernes profesjonelle fagbakgrunn, har for ledelse. Det er gjort kvalitative intervjuer med ti kvinnelige ledere av sykehjem og hjemmetjenester i en større bykommune i Norge. Konklusjon: Hovedfunn i studien er at ledelse i to-nivåmodell er kontekstuelt betinget, og styrere og soneledere utfører ledelse forskjellig. Desentralisering av ansvar gir tilsynelatende makt og myndighet over ressurser og budsjett. Styrerne opplever å ha alle muligheter til å lykkes og opplever mestring i jobben. Sonelederne utøver ”avmektig lederskap” og har et distansert forhold til systemet oppover. Familien er en viktig støtte og grensesetter for begge ledergruppene. / There have been great readjustments and modernizations within the Norwegian public sector. Many Norwegian local authorities have implemented a flat organizational structure with 2 levels of authority. Decentralization of responsibility to level of execution, empowerment, and a strong management are key features. The increased efficiency of health- and care services, combined with increased demands for results and rationalization, have had a negative effect on the work environment. The health and care services are large female workplaces, and the need for attention around the female contribution to the Norwegian welfare sector is great. The purpose of this study is to gain knowledge about how female leaders within the welfare sector perceive and handle the pressure that arises between the lack of funds and the increase in demand for public welfare services. Furthermore, it explores the significance gender, the services’ content and structure, and professional backgrounds of the leaders affect the management. There has been done qualitative interviews with ten female leaders of caring services and institutions for elderly in a larger city municipal in Norway. Conclusion: The main findings in this study is that management in the two-level model, is contextually conditioned, and the directors and zone leaders carry out their management in different ways. The decentralization of responsibility seemingly gives power and authority over resources and the budget. Directors feel they have the opportunity to succeed and experience mastering in their work. Zone leaders perform “powerless leadership” and have a distant relationship with the higher system. Family is an important support and also sets boundaries for both of the managerial groups / <p>ISBN 978-91-85721-22-1</p>

This master's thesis explores the feminine subject in thirteen poems by the Norwegian poet Inger Hagerup (1905–1985). In the poems, the women appear as historically inferior to men. Part of this is explained by motherhood, which is described as a bodily condition that suppresses the subjectivity of the self. On the other hand, the pregnant subject becomes a symbol of Hagerup's transgressive image of women in that it distances itself from a maternal essence, an essence which Simone de Beauvoir also rejects in her philosophy. My close readings shed new light on the poems by examining the woman, her body and her eros. I will show that thematically, Hagerup performs a lyrical renewal of female eroticism. In the course of the poems, the female subjects extend themselves out of their current situation, towards transcendence. This image of women correlates with Beauvoir, even though Hagerup in one of the poems formulates gender as a role one is born into, as opposed to Beauvoir's perspective which implies that identity is created through action: one becomes a woman. I show that in Hagerup's erotic poems, the subject's body often functions as an expression of the subjectivity ́s inner will and language. In line with the thoughts of Hélène Cixous, the women's speech emerges from the corporeal, red interior. Together with the male lover however, the subjects are rarely transgressive. The subjects constantly try to formulate words and shout out their speech. At the same time, the writing process gains significance for them. Lastly, I look at Hagerup's portrayal of female artists in the portrait poems "Emily Dickinson" and "Karin Boye", where the subjects in the portraits succeed in this textual creation.

Den internasjonale Safe-Community (SC) bevegelsen vokser stadig. Denne studien setter søkelyset på de såkalte Affiliate Safe Community Support Centres (ASC) og deres rolle i bevegelsen. SC-begrepet blir behandlet både som en innovasjon og som en organisasjons- modell som utbres etter Rogers og Røviks teorier. ASCene ses på som ”forandrings-agenturer” i følge disse teoriene. Studien er en case-study i følge Yin, og dekker 9 av ialt 15 ASCer. Tre av dem har mistet sin status som ASC, seks av dem har sin status i behold. De følgende fem påstander blir studert: 1)Det er ingen forskjell i hvordan sentrene har utøvet sin rolle som årsak til at noen mister sin status og andre ikke. 2)Årsakene til at noen mister sin status ligger i interne organisasjonsmessige, personalmessige eller økonomiske forhold. 3) ASC’ene og deres oppgaver er ikke særlig godt kjent blant ”brukerne” 4)ASC’ene har et svakt eller lite bevisst forhold til det teoretiske og vitenskapelige grunnlag for spredningsprosesser 5)SC-begrepet oppfattes i liten grad som en organisasjonsmodell på linje med andre organisasjonsmodeller. Data ble samlet inn fra spørreskjemaundersøkelser, skriftlig materiale og intervju. Materialet omfatter alle ”nivåer” i SC-bevegelsen. Alle fem påstander ble styrket av materialet. Studien har ledet til følgende konklusjoner og anbefalinger som forhåpentligvis kan styrke både renommé og effektivitet i SC-bevegelsen og lette arbeidet i ASCene: Organisasjonsteori og organisasjonsspørsmål må i langt større grad settes på dagsorden i bevegelsen. Vekst og utbredelse av SC-”ideén” får for stor plass i forhold til konsolidering. Det forekommer konflikter mellom ASC-arbeidet og andre arbeidsoppgaver. Det gjelder særlig når det gjelder prioriteringen mellom forsking og arbeidet med å utbre SC-modellen. ASCene har ikke tilstrekkelig kapasitet til å følge opp veksten i SC-bevegelsen. Begge disse forhold synes hovedsakelig å bunne i mangel på finansiering og mangel på planmessig utbygging. Mangel på planmessig organisering av bevegelsen er foruroligende. Dersom det ikke blir tatt tak i denne manglende organiseringen, vil det kunne være til hinder for videre utbredelse og i verste fall virke ødeleggende for bevegelsen. Det må også pekes på kvinnenes sterke, til dels dominerende stilling / The international Safe-Community (SC) movement is steadily growing. This study highlights the so-called Affiliate Safe Community Support Centres (ASC) and their role in the movement. The concept of SC is treated as an innovation and an organisational model diffusing according to the theories of Rogers and Røvik. The ASCs are looked upon as ”change agencies” according to these theories. This is a case-study according to Yin of 9 out of 15 ASCs. Three of them have lost their status as ASC, six still have their status. The following five propositions are examined: 1.There are no differences in how the ASCs have executed their role that can explain why some have lost their status and some not. 2.The reason why some have lost their status can be explained by internal organisational, personal or economic conditions. 3.The ASCs and their tasks are not well known by the ”users”. 4.The ASCs have a weak or little conscious relations to the theoretical and scientific foundation of diffusion processes. 5.The SC-concept is to a very little degree considered as an organisational model. Data was collected from surveys and interviews with people at all ”levels” of the SC-movement as well as written material. All five propositions were strengthened by the material. The study leads to the following conclusions and recommendations which hopefully can improve the reputation and efficiency of the SC-movement and ease the work of the ASCs: The ASCs have an important role in the movement, but they are too few to serve an increasing number of SCs. The development of new ASCs should go on simultaneously with the increase of SCs. It is also necessary with a geographical distribution corresponding with the distribution of the SCs. The economy of the ASC-work has a very weak foundation, and this should be taken more seriously. There are conflicts between ASC-work and other tasks. There are no indications that certain models of internal organisation or company construction are more functional than others. Organisational matters are not considered sufficiently important. This is alarming, and may threaten the existence of the whole movement if not taken more seriously. It must be a responsibility of the WHO Collaborating Centre to bring these matters to discussion. There are few other arenas for these discussions than the regional and world-wide conferences. But in addition the institutions teaching SC-issues have a responsibility for taking up these topics in their education programmes. Women have a very strong position in the ASC. But it is not possible from this material to draw conclusions as to whether their position has influenced the priorities or choice of topics in the ASC-work. / <p>ISBN 978-9185721-08-5</p>