Hvordan bli en god musikklærer? Hvilke forventninger og krav møter grunnskolens kommende musikklærere? Denne oppgaven belyser sider ved den musikkfaglige diskurs hvor forventninger og krav til musikklæreren presenteres. Dette blir hovedsakelig gjort gjennom å trekke frem teoriene til tre musikkpedagogiske grunnlagstenkere, drøfte to offentlige dokument, og presentere en kasusstudie som ble gjennomført i musikktimene ved en norsk lærerutdanning. Observasjonene ved lærerutdanningen, samt intervju med to studenter og én faglærer, danner grunnlaget for å inkludere praksisfeltet der studentene forberedes til å bli musikklærere. Musikkfaget er alltid i endring. En god musikklærer forholder seg til endringene, jobber ut fra fagets egne premisser, inspirerer elevene, styrker fagets status og gjør en forskjell. Ved å sette seg inn i musikkfagets diskurs, interessere seg utviklingen og forskningen i faget, vil læreren lettere kunne gjøre undervisningen aktuell i sin samtid. Å få læreren engasjert i den musikkfaglige diskurs kan skje gjennom en introduksjon til denne i lærerutdanningen, en introduksjon som kan legge grunnlaget for videre refleksjoner omkring og utvikling av god musikkundervisning.

Oppgaven omhandler musikkens rolle og funksjon i en krisesituasjon, og hvordan dette viser seg gjennom musikk som uttrykk, og musikk som terapi og bearbeiding. Det er tatt utgangspunkt i terrorangrepene mot Oslo og Utøya 22. juli 2011 som case-studie, og menneskers oppfatning av musikkens rolle og funksjon i denne konteksten.

<p>Komponisten Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823-1874) etterlot 44 opus med originalkomposisjoner. Flertallet av verkene er for klaver solo, men opuslisten inneholder også en relativt omfattende kammermusikkproduksjon og to klaverkonserter. Selv om Tellefsen i sin levetid var internasjonalt kjent, ble han relativt fort glemt etter sin død i 1874. Tellefsen var en av de første komponister som integrerte elementer fra norsk folkemusikk i kunstmusikken på en seriøs måte, men musikken hans aldri blitt del av noe fast konsertrepertoar og er inntil i dag ikke videre kjent utenfor en gruppe av spesielt interesserte.</p>

Komponisten Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823-1874) etterlot 44 opus med originalkomposisjoner. Flertallet av verkene er for klaver solo, men opuslisten inneholder også en relativt omfattende kammermusikkproduksjon og to klaverkonserter. Selv om Tellefsen i sin levetid var internasjonalt kjent, ble han relativt fort glemt etter sin død i 1874. Tellefsen var en av de første komponister som integrerte elementer fra norsk folkemusikk i kunstmusikken på en seriøs måte, men musikken hans aldri blitt del av noe fast konsertrepertoar og er inntil i dag ikke videre kjent utenfor en gruppe av spesielt interesserte.

Dette er en mastergrad i komposisjon. Det er en samling kompositoriske verk. / <p>Oppgaven har vedlegg som mangler i digital versjon, og kan framstå som ufullstendig uten dette. Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket for utlån av komplett oppgave.</p>

<p>Avhandlingen dreier seg om musikere og musikkliv i Bergen fra midten av 1700-tallet til ca. 1830. I europeisk musikkliv var dette en periode med store endringer. Hensikten er å studere denne brytningstiden i Bergen med utgangspunkt i de tradisjonsrike stadsmusikant-, organistog kantorembetene og de nye institusjonene: det harmoniske og dramatiske selskap. Fordi musikken spilte en viktig rolle i sistnevnte vil også dette ble trukket inn i undersøkelsen. Det handler på den ene siden om en gruppe såkalte Kjendere, et fåtall profesjonelle musikere, hvorav de fleste var utlendinger, og på den andre siden en gruppe Liebhabere eller Dilettanter, dvs. amatørene i det harmoniske og dramatiske selskap. Til kjennerne hørte også reisende musikere som avla byen kortere eller lengre besøk, og som bidro sterkt til fremveksten av offentlige konserter i byen.</p>

Avhandlingen dreier seg om musikere og musikkliv i Bergen fra midten av 1700-tallet til ca. 1830. I europeisk musikkliv var dette en periode med store endringer. Hensikten er å studere denne brytningstiden i Bergen med utgangspunkt i de tradisjonsrike stadsmusikant-, organistog kantorembetene og de nye institusjonene: det harmoniske og dramatiske selskap. Fordi musikken spilte en viktig rolle i sistnevnte vil også dette ble trukket inn i undersøkelsen. Det handler på den ene siden om en gruppe såkalte Kjendere, et fåtall profesjonelle musikere, hvorav de fleste var utlendinger, og på den andre siden en gruppe Liebhabere eller Dilettanter, dvs. amatørene i det harmoniske og dramatiske selskap. Til kjennerne hørte også reisende musikere som avla byen kortere eller lengre besøk, og som bidro sterkt til fremveksten av offentlige konserter i byen.

No description available.

Hovedproblemstillinga i denne undersøkelsen er ” Hvordan oppfatter musikk- og kulturskolelærerne den stille eleven og hvordan legger de opp gruppeundervisningen for å nå denne typen elever i gruppesituasjoner?” For å finne svar på dette brukte jeg kvalitativt forskningsintervju som metode. Fem strykelærere med minimum ti års fartstid og med erfaring fra både individuell- og gruppeundervisning har deltatt. Disse ble håndplukket fra mitt kontaktnett. Resultatet av undersøkelsen viser at lærerne ser på den stille eleven som en som ikke sier så mye og er veldig forsiktig. Utover dette kan det se veldig ulikt ut. For å nå den stille eleven kom det fram at det er viktig å arbeide med hele gruppa for å skape en fellesskapsfølelse, og at de som lærere ser og bekrefter elevene. I diskusjonen har jeg med utgangspunkt i teorier om gruppeprosesser og lederskap, diskutert hvilken betydning musikkundervisning i gruppe og hvilken rolle læreren har i forhold til den stille elevens atferd. / The main question in this survey is "What are experienced music and art teachers’ opinions on the quiet learner, and how do they reach this group of students in group teaching?" To answer this, I used qualitative interviews. Five string teachers with a minimum of ten years of experience and with experience in both individual and group teaching participated. The teachers were handpicked from my contacts. The results of the survey show that teachers see the quiet student as a person who does not say much, and is very careful. Beyond this, every quiet student can look very different. To reach the quiet student, it became apparent that it is important to create a group atmosphere, and that the teachers see and acknowledge the students. During the discussion, I have raised the importance of group teaching in music and the vital part the teacher plays, in relation to the development of quiet students, based on theories about group processes and leadership.

The thesis explores the function of musical pauses in the context of film music. What is a musical pause? When and why have they been employed in the history of western classical music? Would there be other or additional reasons for utilizing pauses when applied to film music? Through analysis of select movies the thesis unveils to what extent musical pauses are used in each film, and discusses how these pauses impact the audiences understanding of the movies’ narrative. Pauses are an entity of music not often discussed, not even among musicians. While there exists a body of research that states the importance of pauses in western art music, there seems to be little mention of it in literature on film music. Yet, as will be explored in this thesis, musical pauses have the potential of enhancing as well as altering a films narrative in both efficient and musically meaningful ways. However, for musical pauses to be effective in film music, they need not only to be recognized by the composer, but their function must also be brought to the attention of the films director, editor and sound designer.