Det er i dagens helsepolitikk et økende fokus på å styrke pasientsikkerheten i helsetjenesten, og implementering av prinsipper for høyt reliable organisasjoner i disse tjenestene har blitt sett på som et virkemiddel for å redusere pasientskader. Dette er på bakgrunn av at høyt reliable organisasjoner er organisert ut i fra et sikkerhetssystem som gjør de svært gode på å håndtere og forebygge feil og ulykker. Det fokuseres også på viktigheten av gode teamprosesser for å øke sikkerheten i disse tjenestene, samtidig som at teamarbeid blir sett på som et nøkkelprinsipp for høy reliabilitet. Det er likevel lite forskning på sammenhengen mellom teamarbeid, høy reliabilitet og feil, noe som dannet utgangspunktet for denne studien. Det har her blitt testet hvordan et fokus på gode teamprosesser, og prinsipper for høy reliabilitet kan bidra til å redusere feil i ambulansetjenesten, som er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Resultatene viser at både høy reliabilitet og gode teamprosesser bidrar til å redusere feil, samtidig som det har blitt testet hvordan teamarbeid og høy reliabilitet henger sammen. Gode teamprosesser viser seg å føre til høy reliabilitet, og på denne måten påvirke feil gjennom å fordre reliabel atferd. Ved å teste ulike teamkomponenter opp i mot prinsippene for høy reliabilitet danner studien også et utgangspunkt for hvordan teamtrening kan basere seg på en reliabel oppbygning, og dermed implementeres i tjenesten.

No description available.

No description available.

Denne oppgaven ble utformet etter et opphold som studentpraktikant ved generalkonsulatet i New York. Jeg ønsket å få en bedre forståelse av norsk utenrikspolitikk, regjeringens internasjonale kulturinnsats, og forstå hvorfor GKNY opererer med prioriterte kulturfelt. Selve bakteppet for problemstillingen ble: Er internasjonal kulturinnsats til for norgesprofileringen eller for kunstens skyld? Målet med oppgaven har vært å gi et bilde av internasjonal kulturinnsats ved to sentrale utenriksstasjoner og drøfte forskjeller og likheter ved å sammenligne generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Oppgaven gir derfor et innblikk i måten utenriksstasjoner arbeider i forhold til Kulturløftene, Meld. St. 19, forvalterorganisasjonene og overordnede målsettinger i UD. I Kapittel 2 blir det gjort rede for Kulturløftene og Meld. St. 19 – Regjeringens Internasjonale Kulturinnsats (2013). Kapittel 3 blir det undersøkt halvårs- og enkeltrapporter samt aktivitetskalenderne fra generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Referatene og analysen drøfter likheter og forskjeller mellom hvordan de to stasjonene arbeider, viser prioriteringer, generelle oppfatninger og gjennomføringer innen internasjonalt kulturarbeid. Kapittel 4 består av intervjuer med ansatte ved generalkonsulatet i New York og ambassaden i Berlin. Her går oppgaven videre inn i en analyse av intervjuene, og diskuterer de enkelte tjenestemenns holdninger rundt internasjonal kulturinnsats i forhold til halvårs- og enkeltrapportene få en bedre forståelse av hvordan utenriksstasjoner arbeider med feltet. Kapittel 5 diskuterer erfaringer, holdninger og tendenser i forhold til relevant teori som allerede har blitt gjort på feltet. Her diskuteres enkelte tjenestemenns- og forvalterorganisasjonenes rolle i utenrikskulturelt arbeid, og ideologier som spiller inn på arbeidet med internasjonal kulturinnsats. Oppgaven gir et innblikk i hvordan to utenriksstasjoner arbeider med internasjonal kulturinnsats. Hvilke prioriteringer som blir gjort på kulturfelt og hvilke arrangementer som blir støttet er viktige faktorer i oppgaven, hvis hovedmål er å svare på hva og hvem norsk kulturdiplomati først og fremst er for.