Denne studien er en kvalitativ intervjustudie hvor jeg ser på hvordan skolerådgivere møter elever med dypere spørsmål i livet. Jeg har valgt en fenomenologisk inspirert metode for å få frem opplevelsene og erfaringene til informantene mine. Funnene i datamaterialet mitt resulterte i tre hovedkategorier;De unge – i samfunnet, Møter med ungdom og Tiden vår. Hver av disse kategoriene har også tre underkategorier. Ut fra disse kategoriene har jeg drøftet tre emner som jeg ser på som særlig sentrale opp mot problemstillingen min; Psykiske lidelser som vikarierende for mening, Hva betyr det å akseptere? Og  Verdiene i samfunnet . Målet har vært å belyse en tematikk som jeg opplever at i liten grad er tema i diskusjonen om hva skole generelt og skolerådgivning spesielt skal være. Studien min vil ikke kunne gi et fullstendig bilde av hvordan skolerådgivere møter elever med eksistensielle spørsmål og store livsspørsmål. Likevel håper jeg at den kan vise noen viktige aspekter i en større diskusjon om skolerådgiving. / This study is a qualitative interview study where I address how school councilors deal with pupils’ deeper questions of life. I have chosen a phenomenological inspired method to examine the experiences of the school councilors. Examination of the data resulted in three main categories: Youth – in the society, Interactions with youth, and Our time. Each of these categories has a further three subcategories. Based on this set of categories I have discussed three subjects which are of particular interest with regards to my thesis statement: Psychological suffering as a substitute for meaning, What does positive regards means? and Values in the society. The objective has been to shed some light on a subject matter that plays a minor role in the overall discussion on what the school, and particularly school counseling, should be. This study will not be able to give a render a complete picture of how school councilors interact with pupils on existential and life deciding questions. Nonetheless, I hope it can serve to illustrate some important aspects in the larger discussion on school counseling.

Eit viktig område av språkvitskapen tar føre seg korleis born lærer språk. Denne masteroppgåva ser konkret på korleis tre norske born tileignar seg funksjonelle kategoriar, meir spesifikt hjelpeverb, negasjon, topikalisering, kv-spørsmål og underordning. To av hypotesane som er nytta for å undersøke dette er framhaldshypotesen og modningshypotesen. Ut frå båe er det utkrystallisert relativt generelle prediksjonar om syntaktisk språkutvikling, og i denne oppgåva er hypotesane primært nytta til å sjå om språkutviklinga til dei tre informantane er lineær eller ikkje lineær, altså i kva rekkefølgje den syntaktiske strukturen kjem til uttrykk gjennom språket deira over tid. Oppgåva har eit spesielt fokus på C-domenet, og analyseverktøyet som er nytta for å undersøke dette er ein hypotese om det sårbare C-domenet og ein syntaktisk modell av ein splitta CP. Datagrunnlaget som er nytta for å undersøke det ovannemnde er transkripsjonar av nyinnsamla opptak av spontan tale frå tre norske jenter i alderen 24 til 31 månader. Opptaka er gjorde med jamne mellomrom i eit halvt år. Den språkutviklinga ein finn i dataa som ligg til grunn for oppgåva, gir ikkje eintydig støtte til nokon av dei tre nemnde hypotesane, men ulike element av funna passar med delar av hypotesane. Spesielt syner linearitet seg å vere eit komplekst tema fordi setningsstrukturen på éi side ikkje ser ut til å utvikle seg trinnvis frå botnen og opp, men på ei anna side syner det ein kan kalle eit stabilitetsproblem, der dei høgaste delane av strukturen oftare er ikkje målspråklike enn dei lågare delane. I denne oppgåva vert dette skildra som at setningsstrukturen har meir og mindre stabile komponentar.