<p>Komponisten Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823-1874) etterlot 44 opus med originalkomposisjoner. Flertallet av verkene er for klaver solo, men opuslisten inneholder også en relativt omfattende kammermusikkproduksjon og to klaverkonserter. Selv om Tellefsen i sin levetid var internasjonalt kjent, ble han relativt fort glemt etter sin død i 1874. Tellefsen var en av de første komponister som integrerte elementer fra norsk folkemusikk i kunstmusikken på en seriøs måte, men musikken hans aldri blitt del av noe fast konsertrepertoar og er inntil i dag ikke videre kjent utenfor en gruppe av spesielt interesserte.</p>

Komponisten Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823-1874) etterlot 44 opus med originalkomposisjoner. Flertallet av verkene er for klaver solo, men opuslisten inneholder også en relativt omfattende kammermusikkproduksjon og to klaverkonserter. Selv om Tellefsen i sin levetid var internasjonalt kjent, ble han relativt fort glemt etter sin død i 1874. Tellefsen var en av de første komponister som integrerte elementer fra norsk folkemusikk i kunstmusikken på en seriøs måte, men musikken hans aldri blitt del av noe fast konsertrepertoar og er inntil i dag ikke videre kjent utenfor en gruppe av spesielt interesserte.

<p>Avhandlingen dreier seg om musikere og musikkliv i Bergen fra midten av 1700-tallet til ca. 1830. I europeisk musikkliv var dette en periode med store endringer. Hensikten er å studere denne brytningstiden i Bergen med utgangspunkt i de tradisjonsrike stadsmusikant-, organistog kantorembetene og de nye institusjonene: det harmoniske og dramatiske selskap. Fordi musikken spilte en viktig rolle i sistnevnte vil også dette ble trukket inn i undersøkelsen. Det handler på den ene siden om en gruppe såkalte Kjendere, et fåtall profesjonelle musikere, hvorav de fleste var utlendinger, og på den andre siden en gruppe Liebhabere eller Dilettanter, dvs. amatørene i det harmoniske og dramatiske selskap. Til kjennerne hørte også reisende musikere som avla byen kortere eller lengre besøk, og som bidro sterkt til fremveksten av offentlige konserter i byen.</p>

Avhandlingen dreier seg om musikere og musikkliv i Bergen fra midten av 1700-tallet til ca. 1830. I europeisk musikkliv var dette en periode med store endringer. Hensikten er å studere denne brytningstiden i Bergen med utgangspunkt i de tradisjonsrike stadsmusikant-, organistog kantorembetene og de nye institusjonene: det harmoniske og dramatiske selskap. Fordi musikken spilte en viktig rolle i sistnevnte vil også dette ble trukket inn i undersøkelsen. Det handler på den ene siden om en gruppe såkalte Kjendere, et fåtall profesjonelle musikere, hvorav de fleste var utlendinger, og på den andre siden en gruppe Liebhabere eller Dilettanter, dvs. amatørene i det harmoniske og dramatiske selskap. Til kjennerne hørte også reisende musikere som avla byen kortere eller lengre besøk, og som bidro sterkt til fremveksten av offentlige konserter i byen.

Jeg har i denne bacheloroppgaven valgt å fordype meg i den russiske komponisten Pjotr Iljitsj Tsjajkovskijs liv og virke, hans kulturelle bakgrunn og den musikkhistoriske epoken han levde i. Jeg valgte to av hans verker, hans "Romanse nr. 6 op. 6 Nur wer die Sehnsucht kennt" og "Souvenir de Florence op 70." Målet var å finne ut om musikalske tolkning ville endres etter en inngående studie i komponistens liv. Som et resultat av studien så jeg på verkene i et annet lys, og jeg spilte dem også annerledes. Dypdykket gjorde at jeg innlemmet flere nye konkrete elementer i min tolkning. Jeg tror også jeg har funnet metoder for å gjøre slik bakgrunnskunnskap om til noe "musikalsk klingende". / This bachelor thesis aims at giving me a deepened awareness in the interpretation of the music of P. I Tchaikovsky (1840-1893), with his cultural background and the music his- torical epoch in which he lived. I have focused on two of his works: “Nur wer die Sehnsucht kennt op. 6” and ”Souvenir de Florence, op 70”. My main goal was to see if div- ing more deeply into Tchaikovsky`s life and history would have an impact on my musical interpretation. As a result of this study, I made several changes in my interpretation. I also see both the composer and his musical works in a different light. As a bonus, I found some methods to use when transferring this kind of background knowledge into “sound- ing music”.